Ugress, sjukdommer og skadedyr

Forfattere: Gerd Guren, Norsk Landbruksrådgivning og Arne Gillund, NORGRO

Flerårig ugras bekjempes i årene før løkåret, eksempelvis i korn og potet. I tillegg bør pløyinga utføres med presisjon; alle fårene bør være like djupe og alle veltene like breie for at jordet skal bli slett og jamnt. Løkbeddet bør etter såing/setting/planting være så klumpfritt som mulig med tanke på seinere ugraskamp.

Termisk

Flamming er den dominerende bekjempelsesmetoden mot ugras ved økologisk dyrking av løk. Metoden kan brukes i lang tid; fra ugraset spirer til 5-6 uker etter setting. Skjermes flammingen, kan metoden brukes i større del av vekstsesongen. Flamming har ikke effekt mot rotugras.

Mekanisk

Løk har et grunt rotsystem og det må derfor ikke radrenses for tett inntil planta eller for dypt. Tidlig i vekstsesongen er dette en aktuell metode, gjerne kombinert med kjemiske eller termiske metoder seinere i sesongen.

Luking

Luking er fortsatt en viktig del av ugrasreguleringa både i konvensjonell og økologisk dyrking av løk. Spesielt i sådd løk må man beregne manuelt ugrasarbeid. I konvensjonell dyrking fra stikkløk er det også aktuelt med luking i tilfelle hvor den kjemiske ugraskampen ikke er tilstrekkelig.

Aktuell strategi ved økologisk dyrking av satt løk

Før spiring av løken bør det kjøres en flamming over hele arealet når ugraset er på tidlig frøbladstadiet. Avhengig av settedybde, kan det være aktuelt med 2 flamminger. Siste flamming før spiring bør skje så seint som mulig (inntil 10% av løken kan ha spirt). Etter spiring, i tiden hvor løkspiren er elastisk, kan det være aktuelt med en grunn ugrasharving over hele arealet (NB: tørre forhold!). Ved denne første harvingen trenger du ikke se ugraset, det er nok at det er ”sytråder” rett under jordskorpa. Rett innstilling og kjørehastighet etter forholdene er viktig.

Etter spiring kan det vurderes å flamme  hele arealet når løken er liten og forholdene (vær og vokslag) ligger til rette for det. Siden må løkplanta skjermes for flammene.  Videre ugrasarbeid består av radrensing og skjermet flamming så lenge løkplanta er opprett. Det er ofte nødvendig med et tiltak pr. uke. Ikke vent for lenge, det er viktig å være ”på hugget” slik at et par regnsværsdager ikke ødelegger forspranget mot ugraset.  I siste del av perioden er det aktuelt med handluking.

Kjemisk (se Plantevernguiden)

På grunn av dyrkningsteknikk og voksemåte har bruk av kjemiske ugrasmidler en dominerende plass i ugraskampen i løk. Ta utgangspunkt i ugrasfloraen og velg strategi og midler etter hvilke ugrasarter som finnes. I løk kan første behandling gjerne være sammensatt av jord- og bladvirkende middel. Videre er det mest aktuelt å kombinere bladherbicideffekten av ulike midler. Dosene skal reduseres etter hvert som bladverket øker med tanke på skade.  Rødløk er generelt mer utsatt for skade enn gul løk, og sådd løk mer enn satt løk.  Les etikettene nøye.

For valg av middel, dose og tidspunkt – ta kontakt med din lokale rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving.

Sjukdommer

Forfatter: Arne Hermansen, Bioforsk Plantehelse

Bakterieråte i løk
Bakterieråte i løk

Kepaløk kan angripes av mange sjukdomsorganismer; både sopper, bakterier og virus. Noen sjukdommer er mest problematiske i veksttida, mens andre er viktige på lager.

I veksttida kan ulike soppsjukdommer gi skade på røtter og løkkake. Eggsporesopper kan gi drukningsskade i løk. Fusarium kan også gi lignende skade. I tillegg vil løkhvitråte, som er en farlig skadegjører omfattet av Matloven, også kunne føre til visning av løk. Viktigste forebyggende tiltak mot disse sjukdommene er vekstskifte, god drenering, frisk frø og setteløk og eventuelt beising.

Bladene kan angripes av ulike patogener, og den mest alvorlige er løkbladskimmel som kan medføre at hele bladmassen visner ned dersom angrepet kommer tidlig og den ikke bekjempes.  Papirflekk kan også gi en del skade på bladene, men er langt fra så dramatisk som løkbladskimmel. I visse tilfelle ser det imidlertid ut som om papirflekk kan være inngangsport for bakterieråte.  Andre sjukdommer som kan gi skade på bladene er purpurflekk, løkbladflekk og løkrust, men disse er vanligvis av liten økonomisk betydning.   I bladrike stikkløkåkre kan løkbladgråskimmel føre til at hele bladverket fallerer. I matløk er det sjelden at denne sjukdommen gir stor skade. For disse sjukdommene er vekstskifte, friskt frø og setteløk viktige forebyggende tiltak. I tillegg kan ulike fungicider benyttes ved risiko for angrep.

Virus kan også gi skade som er synlige på bladene av kepaløk. Løkgulmosaikkvirus er en av disse. God avstand mellom produksjon av stikkløk og matløk er med på å unngå problemer med virus.

På lager er løkgråskimmel viktigste soppsjukdom. Både vekstskifte, god kontroll med løkavfall, friskt frø og setteløk, samt beising og sprøyting er viktige tiltak mot denne sjukdommen. I tillegg er riktig tørking og lagring vesentlig for å unngå løkgråskimmel. Andre sjukdommer som kan gjøre skade på lagra løk er svartmugg, grønnmugg og løkskjellflekk. Det er i første rekke ved riktig tørking og lagring at en kan holde disse sjukdommene i sjakk.

Ta kontakt med din lokale rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving for valg av middel, dose og behandlingstid.

 

Skadedyr

Forfatter: Trond Hofsvang, Bioforsk

Det er relativt få alvorlige skadedyr i kepaløk. Linkene i teksten under viser de mest aktuelle skadegjørerne.

Løkflua er det skadedyret som gir størst skade.

Jordfly har larver som fra tid til annen kan gnage over småplanter i rothalsen.

Trips kan skade løkplanter. En vanlig art er nelliktrips.

Dårlig vekst kan skyldes angrep av nålnematoder.

Ta kontakt med din lokale rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving for valg av middel, dose og behandlingstid.

 

Biologi | Innholdsstoffer og helse | Planlegging | Løk-sorter | Jord | Gjødsling og næringsstoffer | Dyrkingsmåte | Økologisk | Ugress, sjukdommer og skadedyr | Høsting av løk | Tørking og lagring | Kvalitet |