Mindre matsvinn er vinn-vinn

Mindre matsvinn er vinn-vinn

Fristende gulrøtter i åkeren. Foto: BAMA (Rune Kongsro, Alle Gutta)

Matsvinn gir lavere inntekter for produsenter og forretninger, høyere utgifter for forbrukere og dårlig utnyttelse av verdifulle ressurser. Derfor har vi alle et ansvar for å redusere matsvinnet.

Ingen liker å kaste mat, og vi som produserer mat liker det nok minst av alle. Norske produsenter av frukt og grønt ønsker at alt vi dyrker blir spist av mennesker eller kommer til nytte på annet godt vis. Vi har lagt mye arbeid og innsats i å dyrke frem gode matvarer, og lever av å selge disse varene.

I Norge har vi et årlig matsvinn på 361.000 tonn. Storparten av dette er det forbrukerne som står for. I løpet av ett år kaster vi forbrukere til sammen 231.000 tonn mat. Dette tallet tilsvarer 44 kilo mat per person i året, eller nesten ett kilo mat per person i uken. Butikkleddet står for cirka 60 000 tonn av matsvinnet, mens grossistleddet kaster cirka 2 000 tonn mat. Heldigvis har det de siste årene blitt et økt fokus på å redusere matsvinn i Norge, og mange initiativ har oppstått som følge av dette.

Les mer: Matsvinn skal reduseres| ForMat: Forebygging av matsvinn| FBI redder høna – kasting av grønnsaker

Matindustrien

Rundt en sjettedel av matsvinnet kommer fra matindustrien. Dette er 60.000 tonn for mye, og vi som matvareprodusenter jobber målrettet for å redusere dette matsvinnet. For matsvinn er ikke ønskelig, hverken av økonomiske eller miljømessige årsaker.

Gartnerhallen deltar derfor i utstrakt forskning og utvikling for å øke kvaliteten på varene i produksjonsfasen, for å bevare kvaliteten og øke levetiden på produserte varer, og for å utvikle bruksområdene for varer som faller utenfor kvalitetskravene. Målet er at all produsert mat skal komme til nytte.

Les mer: Lurer du på hvor gulrøttene og løken blir av?

Grøntproduksjon og biologi

For å unngå overproduksjon av våre produkter, gjør vi i Gartnerhallen en omfattende produksjonsplanlegging basert på markedets behov. Dette er kanskje den aller viktigste jobben vi i verdikjeden for frukt og grønt gjør for å minske matsvinnet.

Likevel skjer det at vi får mer av et produkt enn det markedet vil ha. Produksjon av planter handler om biologi, og er avhengig av samspill med en uforutsigbar natur. Det kan gi år med uvanlig gode vekstforhold og dermed overproduksjon, eller år med ugunstige vekstforhold og for små avlinger. Det er vanskelig å planlegge seg bort fra det.

I tilfeller der overproduksjonen blir for stor, eller der kvaliteten er så dårlig at varene ikke vil bli solgt, er det mest bærekraftige å la produksjonen bli stående på åkeren. Dette er det beste både økonomisk og miljømessig. Miljømessig fordi jorda vår har behov for tilførsel av organisk materiale, og ved å la produksjonen bli stående på åkeren, beholdes næringsstoffene og det organiske materialet i jorda. Økonomisk er det en god løsning fordi produsenten slipper å bruke unødvendige ressurser på høsting, lagring, sortering og pakking.

La det likevel være helt klart: Frukt- og grøntprodusenter setter inn svært mange tiltak før vi lar være å høste produksjonen. Økonomisk er det veldig lite gunstig for den enkelte produsent å la produksjonen stå, i stedet for å få varene solgt i butikk.

Kvalitet og foredling

Hver dag arbeider vi for at mest mulig av avlingen skal holde klasse 1-standard. Det er denne kvaliteten både dagligvarekjeder og forbrukere viser med lommeboka at de ønsker. I produksjon av frukt og grønt er det umulig å unngå at noen produkter vil ha råte, knekk, sprekker, fargeavvik, skurv, mekanisk skade eller krokete røtter. Dette er deler av produksjonen som utsorteres fordi kvaliteten ikke er god nok til salg i butikk.

I dag brukes disse produktene ofte som dyrefôr, men bransjen jobber med å gjøre større deler av den utsorterte produksjonen til mat som mennesker vil kjøpe og spise. Eksempel på dette er industriell fremstilling av ferdigskrelt og kokt potet, potetterninger, potetstapper, gulrot i salatblandinger og løk til sprøstekt løk. Utsorterte poteter brukes også til spritproduksjon og potetstivelse.

God lagring

God lagring av potet og grønnsaker er viktig for å redusere matsvinn. Av og til er det dessverre slik at førsteklasses varer går til spille gjennom lagersvinn, og dette er noe alle vil unngå. Derfor pågår det prosjekter som forsker på bedre lagringsløsninger. Mange produsenter investerer i nye og bedre lagerbygg for å unngå at gode produkter skal gå til spille, både for å unngå matsvinn, og med tro på at investeringene på sikt vil lønne seg økonomisk.

Riktig emballasje

Også riktig emballasje reduserer matsvinn. Ofte får leverandører og dagligvarekjeder kjeft for unødvendig mye emballasje, og emballasjen blir omtalt som et miljøproblem. På mange varer i butikk er det altfor mye emballasje, men på ferskvarer som bær, frukt og grønnsaker er emballasjen i mange tilfeller et nødvendig verktøy for å øke varenes holdbarhet slik at forretninger og forbrukere slipper å kaste råvarene før de er brukt.

Matsvinn: En utfordring vi må løse sammen

Matsvinn, uansett årsak, er sløsing med verdifulle ressurser. Alle ledd bidrar i dag til det høye matsvinnet vi har i Norge, og å minske matsvinnet er derfor en utfordring vi må løse sammen. Mindre matsvinn vil være en vinn-vinn-situasjon, både for matprodusenter, butikkjeder, forbrukere og myndigheter.

Nina Heiberg, forsknings- og utviklingssjef, og Arnt Foss, daglig leder i Gartnerhallen.