Løk-sorter

Forfatter: Gerd Guren, Norsk Landbruksrådgivning og Arne Gullund, NORGRO

Det er stort sett bare hybridsorter av typen Rijnsburger som vi bruker som gul og rød kepaløk i dag. Testing/ utprøving av sorter gjøres av Norsk Landbruksrådgivning i samarbeid med frøfirmaene. Sortene som er i handelen er valgt ut på grunnlag av avling og kvalitet. Det er likevel noe forskjell på sortene. Det er viktig å ta hensyn til anvendelsesmåte (tidlig, bunting, direkte levering etter tørking eller lagring). Sortene har ulik tidlighet, halstykkelse, rotmasse, skallkvalitet, styrke mot groing på lager og resistens mot skadegjørere. (Det er nå for eksempel sorter med resistens mot løkbladskimmel). Ta kontakt med din lokale rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving og frøfirma for diskusjon av sorter og tilgjengelighet av ulike sorter som stikkløk.

 

 

 

Setteløk

Setteløk Foto: Olav Brataas
Setteløk Foto: Olav Brataas

Setteløk eller stikkløk er små løk i størrelser fra 10-25 mm i diameter som blir spesialdyrket for bruk til matløkproduksjon året etter.

Setteløk forenkler produksjonen av matløk og er en relativt billig og rasjonell produksjonsmåte.

Setteløk leveres vanligvis i tre sorteringer:        Nr. 2   21-23.mm

                                                                    Nr. 3   15-21 mm

                                                                    Nr. 4   12-15 mm

Det kan også brukes løk under 12 mm. 8-12 mm er vanlig i Holland. Den små setteløken har lengre veksttid og gir vanligvis mindre avling og derfor bruker vi sjelden den minste løken i Norge.

Størrelsen på setteløken har stor innvirkning på voksekraft og avlingspotensial. Den store setteløken har flere blad ferdigdannet, og det blir tidlig ei stor plante som gir tidlig ferdig løk. Derfor betyr størrelsen på setteløken ofte mer enn sort når det handler om tidlig produksjon. Ulempen med stor setteløk er at den går lettere i stokk, og det er en del av den store setteløken som har 2 vekstpunkt og derfor deler seg. Dette vil reduser tidligheten. Diameteren og volumet på løken sier noe om mengden ’doble’. På grunn av dette har vi de senere år vanligvis ikke brukt setteløk større enn 23 mm. I størrelse nr. 2 (21-23mm), vil en i gjennomsnitt ha 10-20% med delte løk.

For å hindre stokkløping i løkåret er all norsk setteløk varmebehandlet. Dette sammen med at sortene er sterke imot stokk, sikrer at det svært sjelden blir problem. Likevel må en huske på at setting av store størrelser for tidlig på våren uten å bruke plast, vil i enkelte år kunne føre til stokkløpning. Den små løken (nr. 4) vil aldri rekke å gå i stokk. Den kan settes tidlig uten problemer.

Gul kepaløk

Sortene vi dyrker i Norge er tilpasset vår ekstra lange dag. Gjennom mange år har vi sett at sorter av Rijnsburger-type er de som er best tilpasset våre dyrkingsforhold og våre krav til sortegenskaper. Tidligere var dette utvalg av Rijnsburger (åpenpollinerte sorter). I dag er de fleste sortene vi bruker F1-hybrider.

Sorter gul løk

SUMMIT F1
Tidlig Rijnsburger med en meget rund og fin løkform. Tynn hals og meget god skallkvalitet. Summit er grotreg, og egner seg godt til langtidslagring.  Meget sterk imot stokkløping! Allroundsort!

HYTECH F1
Hovedsort. Rund til flatrund, jevn og pen Rijnsburger, middels tidlig. Kraftigvoksende sort med god skallkvalitet og lagringsevne.

WELLINGTON F1
Tidlig Rijnsburger-type for lagring. Kraftig og rasktvoksende. God til både tidlig produksjon og lagring. Meget godt skall.

HYLINE F1
Litt rundere Hytech-type. Kraftigvoksende, men med god lagringsevne og  skallkvalitet

HYPARK F1
Tidlig Hytech type med jevn fin rund form og stor avling. God skallkvalitet og lagring.

Rødløk

Rødløk Foto: Ingunn M. Vågen, Bioforsk
Rødløk Foto: Ingunn M. Vågen, Bioforsk

Sortene av rødløk er også av Rijnsburger type. For rødløk er det også viktig med gode dyrkingsegenskaper og lagring. I tillegg er fargen viktig. Intens rødfarge på ytterskallene er et viktig kriterium.

Det er i prinsippet liten forskjell på dyrking av rød og gul kepaløk, men rødløk gir under ellers like forhold, mindre avling enn gul løk. Rødløk er mer krevende til dyrkingsforhold. Bl.a vil den lettere få avvikende form ved for kraftig vekst og ved for dyp setting. Rødløk er også generelt svakere imot skader av ugrasmidler, og sortene vi har hatt så langt er svakere mot råte og har dårligere lagringsevne.

Sorter rødløk

RED BARON
Tidlig-middelstidlig sort, med noe varierende lagringsresultater, men likevel stabil.Rund-flatrund form og sterk rødfarge.

HYRED F1
Jevnere og penere og litt rundere enn Red Baron. Den har også bedre langtids-holdbarhet. For lagring.

RED TIDE F1 v
Tidlig, rask kraftigvoksende sort. Kan beskrives som en Red Baron F1-hybrid type. Stikkløk til ’store forsøk. ’

RED SPARK F1
Dette er også en Red Baron hybrid. Løken er jevnere i form og størrelse, men noe variabel mellom år.

RED RAY F1
Ny Hyred/ Red Baron type med bedre rotsystem enn Hyred. Den har god rød farge og rund og fin i form. Skal være god til lagring.

RETANO ( NIZ 37-61)
Meget lovende rødløk med intens fin rødfarge. Rund og fin form og rel. tynn hals. Ser også ut til å komme bra ut avlingsmessig. Vi avventer lagrings resultater. Stikkløk kun til ’store forsøk’

Sjalottløk

Sjalottløk
Sjalottløk

Tidligere var sjalottløk kun dyrket fra setteløk. Rundt 1990 ble det utviklet sorter som kan dyrkes direkte fra frø, altså direkte sådd sjalottløk. Dette er den vanlige produksjonsmåten i Norge i dag. Det er også mulig med setteløk, men det vegetative materialet som er tilgjengelig fra import gir stor risiko for virus og sjukdommer. Ved direkte såing har sjalott blitt en sunn og god løk kultur i Norge! Frøet er meget kostbart, slik at setteløk fra disse sortene er lite aktuelt.

Sortene som er mest brukt har en utpreget avlang form og en rødbrun farge. Dette er sortskriteriet som omsetningen legger og sortimentet tilpasses deretter. Det snakkes også om ’banansjalott’. Dette er en avlang eller langstrakt løk som ikke botanisk sett er en sjalottløk. I Frankrike kalles banansjalott for escallion.

Sjalottløken gir mindre løkstørrelse enn vanlig løk, normal handelsvare er 30-40 mm i diameter. Det betyr at ved såing av sjalott brukes betydelig høyere plantetall enn vanlig kepaløk. For øvrig er dyrkingsmetoden lik annen sådd løk.

Sorter av sjalottløk
CONSERVOR F1
Hovedsort. Avlang fin form med relativt god avslutning.  Brunrød skallfarge. Litt seinere enn Ambition. God holdbarhet på lager.

PICADOR F1
Alternativ til Conservor. Litt mindre avlang. Like fin farge og holdbarhet

AMBITION F1
Rødbrun og relativt tidlig. Rund – høyrund form, med god jevnhet. Sterk mot stokk. God lagringsevne

PRISMA F1
Intens rød sjalott som er ganske rund i form. Relativt tidlig.

Mild løk

Mildløk, eller søtløk som den kalles de fleste steder i verden, har etterhvert blitt veldig populær i mange land. Mildløk er en type kepaløk som har mindre skarpe smaksstoffer enn vanlig kepaløk. Den oppleves dermed som mildere og søtere, og passer godt til å spises rå. De milde løktypene har som regel lavere tørrstoffinnhold og mindre lagringskarbohydrat (fruktan) enn de vanlige kepaløksortene vi bruker, og har derfor også begrenset lagringsevne.

Skarphet eller sterk smak i løk skyldes ulike organiske svovelforbindelser som frigis når løkvevet ødelegges, f.eks når det kuttes eller tygges.

Mange av de skarpe smaksstoffene er flyktige, og derfor vanskelige å måle. Stoffet pyruvat dannes i like store mengder som de skarpe smaksstoffene, og måling av pyruvatinnholdet er derfor en god måte å tallfeste hvor sterk løken er. Pyruvatinnholdet i ulike løktyper vil vanligvis ligge et sted mellom 2 og 12 µmol/g friskvekt. I mange land er 5 µmol/g satt som maksimalt nivå av pyruvat for at løken skal kunne markedsføres som søtløk.

Skarphet i løk er først og fremst genetisk bestemt, dvs at sortsvalget er helt avgjørende. Men, i tillegg er både jord, gjødsling og dyrkingsteknikk viktig for å oppnå mild nok løk. Det er spesielt viktig at produksjonene skjer på jord med naturlig lavt innhold av svovel, og at det brukes svovelfri gjødsel.

Salatløk

Salatløk
Salatløk

Salatløk er en type mild løk som er ekstra stor. Den har lavt tørrstoffinnhold, og mild og søtlig smak. I Norge er det sorten Exhibition som dyrkes som salatløk. Salatløken egner seg ikke spesielt godt til tørking og lagring, og omsettes i Norge mest som fersk løk, gjerne med stengel og litt av bladplatene på, som på bildet til høyre. Derfor er salatløk tilgjengelig i handelen bare noen få måneder av året, fra sensommeren til ut på høsten.

 

 

 

 

 

Andre løktyper

Ulike løktyper
Ulike løktyper

Løk finnes i et vell av former, farger, størrelser og smaker. Det som selges i norske grønnsakdisker er bare en bitteliten del av det store mangfoldet av løk som finnes i verden. Ikke alle løktyper egner seg for dyrking i Norge pga daglengde, temperatur eller andre klimaforhold, men vi kunne likevel lett utvidet sortimentet til å omfatte flere løktyper hvis det var interesse i markedet for det.

 

 

 

 

 

Biologi | Innholdsstoffer og helse | Planlegging | Løk-sorter | Jord | Gjødsling og næringsstoffer | Dyrkingsmåte | Økologisk | Ugress, sjukdommer og skadedyr | Høsting av løk | Tørking og lagring | Kvalitet |