Matsvinn er en mulighet

Matsvinn er en mulighet

Foto: Hyggelaget

I en ny og viktig dokumentarserie tar NRK opp utfordringen som berører alle oss som jobber med mat. Mat som kastes eller pløyes tilbake i jorda er tapte ressurser. Det er tapte verdier for produsentene, og uakseptabelt fra et bærekraftperspektiv. Derfor må vi som produserer mat aldri slå oss til ro med matsvinn.

Gartnerhallen representerer majoriteten av norske frukt- og grøntprodusenter. Vår jobb er å tilpasse tilbud og etterspørsel. Å produsere ferske råvarer i et krevende klima, med en kort sesong og for et lite marked, er en ganske stor utfordring. Å selge kål og løk er ikke som å selge skruer og spiker. Du kan ikke trykke på en knapp og få ut 6000 stk når det trengs. Norge har et uforutsigbart klima som gjør at det er vanskelig å forutse akkurat hvor stor en avling vil bli, eller når frukt og grønnsaker blir modne.

Grøntnæringas måte å balansere markedet på skiller seg fra resten av landbruket. I vår sektor er det markedsaktørene selv som står for markedsbalanseringen, og vi har ikke mottaksplikt, slik som i melke- og kjøttsektoren. Det betyr at risikoen knyttet til overproduksjon i grøntproduksjon i stor grad ligger hos produsentene. På den annen side er faren for å få overproduksjon, slik vi ser i melk og kjøtt, mindre.

Jeg er utrolig stolt over at vi har offensive produsenter som satser, som har satt smak og kvalitet høyest, og som driver på en svært bærekraftig måte sammenlignet med det vi ser i andre land. Konkurransen fra importerte varer er knallhard, og tollvernet er svakt. Vi møter konkurranse fra land med mildere klima, billigere arbeidskraft og et litt mer avslappet forhold til bruk av sprøytemidler. Det er gledelig å se at forbrukerne vil ha mer frukt og grønt på tallerkenen, at de ønsker bærekraftige norske produkter og er stadig mer opptatt av hvor og hvordan maten er produsert.

Mange ting skal til for at vi skal lykkes med å redusere matsvinnet. Jeg vil trekke frem tre viktige tiltak:

Vi må finne måter å skape verdi av det som ellers blir kasta. Det er ingen løsning at vi kjøper produsentenes overskuddsvare, som det ikke er avsetning for i markedet. Da flytter vi bare matsvinnet til et nytt sted i verdikjeden, og maten ender som søppel i butikk. Etterspørselen etter vegetarprodukter og plantebaserte ferdigretter er økende. Her må norsk matindustri kjenne sin besøkelsestid. Alt for mye av vegetarproduktene importeres, og alt for mange av de produktene som produseres i Norge er basert på importerte råvarer. Vi vet at frukt og grønnsaker med rar fasong og ‘feil’ størrelse er tungsolgte. Vi må nyttiggjøre oss ukurante produkter og overproduksjon gjennom videreforedling av norske frukt- og grøntprodukter.  En rar løk smaker like godt som en pen løk. Den må brukes i gryteretter og vegetarburgere. Bearbeidede produkter har lenger holdbarhet, og kan bidra til å regulere overproduksjon. Skal vi lykkes med å selge mer, må vi lage flere produkter av de samme råvarene. Da øker vi også verdiskapingen. Et godt eksempel er Grønne folk på Frosta i Trøndelag, som lager spennende vegetarretter av ukurante grønnsaker som ellers ville blitt matsvinn. Et annet er produksjonen av norsk cider, som har økt markant de seinere årene. I cider bruker vi blant annet epler som ikke kan selges i butikk. Franske champagne-kjennere forteller oss at norsk cider har en helt unik kvalitet. Et glitrende eksempel på at vi utnytter hele avlingen, og skaper produkter i verdensklasse.

Vi må markedsføre norske frukt- og grøntprodukter bedre, og ha tydelig eksponering av norske produkter i grøntdisken. Akkurat nå er butikkene fulle av norske kvalitetsepler. Sesongen for norske epler er kort. Vi har bare uker på å få folk til å velge disse i stedet for epler som har reist halve verden rundt. Vi trenger en tung satsing på markedsføring av norske grøntprodukter. Det kan gjøres gjennom et samarbeid mellom myndigheter og markedsaktørene, og gjennom et solid løft av offentlige tilskudd til Opplysningskontoret for frukt og grønt Vi er sikre på at forbrukerne vil bidra, men det trengs en påminnelse, synlig og attraktiv plassering av norske produkter i grøntdisken og inspirasjon i en travel hverdag.

Hele verdikjeden må fortsette det gode samarbeidet, og vi må bli enda bedre. Å holde oversikt over hvor stor produksjonen av norske grøntprodukter til enhver tid er, er en krevende øvelse. Jo bedre vi på produsentleddet blir til å oppdatere prognosene våre, jo bedre kan grossister og butikker planlegge for å få solgt de gode norske råvarene. Da reduseres behovet for import, og matsvinnet blir lavere.

Forbruket av frukt og grønt i Norge vil øke framover. Gartnerhallen krevde et vekst- og innovasjonsprogram i jordbruksavtalen i år, for å sikre at forbruksveksten dekkes av norske produkter, og ikke av import. Det fikk vi næringen og staten med på, og det er nå satt ned et innovasjons- og vekstutvalg som skal sikre økt norsk grøntproduksjon. Norsk grøntproduksjon skal bli mer konkurransedyktig, og importen skal ned. Redusert matsvinn blir en del av dette arbeidet.

Vi i Gartnerhallen er glad for den oppmerksomheten NRK vier til matsvinn. Det setter sunt press på oss som matprodusenter, på grossister, matvarehandelen, restauranter og matindustrien. Oppmerksomheten rundt matsvinn understreker behovet for økt satsing på norsk frukt og grønt, ikke bare på åkeren, men hele veien ut i butikken.

Elisabeth Morthen
adm. dir. Gartnerhallen SA

Kronikken er også publisert på Nationen.no.