Gjødsling og næringsstoffer

Forfatter: Gerd Guren, Norsk Landbruksrådgivning, Arne Gillund, NORGRO og Ingunn M. Vågan, Bioforsk

Næringsbehov
Løk inneholder omtrent 1,8 kg N, 0,35 kg P og 2 kg K pr. tonn avling. Ei løkavling på 4000 kg ut av jordet fører altså bort 7,2 kg N, 1,4 kg P og 8 kg K pr. daa. En må som regel tilføre mer enn det som tas ut i avlinga. Dette gjelder særlig for fosfor.

Delgjødsling

Nitrogengjødsla (og kaliumgjødsla) kan gjerne deles, men siste delgjødsling bør ikke gis seinere enn siste del av juni. Alt fosfor bør gis i grunngjødslinga.

Ved delgjødsling i sesongen: vær nøye med innstilling og bruk av sprederen slik at gjødsla i minst mulig grad skader bladverket (kan gi inngangsport for sjukdommer).
Gjødslingsteknikk

Gjødsla kan tilføres som breigjødsling, bedgjødsling eller som stripegjødsling. Mange kombinerer nå bedgjødsling og stripegjødsling ved grunngjødslinga og gir delgjødslinga i sesongen som breigjødsling. Da legges f. eks. fosforet som stripegjødsling og Fullgjødsel som bedgjødsling samtidig med setting i en og samme arbeidsoperasjon. I stripegjødslinga tilstrebes å legge fosforet 5 cm nedenfor og 5 cm til siden for løken, det må da være en nedføringskanal pr.rad. I bedgjødslinga brukes gjerne 6 nedføringskanaler som fordeler denne gjødsla jevnt i bedet.

 

Næringsstoffer

Nitrogen
Anbefalt norm for nitrogen til løk er 8-15 kg nitrogen pr. daa, men mengden må tilpasses jordtype, moldinnhold i jorda og forgrøde. Behovet for tilføring av nitrogen er ellers avhengig av nedbør/utvasking og forhold for mineralisering av N. En må også ta hensyn til at løk har grunt rotsystem, og ikke er i stand til å nytte forgrødeverdier fullt ut. Det er derfor en fordel å gi bare deler av nitrogenet i grunngjødslinga. Nitrogen må heller ikke gis for seint i sesongen. Dette kan gi utsatt modning, utsatt høsting, ”grov” løk, skallsprekk og ”delte” skall. For frodig vekst øker også mulighet for mer sjukdommer/bakterier. På motsatt side kan nitrogenmangel føre til for tidlig løkdanning og dermed lav avling. I enkelte forsøk er det funnet at høy nitrogengjødsling har ført til dårligere lagringsevne, men ikke i de fleste. Løk som skal langtidslagres bør gjødsles med moderate mengder nitrogen. Plantetallet pr. daa har ikke påvirket nitrogenbehovet i norske forsøk. Radgjødsling med nitrogen er lite undersøkt.

Fosfor

Fra fosforforsøk ved Bioforsk
Fra fosforforsøk ved Bioforsk

Normal fosforgjødsling til løk har i mange år vært 4-6 kg fosfor pr. daa. I eldre norske forsøk har det generelt vært dårlig sammenheng mellom innhold av P-Al i jorda og utslag for fosforgjødsling. Men det har likevel sjelden vært utslag for mer enn 6 kg P i de fleste eldre forsøk. Nyere fosforforsøk og praksis viser at det er grunnlag for å justere og differensiere gjødslingen med fosfor noe. Ved brei/bedgjødsling kan 3,5-5 kg fosfor være en aktuell norm (avhengig av P-Al – tall i jorda). Stripegjødsling med fosfor har gitt fordeler sammenliknet med breigjødsling i de nyere forsøka, og ved denne tilføringsmåten kan normen ligge rundt 3-4 kg (avhengig av P-Al). Generelt gir god fosfortilgang økt løkstørrelse. Men god jordstruktur og dermed god rotutvikling er meget avgjørende for å få tak i fosforet i jorda. Kald, tett og vanskelig jord i første del av vekstsesongen er uheldig og gir dårlig fosforopptak som kan gi store utslag.

I forsøk med fosforgjødsling har man ikke sett at fosfor påvirker lagringsevnen i Norge.I forsøk med fosforgjødsling har man ikke sett at fosfor påvirker lagringsevnen i Norge.

Kalium

Løk har behov for 10 – 12 kg kalium pr. daa, og normen må justeres i henhold til jordart og kaliuminnhold i jorda. Norske forsøk har ikke vist meravling for kaliumgjødsel bortsett fra 1 felt på kaliumfattig sandjord. Det er ikke påvist virkning av kalium på lagringsevnen av løk i norske forsøk.

Øvrige næringsstoffer

Det er ikke undersøkt i norske forsøk betydning av andre næringsstoffer som kalsium, svovel, magnesium og mikronæringsstoffer. I Danmark blir det anbefalt å gi 2-4 kg svovel pr. daa til såløk. Ved bruk av norsk fullgjødsel tilføres rikelig med svovel. Vær obs på eventuell magnesiummangel ved sterk kaliumgjødsel og lett sandjord. Ved høy pH på spesielle jordarter (mye luft i jorda) kan mangel av visse næringsstoffer som mangan bli et problem.

Svovel er en vesentlig bestanddel av de stoffene som gir løken sin spesielle lukt og smak, og som får tårene til å renne når løken kuttes eller tygges i. Ved produksjon av mild/søt løk bør man derfor dyrke på jord med lavt svovelinnhold og bruke gjødseltyper med lite svovel.

Biologi | Innholdsstoffer og helse | Planlegging | Løk-sorter | Jord | Gjødsling og næringsstoffer | Dyrkingsmåte | Økologisk | Ugress, sjukdommer og skadedyr | Høsting av løk | Tørking og lagring | Kvalitet |