Eplekjekk bonde

Eplekjekk bonde

Epleproduksjon var ikke skrevet i stein da Sylling overtok driften som 42-åring. I dag er hun takknemlig for det: – Å jobbe på utsiden har gitt meg verdifull erfaring.

På LinkedInprofilen til Gartnerhallenprodusent Grethe Bergflødt Sylling står det Happy Apple Farmer og eposten er signert med Eplekjekk bonde og fotosynteseforvalter. I løpet av en times prat med den kvikke epleprodusenten er vi overbevist om at hun er en førsteklasses representant for norsk produksjon generelt og norske epler spesielt.
– Jeg vil påstå at jeg ikke er eplekjekk som i ufin, men jeg synes det er greit å skille seg ut og ha meninger. Jeg er utrolig stolt over det vi produserer og jeg legger sjela mi i hvert eple som produseres, det kan jeg si med hånden på hjertet. Sortimentet av de norske eplene representerer en smaksvariasjon som er unik og med norske epler får kunden også mye smak, sier hun og legger trykk på mye.

– De tåler ikke like røff behandling under lagring og transport. På det området er det vanskelig å konkurrere med importeplene som er knallharde og med tykt skall. For det er en annen tilnærming til dyrking enn vi har her på hjemmebane. Men det skal vi heller være glade for, og så får det være vår oppgave å jobbe med å time innhøstingen så perfekt som mulig og utvikle sorter som har noen mer hardføre holdbarhetsmessige kvaliteter. For smaken og ektheten – det skal være vårt største salgsargument, sier hun tydelig.

Sylling har vært involvert i sortimentsgruppen der Gartnerhallen og BAMA jobber med å utvikle det norske eplemarkedet – Jeg ønsker å bidra til å øke det norske eplemarkedet. Det er en del å gå på når det gjelder volum og sorter. Selv er jeg veldig glad i de tradisjonelle sortene som Åkerø og Rød Gravenstein, men jeg er klar til å teste ut nye sorter og synes det er viktig at vi gjør det i tospann med kundene våre. Sylling er ikke redd for å teste ut det ukjente.

Vi har beveget oss til den øvre delen av Landfald Gård, der de er i ferd med å montere nye haglnett.
– Da min far var interessert i å teste ut en ny type haglnett i 2011 var det ingen som hadde tro på ideen, men han tok risikoen og satset, og siden han installerte de første nettene har de sikret oss gjennom tre haglskurer.
Sylling regner raskt over dekar, eplenes kilospris og kostnader med haglnettet og kommer raskt frem til svaret. Det tjente seg inn i løpet av et par tre haglskurer, men det viktigste er jo å være leveringsdyktig overfor BAMA hvert år.

Viljen til å satse og fornye seg har hun arvet fra sin far, sier hun. – Jeg har stor respekt for det min far har gjort og det han hver dag bidrar med her på gården. Den kompetansen er så å si umulig å hente inn. Det er en soleklar ressurs for meg å ha en mentor og sparringspartner med 50 års erfaring, som både er klok, innovativ og med utstrakt praktisk sans.

Hun retter på en av vaierne der nettet er festet. Det preges av like godt orden og godt vedlikehold i låven som på jordet. – Det er jo dette gården som er mitt kontor, og man kan da ikke la det flyte over på kontoret, sier hun med et smil. Når alt har sin faste plass og maskinene fungerer er det mulig å drive enda mer effektiv og utnytte tida bedre. Det er nok å gjøre om man ikke skal kaste bort tid på å lete. På samme tid som det gjelder å utnytte tiden, synes jeg det er fantastisk å drive en produksjon som utnytter alt som produseres. Vi dyrker jo først å fremst til konsum, men det som ikke egner seg går som pressepler til Ringi og Egge. På den måten bidrar vi til en høyst bærekraftig produksjon.

Det var ikke skrevet i stein at hun skulle bli eplebonde – Jeg har en mastergrad i kinakål og har jobbet som jobbet som rådgiver i forsøksringen, men også tiden som selger og konsulent har vært svært givende. I tillegg har det gitt meg bidrag som jeg kan bruke som eplebonde. Alt fra HMS til personalrutiner har vært nyttig å tilegne seg på utsiden. Det å ha noen år i ordinært arbeidsliv tror jeg vil gagne alle produsenter. Nå er derimot den store gleden å drive for seg selv. Det å få den ekstra innsatsen til å legge seg på bunnlinja, det er en stor egotripp og den får du ikke når du jobber for andre, sier hun før hun må løpe til neste gjøremål; ettersyn av maskiner og vannvogna.

Om epler
Eple er den frukten vi dyrker mest av i Norge, og har blitt dyrket i landet helt siden middelalderen.

Den ofte eksplosive våren, mange soltimer i døgnet på sommeren og store temperatursvingninger gjennom døgnet på høsten, gir norske epler et særegent smaksbilde med en spenstig balanse mellom sukker og syre og kompleks aroma.

Norske sorter
Det dyrkes mange forskjellige sorter epler i Norge. De viktigste norske sortene er Summerred, Aroma, Rød Gravenstein, Rød Aroma, Julyred, Åkerø, Discovery, Rød Prins/Kronprins, Lobo og vanlig Gravenstein. Noen sorter er spesielle for Vestlandet, mens andre er spesielle for Østlandet, og både smak og utseende varierer på de ulike sortene. Les mer om norske epler.