Høringsinnspill fra Gartnerhallen SA – Statsbudsjettet 2021 (Prop. 1 S (2020-2021).

Høringsinnspill fra Gartnerhallen SA – Statsbudsjettet 2021 (Prop. 1 S (2020-2021).

Stortinget har i gjeldende jordbruksmelding (Meld. St. 11 (2016-2017)) slått fast at det skal legges til rette for økt jordbruksproduksjon av mat der det er markedsmuligheter for det. Markedsmulighetene for økt produksjon og verdiskaping av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter er store.

Med utgangspunkt i myndighetsmålet om fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær per dag satte Rådgivende utvalg for innovasjon, vekst og økt norskandel i grøntsektoren («Grøntutvalget») i sin rapport en vekstambisjon for grønt totalt på 75 prosent, med 50 prosent vekst i norskandelen, innen 2035. Utvalget peker videre på at norske grøntprodukter står i en krevende konkurransesituasjon, der importvernets betydning gradvis svekkes.

Gartnerhallen er fornøyd med at regjeringen i forslaget til kommende års statsbudsjett påpeker det store potensialet for økt norsk produksjon av frukt, grønnsaker og bær, og at etterspørselsøkning på disse produksjonene skal møtes med mest mulig norskprodusert vare.
Vi er videre fornøyde med at disse målsettingene ble fulgt opp i årets jordbruksavtale med en økning i målpriser og tilskuddssatser, samt gjennom økt særskilt investeringsramme i IBU-ordningen for investeringer innen grønnsaker, frukt, bær og poteter.

Framtidig vekst og økt norskandel fordrer imidlertid at prioriteringen av norsk grønt videreføres og styrkes ytterligere også i kommende år. Satsingen bør ta utgangspunkt i Grøntutvalgets anbefalinger. Akseptabel lønnsomhet og akseptabel risiko for norske grøntprodusenter må ligge til grunn.

Dette er spesielt viktig sett i lys av at årets sesong har vært nok en ekstraordinær og krevende sesong for landets grøntprodusenter, blant annet som følge av redusert tilgang på kompetente sesongarbeidere, uforutsigbare markedsforhold og stor kostnadsøkning som følge av koronapandemien.

Gartnerhallen er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke i budsjettforslaget legger opp til tilstrekkelige tiltak for å avhjelpe årets ekstraordinære situasjon, eller redusere risiko i kommende sesong. Vi anmoder næringskomiteen om å vurdere en ordning for kompensasjon av dokumenterte økte kostnader, redusert effektivitet og/eller redusert produksjon som følge av Covid-19-utbruddet og tilhørende smitteverntiltak, innreiserestriksjoner med mer.

Gartnerhallens beregninger tidligere i sesongen viste at redusert produktivitet, lavere produksjon og økte kostnader i årets sesong kunne innebære et samlet potensielt tap for grøntnæringen på nærmere 700 millioner kroner. Gode avlinger på de fleste kulturer, tilpasninger i markedet og godt salg gjør at inntektssiden har kompensert for en del av merkostnadene.
Økte kostnader i inneværende sesong, og uforutsigbare vilkår for neste års sesong, bidrar allikevel til at koronapandemien kan få dramatiske konsekvenser for de enkeltprodusenter som er hardest rammet – og svekker grøntnæringens samlede mulighet til å nå vekstmålet.

Gode investeringsordninger som sikrer norske grøntprodusenters tilgang på ny teknologi er også avgjørende for at norsk produksjon skal holde tritt med den knallharde importkonkurransen og oppnå Grøntutvalgets vekstambisjoner. Økte krav til bærekraftig produksjon fra myndigheter og forbrukere, et hardere klima og mer uforutsigbart vær, bidrar også til at behovet for investeringer i ny avansert miljøteknologi vil være enormt framover.
Gartnerhallen ber næringskomiteen arbeide for at de øremerkede IBU-midlene til norsk grøntproduksjon som et minimum legges på nivå med Grøntutvalgets anbefaling på 150 millioner kroner.
For å møte teknologiutviklingen og tilrettelegge for gode klimatiltak bør forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket justeres, slik at man åpner for tildeling også til mobile innretninger og enheter, som robotiserte høstemaskiner og maskiner for presisjonssprøyting og -gjødsling.

Regjeringen slår i sitt budsjettforslag fast at det er avgjørende for landbruket å ha et godt omdømme i det norske samfunnet og opprettholde dette over tid.
Innreiserestriksjoner i årets sesong har bidratt til økt oppmerksomhet om bruk av utenlandsk sesongarbeidskraft i norsk grøntnæring. Flere medieoppslag har avdekket enkelttilfeller av kritikkverdige arbeidsforhold, som hverken er akseptable eller representative for grøntnæringen. Denne negative oppmerksomheten kan imidlertid svekke grøtnæringens omdømme, og norske grøntprodukters konkurransekraft.

I samarbeid med andre organisasjoner i landbruket er Gartnerhallen i ferd med å utarbeide arbeidsgiverkurs for produsenter med arbeidsgiveransvar for sesongarbeidere. Kursutviklingen skjer på næringens eget initiativ, og er et viktig tiltak for å bygge kompetanse og styrke næringens omdømme. For å sikre at alle grøntprodusenter gjennomfører tilbud om kompetanseheving, anmoder Gartnerhallen næringskomiteen om å øke potten for de nasjonale tilretteleggingsmidlene, med en særskilt tildeling beregnet på gjennomføring av arbeidsgiverkurs i jordbruket.