Gartnerhallens innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Gartnerhallens innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Gartnerhallen legger i sitt innspill til jordbruksoppgjøret i første rekke vekt på at jordbrukets forhandlere skal få med seg at det er et stort vekstpotensial i norsk frukt- og grøntsektor, og at det er viktig å prioritere fire områder.

Forskning og utvikling
For å oppnå økt norsk produksjon må det være forutsigbare rammevilkår, bl.a. i forhold til investeringer, risikoavlastning og muligheter for å ta i bruk ny teknologi. Utviklingen og muligheten innen ny teknologi og produksjonsmetoder er betydelig. Dette vil bidra til både bedre ressursutnyttelse og mer effektiv produksjon. Det vil samtidig være behov for investeringer og fortsatt forskning på området, innsatsen på forskning og utvikling må styrkes vesentlig i årets jordbruksoppgjør.

Fondsordning
Grøntsektoren er en arbeidskrevende og kapitalintensiv næring. I tillegg svært ofte sesongbasert og risikoutsatt. Med en rekke eksempler på et tøffere klima med mer krevende vekst- og innhøstingsforhold, blir risikoen stor. For at vi skal ta del i veksten på grøntsektoren framover, og sikre at norskandelen for frukt og grønt øker, er det viktig å iverksette tiltak som bidrar til å avlaste risiko. Et godt tiltak bør være at det etableres en fondsordning i landbruket som kan bidra til risikoavlastning og investeringer i klimatiltak.

Behov for finansieringsordninger
Det er fortsatt et betydelig behov for gode finansieringsløsninger og investeringstilskudd. Dette for å ta i bruk ny teknologi, sikre at vi har dyrkingsmetoder (eks. tunnel og dekkesystemer) og sorter som gjør at vi kan tilpasse oss klimaet. Investeringer i lagerbygninger og optimalisering av lagerfasiliteter er viktige tiltak for å bidra til redusert matsvinn, økt norskandel og opprettholde produktenes kvalitet. Gartnerhallen mener finansieringsordningene må styrkes for å bidra til modernisering, intensivering, kvalitetsforbedring og klimatilpasning i grøntsektoren.

Behov for styrking av KSL
Gartnerhallen opplever at KSL-standardene er et verktøy som er godt tilpasset norsk landbruk og at vi som varemottakere har god påvirkning på standarden. Samtidig har vi en oppfatning om at selve revisjonen KSL utfører ikke avdekker de faktiske forhold ute hos produsent. Gartnerhallen mener at KSL er underfinansiert og kan derav ikke gjennomføre et effektivt kontrollregime. KSL-ordningen må styrkes, og revisjonene må være så grundige at vi ikke trenger å gjennomføre bedriftsspesifikke revisjoner

Representantskapet i Norges Bondelag har også uttalt at det er betydelige markedsmuligheter i grøntsektoren, og at er behov for ekstra satsing gjennom jordbruksoppgjøret.