Blir det en hvit jul i år?

Et bilde fra Gartnerhallen

Av: Mari Engh  Foto: Unsplash
Sist oppdatert: 1. desember 2022

November runder av med vinterens første snøfall flere steder i landet. Desember står for tur - hva kan vi forvente oss, og hva er det egentlig som styrer været?

I november for to år siden var spørsmålet «blir det en hvit jul?», umulig å svare på. Samme år begynte en rekke forskere å samarbeide om å lage et norsk langtidsvarsel som går flere uker frem i tid.

Utviklingsarbeidet er en del av en stor satsning som kalles Climate Futures, hvor Gartnerhallen i år har bidratt aktivt i uttesting av langtidsvarsler med flere ukers horisont.

− Når de nye langtidsvarslene er ferdigutviklet vil de kunne gi store fordeler for frukt- og grøntprodusentene vår, sammenlignet med dagens tidagersvarsel, sier Ellen-Margrethe Hovland, FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen.

Gartnerhallen bidrar med kompetanse fra grøntnæringen, samtidig som produsentene får tilbake en bratt læringskurve i meteorologi.

− Vi lærer om hva som styrer været i Norge og hvorfor værvarslene vanligvis er mer pålitelige om vinteren enn om sommeren, forteller Hovland.

Hva er det som styrer været?

Været kan virke kaotisk og uforutsigbart, men hvordan været blir henger sammen med hva som skjer høyt over oss, i atmosfæren og stratosfæren. Dette følger forskerne nøye med på.

− Stort sett er det jetstrømmen som påvirker været i Europa. Dette er luftstrømmer i atmosfæren som beveger seg fra vest mot øst, forteller PhD kandidat ved NORCE, Manuel Hempel.

Bilde Hempel startet som PhD-kanditat på NORCE i 2021 for å jobbe med klimarisiko i landbruk. I Climate Futures er han hovedsaklig involvert i en egen node for Bærekraftig Matproduksjon.

Du kan tenke deg jetstrømmene som et slags belte som utgjør grensen mellom kald og varm. Når jetstrømmen beveger seg nordover eller sørover, påvirker dette temperaturen.

− Hvis jetstrømmen kommer sørfra og ankommer Europa i nord, kan vi få et vått og mildt vær i Norge. Hvis den ankommer lengre sør, får vi et langvarig, stabilt og kjølig vintervær, slik som vi hadde i januar og februar 2021, forklarer Hempel.

Oppførselen av jetstrømmen som påvirker Europa heter den nord-atlantiske oscillasjon (NAO). Fenomenet skyldes lufttrykkforskjeller mellom Island, og Asorene utenfor Portugal.

NAO?

Kort fortalt er det dette NOA handler om: − En positiv NAO gir vestavær: Oppstår når det er kraftig lavtrykk over Island og kraftig høytrykk over Azorene i Atlanteren. Da styres varme og fuktige vinder fra vest innover Nord-Europa.

− En negativ NAO gir østavær: Oppstår når trykkforskjellen mellom Island og Azorene er mindre. Da styres det varme og våte været nedover Sør-Europa, mens Nord-Europa får kaldt og tørt vær.

Bilde Bildet illustrerer overflatetrykket i både negativ og positiv modus for den nord-atlantiske oscillasjonen. Foto: National Oceanic and Atmospheric Administration.

Hvorfor er det lettere å forutse været på vinteren enn på sommeren?

På vinterstid er det de store temperaturforskjellene mellom ekvator og Nordpolen som er med på å styre været. På sommeren derimot, er det lavere temperaturforskjeller mellom bakkenivå og stratosfæren som er styrende.

− På sommeren er det også vanskeligere å varsle eksakt hvordan nedbøren fordeler seg lokalt, da dette ofte er veldig lokalt. På vinteren derimot kan vi følge store værhendelser som beveger seg mot Norge, noe som gjør sannsynlighetsberegningene mer treffsikre på vinterstid, forteller Hempel.

Mild desember i vente

Ekspertene i Climate Future tror vi har en mild desember i vente.

− Prognosene vi har publisert antyder en nokså mild desember i forhold til årstiden, forteller Hempel.

I Bergen blir desember mest sannsynlig varm og våt. Sannsynligheten for dette er større enn vanlig. For Nord-Norge kan det også se ut til å bli våtere og varmere enn det som er normalt.

− Oslo blir også mest sannsynlig mildere, sier Hempel.

Hempel forteller at det derimot er usikkert om det blir vått eller tørt på Østalndet i desember. Sannsynligheten for at det blir både vått og kaldt, altså en snørik desember, er imidlertid bare 12 prosent.

Lær mer om satsningen Climate Future?

Det er én ting Climate Futures påpeker hver gang de publiserer et nytt varsel på klimavarslin.no.

  • Det har vært en sterk endring i temperaturen siden 1990-tallet.
  • I hele Norge har det gradvis blitt mer sannsynlig med høye temperaturer.

Hempel understreker at varslene gitt av Climate Future gir en prognose for om det blir varmere eller kaldere, våtere eller tørre, og antyder sannsynlighet for at det vil skje.

− Værvarsling som de fleste er vant til kan gi konkrete tall som temperatur, nedbør og vind, for de fleste lokasjonene. Men etter 10 dager blir usikkerheten såpass stort at de ikke lenger gir noen merverdi.

Hempel forklarer at langtidsvarsling, som er fra 10 dager til 3 måneder fram i tid, handler derimot om en sannsynlighetsberegning for avvik fra «normalen» (historiske gjennomsnittsverdier for f.eks. temperatur og nedbør).

− I stedet for å si om det blir 18 grader på mandag (værvarsling), kan vi si at denne uken har vi f.eks. en 75% sannsynlighet for at det blir 4 grader varmere enn normal (historisk gjennomsnitt).

Lurer du på hva folka i Climate Future jobber med?

Ta en titt på nettsiden www.climatefutures.no, eller ta kontakt med Manuel Hempel på epost-adressen mahe@norceresearch.no

Her kan du også lese mer om: Hvordan Climate Futures skal gi vær- og klimaprognoser for framtidas grøntproduksjon her

Climate Future har også et eget pilotprosjekt på frostvarsling som du kan lese om her

Relaterte artikler

Gartnerhallens Logo
7. november 2023     #FoU og innovasjon
Gartnerhallens Logo
8. september 2023     #FoU og innovasjon
Planter på pall
3. april 2023     #FoU og innovasjon

Bruk av informasjonskapsler

Dette nettstedet lagrer data som informasjonskapsler for å muliggjøre essensiell funksjonalitet på nettstedet, analyse samt personlig tilpasning og markedsføring.

Du kan når som helst endre innstillingene dine eller godta standardinnstillingene.

Les mer i Gartnerhallens personvernserklæring

Nødvendig
Analyse
Personlig tilpasning
Markedsføring
eller