Innholdsstoffer og helse

Forfatter: Ingunn M. Vågen, Bioforsk

 

Mange studier har vist at høyt inntak av løk gir redusert forekomst av en rekke sykdommer. Løk reduserer risikofaktorene for hjerte-karsykdom, reduserer forekomst av kreft, og reduserer betennelsesrespons i kroppen. Løk har også antidiabetiske og antibiotiske egenskaper, og motvirker sopp. Det er tre hovedgrupper av stoff som bidrar til løkens helsebringende virkning: Flavonoider, fruktaner (fruktooligosakkarider/FOS) og en gruppe svovelholdige forbindelser som kalles alk(en)yl cystein sulfoksider (ASCO). Løk er også en god kilde til C-vitamin, kalium, folsyre, kalsium, jern og fiber. På bakgrunn av dette bør det være belegg for å hevde at en god økning av løkforbruket i Norge vil være svært positivt for folkehelsa.

Flavonoider
Flavonoider er en gruppe antioksidanter, og omfatter blant annet ulike former for quercetin som finnes i større eller mindre mengder i all slags løk, og anthocyaner som finnes i rødløk. Løk er en av våre beste kostkilder til flavonoider, ved siden av te og epler. Flavonoidene motvirker ’klumping’ av blodet og reduserer dermed risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, reduserer nivået av triglyserider i blodet, og har også krefthemmende virkning.

Fruktan
Fruktaner, som også kalles fruktfiber, er løkens lagringskarbohydrat. De smaker søtt, men gir ikke blodsukkerøkning siden de ikke spaltes før de kommer til tykktarmen. Fruktaner stimulerer de ’gode’ tarmbakteriene på bekostning av uheldige bakterietyper, og bidrar til god tarmhelse og forebygging av kreft. De bidrar også til å redusere kolesterol og blodsukker, og har antidiabetisk virkning. Og som om ikke det var nok, hevdes det også at fruktaner stimulerer opptaket av kalsium i kroppen, og dermed kan være med på å forebygge benskjørhet.

Svovelforbindelser
Alk(en)yl cystein sulfoksider er stoffene som bidrar til løkens karakteristiske lukt og smak. Balansen mellom de ulike typene svovelforbindelser gjør at ulike sorter og typer av løk varierer i smak. Disse svovelforbindelsene får også mye av æren for løkens forebyggende virkning mot hjerte-kar-sykdommer, og løkens anti-astmatiske, betennelseshemmende og bakteriehemmende effekt.

Kilder

Desjardins, Y. 2008. Onion as a neutraceutical and functional food. Chronica Horticulturae. 48(2): 8-14.
Slimestad, R., T. Fossen og I.M. Vågen. 2007. Onions – a source of unique dietary flavonoids. Journal of Agricultural and Food Chemistry. 55:10067-10080.

 

Biologi | Innholdsstoffer og helse | Planlegging | Løk-sorter | Jord | Gjødsling og næringsstoffer | Dyrkingsmåte | Økologisk | Ugress, sjukdommer og skadedyr | Høsting av løk | Tørking og lagring | Kvalitet |