Mindre matsvinn handler om samarbeid i verdikjeden

Mindre matsvinn handler om samarbeid i verdikjeden

Matsvinn gir lavere inntekter for produsenter og forretninger, høyere utgifter for forbrukere og dårlig utnyttelse av verdifulle ressurser. Derfor har vi alle et ansvar for å redusere matsvinnet. 

Ingen liker å kaste mat, og vi som produserer mat liker det nok minst av alle. Norske produsenter av frukt og grønt ønsker at alt vi dyrker blir spist av mennesker eller kommer til nytte på annet godt vis. Vi har lagt mye arbeid og innsats i å dyrke frem gode matvarer, og lever av å selge disse varene.

De siste dagene har NRK satt fokus på kasting av norsk løk. I fremstillingen av saken kan en få inntrykk av at alt som kastes er god mat, og at dette er noe som utelukkende kunne blitt solgt som mat, hadde det ikke vært for kravene til utseende og størrelse på produktene. Dette er i så fall en misforståelse, og vi ønsker å få nyansert saken litt fra produsentenes ståsted.

Økt forbruk av norsk løk

Som løkprodusenter i Norge har vi et overordnet mål om å levere så mye løk til det norske markedet som mulig. Vi ønsker at den løken som spises i Norge, skal være produsert i Norge. I Gartnerhallen har vi i en tiårsperiode arbeidet for å doble forbruket av norsk løk.

For å få til dette har det vært nødvendig å tilby forbrukerne gode produkter i mange varianter. Vi erfarer at mange forbrukere kjøper med øyet, og derfor er det viktig at produktene presenterer seg godt i butikk. Løken må ha både den indre og ytre kvaliteten på sin side, noe som krever sortering og pakking i mange ulike varianter. Vi har lykkes godt med å lage produkter som forbrukerne fristes av i butikkene, og vi tilbyr i dag et stort utvalg av varianter i ulike prisklasser basert på spesifikasjoner som utarbeides i samarbeid i verdikjeden. Dette har ført til at norsk produksjon har økt, både i kilo og relativt sett i forhold til importert løk.

Vi erfarer at forbrukerne i liten grad ønsker produkter med for eksempel råte, knekk, sprekker, fargeavvik, skurv eller mekanisk skade. Kvalitetsavvik reduserer etterspørselen og hindrer dermed en økning i forbruket.

Det finnes en viss interesse for produkter med avvikende utseende og størrelse, men både etterspørsel og betalingsvilje for disse produktene er lav – i noen tilfelle så lav at salget medfører tap for produsenten.

I vår iver etter å øke salget av norske grønnsaker, har vi fått våre kunder med på å selge norsk løk i lengre perioder enn det som har blitt gjort tidligere. Dette har økt andelen norske løk på bekostning av import, noe vi er veldig fornøyde med. I dag er faktisk 85 prosent av all løk som selges i Norge norskprodusert! Men i situasjoner med overproduksjon har dette gjort oss mer sårbar for matsvinn. Tidligere kunne vi selge overproduksjonen inn i tradisjonell importsesong (som for løk er mai og juni), men fordi denne perioden nå er forskjøvet helt til juli, kan vi ikke lenger gjøre det. Dette er rett og slett fordi den norske løken ikke holder kravene til indre kvalitet helt til juli.

Å redusere kvalitetskravene for å bedre økonomien i produksjonen og for å redusere matsvinnet i produksjonsleddet, kan være en fristende løsning for å svare på utfordringene. Men vi er bekymret for at en slik løsning kan føre til at forbruksøkningen på løk stopper opp. Dersom vi ser at resultatet av oppmerksomheten i mediene fører til at etterspørselen og betalingsvilligheten etter løk med kvalitetsavvik øker, er vi imidlertid klare for å levere mer av slike varianter.

Matsvinn er et viktig utviklingsområde for bransjen

Vi har likevel størst tro på bransjetiltak for å gjøre større deler av den utsorterte produksjonen til mat som mennesker vil kjøpe og spise:

Vi kommer alltid til å jobbe for å øke kvaliteten på varene i produksjonsfasen for å bevare kvaliteten og øke levetiden på varene vi produserer. Og vi kommer til å fortsette å utvikle bruksområdene for varer som faller utenfor kvalitetskravene. Dette kan blant annet være foredlede produkter som sprøstekt løk, løkringer eller andre løk-produkter forbruker kan være interessert i. Målet er at all produsert mat skal komme til nytte.

Arbeidet vi gjør for å bedre lagringen av grønnsaker er et viktig tiltak for å redusere matsvinn. Av og til er det dessverre slik at førsteklasses varer går til spille fordi det blir dårlig mens det lagres. Dette er noe alle vil unngå. Det pågår flere prosjekter som forsker på bedre lagringsløsninger. Mange produsenter investerer i nye og bedre lagerbygg for å unngå at gode produkter skal gå til spille, både for å unngå matsvinn, og med tro på at investeringene på sikt vil lønne seg økonomisk.

Vi kommer også til å fortsette arbeidet med å unngå overproduksjon av våre produkter. Den omfattende produksjonsplanleggingen som bl.a. Gartnerhallen gjør basert på markedets behov, er kanskje den aller viktigste jobben vi i verdikjeden for frukt og grønt gjør for å minske matsvinnet.

En utfordring vi må løse sammen

Matsvinn, uansett årsak, er sløsing med verdifulle ressurser. Alle ledd bidrar i dag til det høye matsvinnet vi har i Norge, og å minske matsvinnet er derfor en utfordring vi må løse sammen. Mindre matsvinn vil være en vinn-vinn-situasjon, både for matprodusenter, butikkjeder, forbrukere og myndigheter.

Olav Brataas, løkprodusent i Gartnerhallen, og Arnt Foss, daglig leder i Gartnerhallen