Etter tørke kommer vekst

Etter tørke kommer vekst

Varmeperioden vi har opplevd i Norge denne sommeren har vært ekstrem. Det har vært en svært tung sommer for mange norske bønder, der milliardverdier har gått tapt i tørken.

Last ned kronikken som pdf her

Forskere fra University of Oxford anslår at hetebølger som dette blir mer enn dobbelt så sannsynlig på grunn av global oppvarming. Vi vil altså få flere slike ekstreme situasjoner, men også en høyere grunntemperatur.
For norsk landbruksproduksjon betyr permanent temperaturøkning en mulighet for ny verdiskapning – men kun dersom vi utarbeider ordninger for å håndtere mer ekstremvær.

Det er først og fremst to problemstillinger som må løses dersom landbruket skal kunne bruke klimaendringene til sin fordel. Det må bli enklere å skaffe til veie investerings- og innovasjonsmidler og vi må få på plass en ordning for å redusere sårbarheten ved ekstremvær.

Klimaendringene er uønsket. Produsentene må gjøre det de kan for å begrense utslippene. Samtidig må næringslivet, med landbruket i spissen, tilpasse seg de mulighetene som følger med et varmere klima. For norske grøntprodusenter vil en temperaturøkning i tråd med Parisavtalen innebære lenger vekstsesong, større avlinger og muligheter til å dyrke produkter som ikke trives i nordisk klima per i dag.

Vekstområdene trekker seg nordover i takt med temperaturendringene. Vi har sett hvordan de beste vindistriktene i Frankrike sliter med temperaturøkninger, mens vinprodusentene i England jubler. Engelsk vinproduksjon har vokst med 31 prosent mellom 2015 og 2017 og har gått fra å være en kuriositet til å bli en svært seriøs vinnasjon. Målet er å nesten tidoble denne veksten frem mot 2040. Det er inspirerende for alle som driver jordbruk på nordlige breddegrader.

Norske grøntprodusenter har ry på seg for å være innovative og utnytte de fordelene vår nordlige breddegrad tross alt gir oss. Norske jordbær er kjent som de beste på kloden på grunn av lang modningstid. Lokale produsenter har brukt det kjølige klimaet til å trylle frem epler, pærer og bringebær i verdensklasse. Trolig vil en høyere snittemperatur utvide denne fordelen til flere sorter og gi større avlinger. Tiden er inne for å satse offensivt på utbygging av norsk frukt- og grøntproduksjon.

Vi er en sektor med mange små produsenter. I Gartnerhallen har vi offensive produsenter som ønsker å drive frem innovasjon i landbruket, men som må vurdere risikoen ved å gjøre store kapitalintensive investeringer. Det er vanskelig å forutsi neste års avling. Slår den feil, kan det bli vanskelig å betjene en stor gjeld. Den risikoen tar man ikke med familiens arvesølv. Derfor trengs bedre støtteordninger som motiverer innovative prosjekter.

Når Gartnerhallen, BAMA og NorgesGruppen sammen gikk inn med 100 millioner og etablerte Grofondet var det på grunn av behovet for innovasjonskapital. Når statsbudsjettet kommer til høsten ønsker Gartnerhallen at regjeringen kommer på banen med lignende tiltak. Ikke som landbruksstøtte, men som næringspolitikk, slik man har gjort i andre næringer med omstillingsbehov.

Norge har frem til nå vært skånet for de lange tørkeperiodene andre land har opplevd, men med klimaedringer kommer ekstremvær. Vi får mer flom og tørke. For landbruket vil klimaomstilling også handle om beredskap. Det er ikke noe nytt at landbruket tilpasser seg endringer i klima. Få andre næringer kan skilte med en like lang og kontinuerlig omstilling. Det nye er hastigheten. Raskere endringer og raskere omstilling innebærer økt risiko, økte kostnader og behov for investeringer. Samtidig som det skal investeres i en fremtidsrettet produksjon, må en ta høyde for tap som følge av tøffere vær. I verste fall medfører en slik dobbelt risiko at norske produsenter vegrer seg for å satse.

Gartnerhallen etterlyser etablering av et klimafond for finansiering av klimatilpassing og skader fra ekstremvær. I et villere klima er det nødvendig med mer kontrollert og skjermet produksjon. Et eksempel er jordbærprodusent Simen Myhrene i Lier, som med moderne produksjon i veksttuneller har hatt fantastisk bærkvalitet tross tørken i år. Et klimafond vil bidra til mange slike investeringer, som reduserer sårbarhet og øker verdiskapning i norsk landbruk. Produsentene selv finansierer fondet, motivert av skattefradrag på innskutte midler. Det er en rimelig og effektiv måte å stimulere til vekst og verdiskapning i landbruket.

Under vårens jordbruksforhandlinger ble forslaget om et klimafond avvist av regjeringen. Sommerens ekstremtørke bør åpne for en umiddelbar revurdering.

Elisabeth Morthen, administrerende direktør i Gartnerhallen SA

Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 01.08.18.