Gartnerhallen i høring i Næringskomiteen i dag

Gartnerhallen i høring i Næringskomiteen i dag

Gartnerhallens administrerende direktør, Elisabeth Morthen, deltok i dag i åpen høring i Næringskomiteen om jordbruksoppgjøret.

Næringskomiteen besluttet å holde åpen høring om endringer i statsbudsjettet 2019 (Jordbruksoppgjøret 2019, Prop. 120 S (2018-2019))

Se opptaket her (Stortinget er rettighetshaver)

Frukt og grønt er den delen av norsk landbruk som har størst vekst-potensiale. Verdiskapingen av norsk grøntproduksjon er ca. 4 mrd årlig. Når grønt-konsumet øker, må vi legge til rette for at forbruksøkningen skjer på norskprodusert vare. Hvis ikke, går Norge glipp av et viktig potensiale for økt verdiskaping. I Norge skal vi gjøre oss gradvis mindre avhengig av oljenæringa. Da må vi ta vare på alle muligheter for økt verdiskaping i bærekraftige næringer. Økt frukt- og grøntproduksjon er ett av mange bidrag som til sammen bringer oss i riktig retning.

Slik åpnet Morthen Gartnerhallens innspill.

Det er ingen selvfølge at økt forbruk av frukt og grønt skjer på norskprodusert vare. Konkurransen fra import er svært intens. I sommer – midt under tørkekrisa – rammet en annen krise norske tomatprodusenter: Europa hadde overproduksjon av tomat, og billige overskudds-tomater ble dumpet i det norske markedet til svært lave priser. Det ble et dramatisk prisfall for tomat i hele det norske markedet, i den perioden da produksjonen var som høyest og hoveddelen av inntektene genereres.

I fjor var jeg på besøk på et produksjonsanlegg i Nederland som produserer krydderurter i et såkalt vertical farming konsept. Produksjonslokalene lignet en hvilken som helst industri-fabrikk. Krydderurtene dyrkes i etasjer med 100% kontrollerte dyrkingsforhold. Lys, temperatur, næringstilførsel, vind, vann osv. Dette anlegget kan forsyne hele det skandinaviske markedet med krydderurter året rundt, og kan lett utradere norsk produksjon av krydderurter.

For å stå imot importkonkurransen, må vi ha tilstrekkelig konkurransekraft og ta i bruk teknologi som er minst på høyde våre europeiske konkurrenter. Derfor har Gartnerhallen bedt om et vekst- og innovasjonsprogram på 1 mrd. over 5 år.

Vi er derfor glade for at vi i år for første gang ser en tydelig satsing på grøntnæringa i jordbruksavtalen. Avtalepartene har tatt deler av vårt innspill til følge. Ikke så mye som vi ba om, men en god start på noe som må bygges gradvis opp – slik at milliarden over 5 år blir en realitet. Gartnerhallen er tilfreds med innretningen på de midlene som ligger i jordbruksavtalen – der støtte til investeringer i innovasjon, klimatilpassing og ny teknologi vektlegges. Det er gjennom slike investeringer vi bygger en konkurransekraftig næring over tid.

Grøntnæringa er den mest risikoutsatte delen av norsk landbruk. Vi opererer i et dynamisk marked der prisene varierer fra uke til uka, vi er kapitalintensive og svært utsatt for vær og vind. Våre produsenter – ikke minst de unge – trenger derfor risikoavlastning for å tørre å investere for framtidig vekst.

Sist uke var jeg på Vestlandet og ble presentert for planer om å bygge nye fruktpakkerier i Hardanger og Lærdal. Moderne produsent-eide pakkerier. Vi har et mål om å levere norske epler til jul, slik forbrukerne roper etter. Da må ny lagringsteknologi tas i bruk. Kapitalkrevende investeringer som er avhengig av risikoavlastning for å kunne realiseres.