Gartnerhallen/BAMA-stipend til masteroppgave om jordbærplanter

Gartnerhallen/BAMA-stipend til masteroppgave om jordbærplanter

Hvert år deler Gartnerhallen og BAMA ut et utdanningsstipend til studenter som tar mastergrad innen fagfeltene plantevitenskap og relaterte fagområder ved NMBU. I år er masterstudent Synne Nygård Olsen en av studentene som mottar stipendet på 25 000 kroner.

Et av kravene for å få Gartnerhallen/BAMA-stipendet er at forskningen skal bidra til en bærekraftig norsk produksjon av grønnsaker, frukt, bær eller potet. Synne skriver master i plantebiologi ved NMBU på Ås, hvor hovedformålet med oppgaven er å bedre fremstillingen av produksjonsklare jordbærplanter i Norge. Dette vil kunne bidra til å fremme norsk produksjon av jordbær.

Nobel og Saga som produksjonsklare jordbærplanter i Norge

Synne Nygård Olsen
Masterstudent Synne Nygård Olsen er ekstra interessert i norske jordbær

Synne samarbeider med seniorforsker Anita Sønsteby fra NIBIO og førsteamanuensis Siv Fagertun Remberg ved NMBU, begge forskere med mye kompetanse på bær. Sammen skal de teste ut hvordan de norskutviklede jordbærsortene Nobel og Saga kan dyrkes som produksjonsklare jordbærplanter i Norge.

Det har vært vanskelig å dyrke frem produksjonsklare jordbærplanter i Norge, hovedsakelig grunnet utfordringer med det norske klimaet. I Nederland og Belgia kan produksjonsklare jordbærplanter dyrkes frem på friland, men i Norge har forskerne funnet ut at dyrkingen må foregå i drivhus.

-I oppgaven min skal jeg blant annet se på om de norske produksjonsklare plantene kan få gode og store nok avlinger, og om vi kan få gode avlinger gjennom hele sesongen. Jeg skal også se på hvor langt vi kan strekke sesongen. I tillegg blir det spennende å se hvordan plantene reagerer på det norske klimaet, forteller Synne.

Fordeler med jordbærproduksjon fra produksjonsklare planter

Ifølge Synne er det mange fordeler med å dyrke jordbær fra produksjonsklare planter. Men før vi går til fordelene, er det kanskje nødvendig å forklare hva som skiller denne produksjonsmetoden fra tradisjonell jordbærproduksjon.

Tradisjonell jordbærproduksjon foregår ved at man planter ut jordbærplantene på høsten, lar plantene overvintre, og høster jordbær på sommeren.

Jordbærproduksjon fra produksjonsklare planter foregår ved at jordbærplantene dyrkes frem og så blir satt på kjølelager. Her kan plantene stå til man ønsker å plante dem ut, for eksempel på våren eller på høsten. Bare 60 dager etter at plantene er blitt plantet ut, kan man plukke bær fra dem.

De største fordelene med jordbærproduksjon fra produksjonsklare planter er at man unngår problem med overvintring, og man fjerner utfordringene med både vekstskifte og sykdommer. Med produksjonsklare planter får jordbærprodusentene jevnere avlinger og en mer stabil sesong, noe som er positivt for både produsentene og de som jobber med å selge jordbær i markedet.

Lengre jordbærsesong

Produksjonsklare jordbærplanter vil også kunne forlenge den norske jordbærsesongen: Med produksjonsklare planter er målet å kunne høste inn jordbær både tidligere og senere i sesongen, noe som vil øke norske jordbær sin posisjon i markedet.

Den nye metoden vil også gjøre det enklere å satse på jordbærproduksjon lenger nord, siden overvintring av plantene ikke blir en utfordring. Og alle jordbærkjennere vet at jo lenger nord jordbær produseres, jo bedre smak har de. Så dette er forskning som lover godt for alle som er glad i norske jordbær.