Forsker på søtere tomater, stressede gulrøtter og potetskrell

Forsker på søtere tomater, stressede gulrøtter og potetskrell

Morthen trekker frem tre årsaker til at kurven ser slik ut. Det trykket vi har hatt på innovasjon har vært avgjørende. Vi kunne ikke fått det til uten samarbeidet i verdikjeden og vi har produsenter som er de mest sultne i landbruket når det kommer til å tenke forbruker og marked, kombinert med innovasjon.

Mener forskning er et av de viktigste verktøyene for verdiskapning i grøntsektoren.

– Vi må forske mer for forbrukeren, miljøet og bransjens verdiskapning, sier FoU-sjef Ellen-Margrethe Hovland i Gartnerhallen som kan vise til en forbruksvekst 10- 15 % pr. år på gulrot og en samlet økning for norsk potet på ca. 20 %.

Gartnerhallen og BAMA samlet i dag forskningsmiljøene for å feire 20 år med tett samarbeid. Sammen med NIBIO, Nofima, NMBU, NLR og andre forskningsmiljøer har de gjennomført tilsammen 125 prosjekter fra 1999-2019. Ved å bidra med økonomisk støtte og egeninnsats verdt mer enn 100 millioner kroner er det gjennomført forskning og utvikling for 850 millioner. Effekten sees ved at produktene det har vært forsket på har hatt høyere verdiøkning enn andre produkter.

Les også: Gartnerhallen og Bama feirar 20 års samarbeid med forskingsmiljøa (Nationen 20. mars 2019)

Eventyrlig omsetningsøkning for tomat
Hovland skisserer eksempler som viser verdiskapning forskningen har gitt.
– På starten av 2000-tallet tapte vi markedsandeler på norske tomater til importen selv om alt lå til rette for å produsere selv til hjemmemarkedet. Det var starten på en satsning på tomater i veksthus, som har gitt en eventyrlig omsetningsøkning. Tre forskningsprosjekter ga oss kunnskap om hvilke tomattyper forbrukeren ønsket slik at vi kunne tilpasse produksjonen til deres preferanser, samt enda mer bærekraftig produksjon gjennom klima- og lysstyring. Nå har norske tomater lavere klimaavtrykk sammenlignet med solrike land lengre sør i Europa.

Politisk mål: Norge skal være et foregangsland
Politisk rådgiver Kjartan Almenning ved Kunnskapsdepartementet trakk de store linjene til FNs klimapanel og Paris-avtalen før han poengterte norsk landbruks rolle. − Vårt mål er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og bærekraftig økonomi. Vi har de kunnskapsmiljøene som skal til for å klare å nå det målet. Han gav tilhørerne et bilde av Kunnskapsdepartementets viktigste redskap for å bidra med kunnskap for et grønt skifte.

Almenning nevnte de mange fortrinn for norsk frukt og grønt og hvordan blant annet lavt bruk av plantevernmidler og ny teknologi kan bidra til å forsterke disse fortrinnene og dermed styrke konkurransekraften til norsk frukt, grønnsaker og bær. – Samarbeidet som Gartnerhallen og BAMA har med forskningsinstitusjoner er med på å drive utviklingen fremover i en grønnere retning. Det øker ikke bare matsikkerheten i verden, men også matgleden. Når dere blant annet har satt dere fore å forlenge den norske morellsesongen, dyrke søtpoteter i norsk jord og gjøre kål mer velsmakende, så har vi som liker god mat, noe å se frem til, sa han til et publikum som nikket gjenkjennende.

Grønne folk reduserer matsvinnet gjennom å skape
Bjørnar Buserud, daglig leder Grønne Folk var presenterte ett av casene som tok for seg utnyttelse av restråvarer, foredling av snåle grønnsaker,
– Vi er med på å redusere matsvinnet med at vi bruker grønnsaker som blir utsortet på grunn av ytre feil ikke kvalitet. Og urtene som vokser for fort blir til urte hummus og i grytene. Vi ønsker å kunne bruke alt som vi legger ned mye jobb med å produsere og mener at så lenge det kun er ytre feil må vi utnytte alt som blir produsert på våre 3 % dyrket mark her i Norge, sa han før han snurret film til et begeistret publikum.

Stressete gulrøtters indre liv
Gulrot er et annet eksempel der forsking har bidratt til betydelige resultater.
– Kvalitetsutfordringer på gulrot var startskuddet for en rekke forskningsprosjekter som har resultert i at nordmenn har det høyeste forbruket av gulrot i Europa, 7,7 kg pr. capita. Utfordringer med smak gjorde at forskere tok utgangspunkt i gulrotens indre liv og fant ut at den skilte ut terpen, – et stoff som gjorde smaken bitter når gulroten ble stresset. Ved å samarbeide gjennom verdikjeden om å behandle gulroten mest mulig skånsomt både i produksjon-, pakkeri- og omsettingsleddet ble det mulig å tilby norske forbrukere søte gulrøtter med god smak, sier Hovland.

 

Fra liten til stor
Jens Strøm, Direktør Forskning i BAMA supplerer med imponerende tall: – Vi har også eksempler på regionale utviklingsprosjekter, slik som en bevisst satsing for å øke verdiskapningen fra Sogn og Fjordane. Det første prosjektet hadde som mål å øke verdiskapningen fra 20 til 40 mill. innen på en tidsperiode på 10 år, fram til 2010. Målet ble nådd allerede 2006 og femdoblet seg innen 2018. I dag er Lærdal største dyrkingsområde for moreller og Sogn er størst på bringebær i Norge, og varene er etterspurte i hele landet.

 

Som del av jubileumsseminaret ble det også arrangeret idedugnad for fremtidige forskningsprosjekter. Dette er noen av temaene deltagerne diskuterte:

• Hvordan utnytte hele potetavlingen og øke verdiskapingen for denne knollen?
• Kan nye teknologiske utviklinger skape nye verdier fra restråvarene?
• Hvordan kan vi forbedre verdikjeden for å øke norskandelen av frukt og grønt?
• Kan restråstoff fra frukt og grønt utnyttes medisinsk?
• Hvordan kan vi tilrettelegge for nye forbrukertrender og større mangfold på en bærekraftig måte?
• Hvordan gjøre ideer til kommersielle verdier?

Jens Strøm, FoU direktør i BAMA, viser resultatene fra smakspanelt i jakten på neste sort tomat for det norske markedet.
Marit Aursand (Sintef) presenter resultater fra gruppen med oppgave «Kan restråstoff fra frukt og grønt utnyttes medisinsk?»