− Vi er glade for at frukt- og grøntprodusentene var blant de prioriterte i årets jordbruksoppgjør

− Vi er glade for at frukt- og grøntprodusentene var blant de prioriterte i årets jordbruksoppgjør

 Gartnerhallens administrerende direktør, Elisabeth Morthen, deltok i åpen høring i Næringskomiteen om jordbruksoppgjøret.

Les også Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2018 m.m.) Prop. 94 S (2017-2018).

− Fra Gartnerhallens side er vi glade for at frukt- og grøntprodusentene var blant de prioriterte i årets jordbruksoppgjør. Men, for å være ærlige, ville vi blitt litt overrasket hvis vi ikke var prioritert, åpnet Elisabeth Morthen under dagens høring på Stortinget.

Hun utdyper: Fra å være tilbehør, er frukt og grønnsaker nå i ferd med å bli hovedretter på tallerkenen. De kommende årene vil vi få økt etterspørsel etter frukt og grønnsaker, og det er naturlig at jordbruksoppgjøret også har en innretning som reflekterer veksten og vekstmulighetene.

− Veksten i etterspørsel etter frukt og grønnsaker drives frem av flere forhold. Forbrukerne er mer bevisst maten de spiser, og stiller større krav til kvalitet og bærekraft. Myndighetene har satt mål om 20 prosent økning i forbruket av frukt- og grønt innen 2021, og i befolkningen er det økende interesse for sammenhengen mellom mat og helse. Og, frukt- og grøntproduksjon er en klimavennlig form for matproduksjon. Gartnerhallen, som står for over 60 prosent av all frukt- og grøntproduksjon i Norge, har tredoblet sin omsetning siden årtusenskiftet, og veksten vil fortsette.

Grøntsektoren er en betydelig verdiskaper
− Det er svært viktig å sikre at veksten kan dekkes av norsk produksjon, fremfor at grønnsaksdisken fylles av utenlandske varer. Frukt- og grøntprodusentene står for 12,5 prosent av verdiskapingen i primærlandbruket i Norge, og har en årlig omsetning på over 4 milliarder NOK. Næringen sysselsetter 5300 årsverk, og har 20.000 sysselsatte i sesong.
Grøntsektoren er derfor en betydelig verdiskaper, og en betydelig arbeidsplasskaper. Alle som jobber med næringspolitikk og næringsutvikling i Norge er opptatt av det grønne skiftet, og å skape ny bærekraftig verdiskaping basert på Norges fortrinn. Vi har nå tidenes mulighet i norsk frukt og grøntproduksjon – vi må utnytte veksten og sørge for at butikkhyllene fylles med norske produkter, slik forbrukerne ønsker, sier Morthen.

Morthen skisserte tre politikkelementer som skaper norsk vekst:
1. Risikoavlastning – klimafond
Vår produksjon er kapitalintensiv, og mange av våre produsenter vurderer om de skal tørre å satse på utvidelse og nye investeringer. Med sterk markedseksponering og sterk påvirkning fra et stadig tøffere klima, er det stor risiko forbundet med å investere tungt for å satse på frukt og grøntproduksjon. Vi har i flere sammenhenger tatt til orde for et klimafond, der våre produsenter kan sette av penger i gode år, for å ta de tilbake og investere i klimatilpassede tiltak med skattefordel når det er tid for dette. Vi registrerer at regjeringen har avvist forslaget tidligere, og at det heller ikke er anbefalt i årets jordbruksforhandlinger. Vi mener fortsatt det er et ubyråkratisk og målrettet tiltak som vil bidra positivt til å avlaste klimarisiko. Statsbudsjettet er neste mulighet for å innføre dette.

2. Samlet pakke for å drive fram innovasjon og ny teknologi
Et annet viktig tiltak for å dempe risiko er støtte til forskning, utvikling og investering i ny teknologi. Den teknologiske utviklingen i næringen går svært fort. Før var stadig større traktorer framtidsrettede investeringer. I framtiden er det antakelig små, lette og robotiserte traktorer og høstemaskiner som er løsningen.
Næringen jobber kontinuerlig med innovasjon for sortsutvikling og dyrkingsteknikker som gjør at vi hele tiden tilpasser oss forbrukerønsker, øker kvaliteten, og forbedrer og effektivisere produksjon og lagring. Det er viktig for å sikre norsk konkurranseevne i et marked der importkonkurransen er knallhard.
Næringen tar selv ansvar for å drive utviklings- og innovasjonsarbeid. Et eksempel på det er Grofondet på 100 millioner kroner som er etablert av Gartnerhallen, BAMA og NorgesGruppen Fondet deler ut midler til innovasjonsprosjekter som skal gi økte inntekter, vekst og verdiskaping.
Vi utfordrere myndighetene til en tilsvarende satsing for å støtte opp om innovasjon og investeringer, for å sikre økt norsk verdiskaping i vår sektor. Det er gledelig at vår sektor skal prioriteres ved tildeling av IBU midlene som forvaltes av Innovasjon Norge (IN). Det bidrar i noen grad, men satsingen fra IN framstår ikke tilstrekkelig målrettet, markedstilpasset og koordinert på tvers av regioner.
En samlet og tung satsing fra myndighetenes side der ulike virkemidler sees i sammenheng – som for eksempel for el-bil-satsingen – er det som skal til for å løfte norsk frukt- og grøntnæring, og sikre at forbruksveksten dekkes av norsk produksjon. Gartnerhallen deltar mer enn gjerne i arbeidet med utforming av en slik samlet pakke.

3. Basiselementene i landbrukspolitikken for frukt og grønt må bestå og styrkes
Frukt- og grøntproduksjon er en markedseksponert næring. 90 prosent av inntektene hentes fra markedet. Basiselementene i landbrukspolitikken for frukt og grønt er viktig: Importvernet er en betingelse for produksjon av kvalitetsgrønnsaker med krevende klima og høye kostnader sammenliknet med andre land. Målprisene er viktige pilarer og gir føringer for markedsaktørene i den løpende prissettingen, og økte målpriser på 3 prosent i jordbruksavtalen er bra. Selv om det kan bli krevende å ta ut ny målpris for enkelte kulturer, og selv om prisene i stor grad styres av løpende tilbud og etterspørsel i et svært dynamisk marked, representerer målprisene et viktig gravitasjonspunkt som vi ikke skal undervurdere.

Morthen avsluttet møtet med næringskomiteen med følgende replikk:
− Vi kan skape verdier og arbeidsplasser i Norge, der vi har et sunt og miljøvennlig jordbruk, eller overlate dette til utenlandsk produksjon. For norske næringspolitikere må dette svaret være enkelt.