Hvorfor råtner gulrottuppen?

Hvorfor råtner gulrottuppen?

Prosjektgruppen er bredt sammensatt av ulike forskningsmiljøer, rådgivertjenesten, produsenter og bedrifter.

Av og til dukker det opp særnorske problemstillinger på åkeren. Tuppråte i gulrot er en slik utfordring. Nå skal et nystartet forskningsprosjekt finne årsaker til og tiltak for å begrense utbredelsen av tuppråte.

Gulrot er den største kulturen blant grønnsaker og utgjør nærmere 250 millioner kroner i førstehåndsverdi for Gartnerhallens produsenter. Samtidig viser de foreløpige resultatene fra et annet forskningsprosjekt at det også er en av kulturene med mest matsvinn. Gulrøtter lagres i en periode etter høsting, opp mot åtte måneder. Jo lenger lagringsperiode, dess større andel av avlingen må sorteres ut. I enkelte partier frasorteres så mye som 50 % og halvparten av dette skyldes tuppråte.

Dr. Belachew A. Tadesse er prosjektleder for tuppråteprosjektet. Han samarbeider med Berit Nordskog om å koordinere aktivitetene, prosjektdeltagerne og formidlingen fra prosjektet.

3. mai ble det arrangert oppstartsmøte for Tuppråte-forskningsprosjektet. Avdelingsleder Arne Hermansen ved NIBIOs divisjon for bioteknologi og plantehelse er hovedansvarlig for prosjektet. Han fremhevet at forekomsten av tuppråte har vært økende de siste ti årene og viste til at det ble gjort et forprosjekt for 4-5 år siden.
– Forprosjektet kartla forekomsten av tuppråte, men fortsatt står vi igjen med spørsmålet om hva som er den primære årsaken til at problemet oppstår, sa Hermansen da han åpnet oppstartsmøtet.

Nettopp dette ønsker det nye prosjektet å gjøre noe med. Den overordnede målsettingen er å redusere svinnet av gulrot gjennom verdikjeden ved å skaffe forbedret kunnskap om årsakene til tuppråte og utvikle effektive produksjonsstrategier. Dr. Belachew A. Tadesse ved NIBIO bioteknologi og plantehelse skal være prosjekteder og har med seg en bredt sammensatt gruppe av forskere fra NIBIO, NMBU og Nofima, samt rådgivingsapparatet og en rekke partnere fra gulrotnæringen.
– Sammen dekker vi hele gulrotverdikjeden fra jord til bord for å forstå årsaken til at tuppråten oppstår, fremhever Tadesse.

Olav Wirgenes, SKP for gulrot i Gartnerhallen, legger også vekt på den verdikjedekompetansen som er samlet i prosjektet.
– Tuppråte er en utfordring for gulrotprodusentene og pakkeriene, og derfor er dette prosjektet både spennende og nyttig, sier Wirgenes. Det virker som prosjektet er bygget opp på en grundig måte ved at hele verdikjeden er representert fra bunn til topp og prosjektgruppen utgjør en solid gruppe med fagkompetanse.

Arbeidet i prosjektet er delt inn i fem hovedområder:
• Kartlegge omfanget av tuppråte-problemet og sammenheng med agronomisk praksis.
• Identifisere potensielle biotiske årsaker til tuppråte og fastslå alvorlighetsgraden og latensperioden av de ulike sykdomsfaktorene.
• Forstå effekten av abiotiske faktorer (spesielt vannrelatert stress, mineralstoffer og lagringsforhold) på gulrotfysiologi og tuppråteutvikling.
• Redusere postharvest-svinn som skyldes tuppråte ved å øke gulrøttenes naturlige sykdomsmotstand.
• Forstå effekten av ulike emballasjeløsninger og lagringstemperatur påvirker utviklingen av tuppråte.

Prosjektet varer fra februar 2019 til januar 2022 og ledes av Dr. Belachew Tadesse. Berit Nordskog ved NIBIO vil bistå i prosjektledelsen. Forskningspartnerne er Nofima, NMBU, Århus universitet og University of Warwick i tillegg til ulike NIBIO-avdelinger. Prosjektets hovedfinansiering kommer fra Matfondavtalen og har i tillegg støtte fra Grofondet, Gartnerhallen, gulrotprodusentenes frøfond, Norsk Landbruksrådgiving, BAMA, NORGRO, LOG og Nordgrønt.

Les mer om prosjektet på NIBIO.no