Nesten alt om norske bringebær

Nesten alt om norske bringebær

Norske bringebær er fulle av smak, men de trenger både stell og pass. Det kjølige klimaet vårt gjør de fulle av smak fordi de vokser sakte. Klimaet gjør de også utsatt for mye vær og vind. Derfor vokser de ofte i tunneler som gjør det lunt og godt for bærene.

Det kalde klimaet gjør at det er få skadegjører på norske bringebær. Det betyr at vi ikke trenger å bruke særlig med plantevernmidler. Plastduken beskytter også mot innflygende skadegjørere. Så i sum er det kanskje ikke så rart at smakfulle, trygge norske bringebær er en salgssuksess av de sjeldne. Faktisk har salget av norske bringebær økt fra 0 til 1000 tonn på 15 år.

​Her er noen bringebærfakta som vi har fått fra Anita Sønsteby , Seniorforsker i Divisjon for matproduksjon og samfunn, Norsk Institutt for Bioøkonomi. Hun er en av mange dyktige norske forskere som er med på å skape ny kunnskap som gjør norsk frukt, bær og grønnskaksproduksjon stadig bedre.

Bringebærfakta:

  • Bringebær er stappfulle av helsegode forbindelser!
  • Bæra på et skudd modnes til forskjellig tid om sommeren, og et bringebærskudd må høstes annenhver dag i 5-7 uker
  • Alle bringebærdyrkere bruker mye tid på å stelle bringebærhekken, der topping og fjerning av skudd er viktige gjøremål
  • Bringebærplanta har skudd som lever i to år, men har et flerårig rotsystem
  • Et enkelt bringebærskudd kan gi mer en 3 kg bær, om det blir riktig stelt.
  • Fram til for 15 år siden var hovedsorten i Norge ‘Veten’, og all bær ble brukt til saft og syltetøy
  • I dag er hovedsorten ‘Glen Ample’, og mer en 1000 tonn bringebær selges nå i kurver til friskkonsum.
  • Skuddene vokser fra knopper på røttene.
  • Første året vokser bringebærskuddet i høyden, og blir ofte mer en 2 m lange. Om høsten første året vil det dannes blomsteranlegg i knoppen som sitter ved basis av bladene, og disse vil blomstre, og gi bæravling det andre året. Deretter dør skuddet.
  • Det vokser fram for mange skudd fra rota, slik at skudd må fjernes i bringebærhekken igjennom sommeren.
    6-8 skudd per meter er optimalt for å gi nok luft og lys til bringebæra.
  • Et bringebær er satt sammen av mange små steinfrukter, også kalt delfrukter eller drupletter, som er festa til blomsterbunnen eller en bærtapp.

 

Hva er integrert plantevern?

Integrert plantevern handler om å begrense bruken av plantevernmidler så mye som mulig ved å bruke andre dyrkings- og bekjempelsesmetoder som vi kjenner til.

Gjennom å finne andre måter å bekjempe skadedyr, sykdommer og skadelige innsekter på, så reduserer vi bruken av plantevernmidler. Norge ligger langt framme i dette arbeidet. Vi er blant de land i verden som bruker minst plantevernmidler i landbruket. Det kalde klimaet vårt hjelper selvsagt, men vi er også flinke til arbeide langsiktig og systemateisk mot målet om å faktisk bruke minst mulig plantevernmidler.

Her er de viktigste prinsippene

  • Tenk integrert plantevern som et puslespill, der den enkelte bit er en metode som kan brukes i bekjempelsen. En kombinasjon av kjente teknikker og metoder gir til sammen den beste planteproduksjon.
  • Typiske metoder for integrert plantevern er for eksempel godt renhold, riktig jordbearbeiding, dekking med fiberduk, bruk av gjerder som utestenger skadedyr, biologisk bekjempelse (bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere).
  • Kjemiske midler benyttes bare hvis andre forebyggende og direkte tiltak ikke fungerer tilstrekkelig
  • Begrepet ble utviklet på 1950-tallet i USA da man opplevde at skadedyrene ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som deres naturlige fiender forsvant.
  • Integrert plantevern nytter! I løpet av 25 år reduserte norske epleprodusenter bruken av plantevernmidler med 75 prosent (Erland 1997)

Du kan lese mer om hvordan norske bønder jobber med plantevern hos NIBIO

Tusen takk til Nyt Norge og Anne Mette Johnsen for lån av tekst.