Legg til rette for norsk vekst

Legg til rette for norsk vekst

Oslo 20180323. Administrerende direktør i Gartnerhallen, Elisabeth Morthen. Foto: Anita Arntzen

Norsk grønnsaksproduksjon kan øke. Men konkurransen fra import fra lavkostland er hard.

«Grønnsaker er i ferd med å bli mer enn tilbehør – realiteten er, at de er stjernene på tallerkenen.»

Ordene tilhører René Redzepi, kokk og eier av Noma København.

Fra å være tilbehør, er frukt og grønnsaker nå i ferd med å bli hovedretter på tallerkenen. De kommende årene vil vi få økt etterspørsel etter frukt og grønnsaker. Med riktig politikk og samarbeid kan vi sikre at denne veksten kommer hos norske bønder og bidrar til norsk verdiskaping, fremfor å fylles av import.

Den ventede veksten i etterspørsel etter frukt og grønnsaker drives frem av flere forhold. I det særnorske klimaet vokser frukt- og grønnsaker saktere, og utvikler mer smak. Forbrukerne er mer bevisst maten de spiser, og stiller større krav til kvalitet og bærekraft.

Myndighetene har satt mål om 20 prosent økning i forbruket av frukt- og grønt innen 2021, og i befolkningen er det økende interesse for å se sammenhengen mellom mat og helse.

Fra restaurantbransjen etterspørres det mer norske frukt- og grønnsaker, og nye og innovative produkter. De vil kunne fortelle gjestene sine hvor og hvordan og av hvem maten de serverer er dyrket. Sunne mattrender fra restaurantbransjen smitter etter hvert over på oss vanlige forbrukere, som vil spise det samme vi ser kjendiskokkene lage på tv.

Årets jordbruksforhandlinger må bidra til at veksten kan dekkes av norsk produksjon, fremfor at grønnsaksdisken fylles av utenlandske varer. Norsk grøntproduksjon skjer både med høy kvalitet og med stort fokus på bærekraftig produksjon.

Vi har en unik mulighet til å bidra til vekst og verdiskaping innen landbruket. Blant Gartnerhallens medlemmer er det mange som ønsker å utvide eller etablere ny produksjon. Men konkurransen i møtet med import fra lavkostnadsland er hard.

Grøntproduksjon krever store investeringer, og er en kapitalintensiv næring. En dårlig sesong eller avling ødelagt på grunn av ekstremvær eller flom kan være katastrofe for en grønnsaksbonde som har investert i ny produksjon og nytt utstyr. Et viktig tiltak for å dempe slik risiko er støtte til forskning, utvikling og investering i teknologi som trygger produksjonen.

Næringen tar selv ansvar for å drive utviklings og innovasjonsarbeid. Et eksempel på det er Grofondet på 100 millioner kroner som er etablert av Gartnerhallen, Bama og Norgesgruppen. Fondet deler ut midler til innovasjonsprosjekter som skal gi økte inntekter og verdiskaping.

Et av fondets pågående prosjekter er tilrettelegging for jordbærproduksjon i Nord-Norge. Bærene er etterspurt, og produksjonen dekker ikke fullt ut etterspørselen.

Lokal produksjon og kortreiste bær er bra for klimaet. Samtidig får forbrukerne norske alternativer med høy kvalitet. Slik bygger vi et marked for vekst og for fremtiden. Et annet prosjekt som er støttet av Grofondet er etablering av Teknoforum. Dette er et utradisjonelt samarbeid mellom matprodusenter og de teknologiske miljøene i Norge, og har som målsetting at teknologibedrifter retter seg inn mot frukt- og grøntbransjen.

Vi utfordrere myndighetene til en tilsvarende satsing for å støtte opp om innovasjon og investeringer, for å sikre økt norsk verdiskaping i vår sektor. Næringslivets viktigste virkemiddel, Innovasjon Norge, bidrar med støtte i noen grad, men satsingen framstår ikke tilstrekkelig koordinert, målrettet og markedstilpasset.

Klima og krevende norske dyrkingsforhold er risikofaktorer for grøntprodusentene. Det særnorske klimaet gir produkter med svært god smak, men byr også på utfordringer. Større endringer i klimaet i årene fremover vil gi økt usikkerhet og risiko i produksjonen.

Vi trenger betydelig mer satsing på klimatilpasning av norsk landbruk. Med investeringer i innovative løsninger som gjør produksjonen mindre utsatt for røffere vær, kan risikoen reduseres. Det må også bygges robuste ordninger som sikrer bøndene de årene avlingene slår feil. Gartnerhallen foreslår at det etableres en klimafondsordning, som demper risikoen ved investeringer i klimatiltak.

Frukt- og grøntprodusentene står for 12,5 prosent av verdiskapingen i primærjordbruket. Av de samlede overføringene til landbruket går bare 2 prosent til frukt og grøntprodusenter.

Det betyr to ting; For det første at frukt- og grøntproduksjon er en svært god investering for AS Norge. For det andre betyr det at frukt- og grøntbøndene er svært eksponert for et knallhardt dagligvaremarked, der pris, innovasjon og variasjon er forutsetninger for å opprettholde salget.

Samtidig som de grunnleggende rammevilkårene i landbruket og jordbruksavtalen må ligge fast, trenger vi fremoverlente næringspolitikere som har like stor tro på norsk frukt- og grøntproduksjon som vi i Gartnerhallen har.

Gartnerhallens produsenter vil være med på veksten og bidra med innovasjon og ny verdiskaping i landbruket. De spør seg selv – er det nå jeg skal satse? Jeg håper resultatet av jordbruksforhandlingen gir et grunnlag for å si «Kjør på!»

Elisabeth Morthen
Administrerende direktør Gartnerhallen

Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Nationen 26.04.18
Den ble publisert på nationen.no samme dag