Bonden som arbeidsgiver

Arbeidere på jorde

Av: Gunn Jorunn Sørum  Foto: BAMA
Sist oppdatert: 19. juni 2021

Har du ansatte på gården? Da er det viktig at du som arbeidsgiver er bevisst ditt ansvar, dine plikter og dine rettigheter.

Arbeidsgiveransvar for faste arbeidere eller sesongansatte innebærer en rekke krav, både når det gjelder arbeidsavtale, lønn, arbeidstid og standard på eventuell innkvartering.

Du har også plikt til å påse at flere av disse kravene etterkommes også dersom du leier inn arbeidskraft fra andre - det vil si også når du selv ikke sitter med det formelle arbeidsgiveransvaret.

To enkle og konkrete huskeregler for deg som skal ha sesongarbeidere er:

  1. Utenlandske arbeidstakere skal ha samme vilkår som norske arbeidstakere
  2. Avtal så mye som mulig skriftlig, og helst før arbeidstakerne kommer til landet

Arbeidsavtalen

Arbeidsmiljøloven slår fast at alle ansatte skal ha en skriftlig arbeidsavtale, uansett om det er en fast eller midlertidig stilling. Arbeidsmiljøloven §14-6 angir minimumskrav til hva den skriftlige avtalen må inneholde.

Arbeidstilsynet har utarbeidet maler for arbeidsavtaler på en rekke språk. Disse malene dekker de lovpålagte kravene til innhold i en arbeidsavtale.

Husk at gjennomsnittsberegning av arbeidstid må avtales spesifikt i arbeidsavtalen, dersom dette skal benyttes. Dette ligger ikke inne som standard i Arbeidstilsynets maler.

Opphold, skattekort og D-nummer

Før du ansetter utenlandske arbeidstakere må du som arbeidsgiver undersøke at vedkommende har rett til å jobbe i Norge. Dette kan du finne ut ved å kontakte UDIs Arbeidsgiverservice.

Alle som jobber i Norge, må ha skattekort og norsk identitetsnummer (D-nummer eller fødselsnummer). D-nummer er et midlertidig identitetsnummer som kan gis til personer som i utgangspunktet skal oppholde seg i Norge mindre enn seks måneder.

Arbeidstakere som jobber i Norge for første gang eller som ikke har norsk identitetsnummer må møte opp på et skattekontor for ID-kontroll i forbindelse med søknad om skattekort.

Les mer: Om skattekort for utenlandske arbeidstakere (Skatteetaten)

Ansette en EU/EØS-borger

Alle EU/EØS-borgere har rett til være arbeidstaker i Norge. EU/EØS-borgere kan flytte til Norge og begynne å jobbe med én gang, men må registrere seg hos politiet senest tre måneder etter at han eller hun kom til Norge.

Hvis du skal ansette en EU/EØS-borger som ikke har registrert seg hos politiet ennå, må du gi arbeidstakeren et ansettelsesbevis eller en arbeidskontrakt som arbeidstakeren kan vise fram til politiet ved registrering.

Les mer om ansettelse av EU/EØS-borger på UDI sine nettsider.

Ansette en tredjelandsborger

Hvis du skal ansette noen som er borger av et land utenfor EU/EØS-området, må arbeidstakeren ha gyldig oppholdstillatelse.

For at arbeidstakeren skal kunne søke om oppholdstillatelse må du gi vedkommende et konkret arbeidstilbud. Du som arbeidsgiver kan søke på vegne av arbeidstakeren. Dette krever skriftlig fullmakt.

Les mer om ansettelse av tredjelandsborgere på UDI sine nettsider.

A-melding

Alle som har ansatte, eller utbetaler lønn, pensjoner eller andre ytelser, har opplysningsplikt i a-ordningen og skal levere a-melding. A-melding skal sendes alle måneder du gjør utbetalinger og trekk, og så lenge arbeidsforholdet varer.

Les mer: Veiledning til a-melding for norske arbeidsgivere med utenlandske ansatte (Skatteetaten)

Lønn

I flere bransjer er deler av landsomfattende tariffavtale blitt gjort gjeldende for alle arbeidstakere som utfører slik arbeid som avtalen omfatter. Dette kalles allmenngjøring. Allmengjøring gjelder i jordbruks- og gartnerinæring og gjelder også ved bruk av utenlandsk arbeidskraft.

Arbeidstakere som går inn under allmenngjøringsforskriften skal minimum ha lønn etter de satser som er vedtatt der. Det er mulig å inngå en akkordavtale, men arbeidstakerne skal likevel være sikret lønn tilsvarende de allmenngjorte minimumssatsene. Arbeidstaker skal også ha feriepenger.

De gjeldende lønnssatsene finner du her: Minstelønnssatser for jordbruk- og gartnerinæringen (NHO)

Arbeidstid, overtid og timeliste

Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er:

  • 9 timer i løpet av 24 timer
  • 40 timer i løpet av 7 dager For enkelte typer tjenester er det mulig å utvide den alminnelige arbeidstiden, eller benytte en gjennomsnittsberegning. Dette fordrer søknad til og samtykke fra Arbeidstilsynet. Ved slik samtykke kan følgende tillates:
  • 13 timer i løpet av 24 timer
  • 48 timer i løpet av 7 dager, eller 48 timer i gjennomsnitt i løpet av en periode på 8 uker Søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid kan leveres digitalt. I tillegg til søknaden må du legge ved følgende:
  • Protokoll som viser at arbeidstidsordningen er drøftet med tillitsvalgte
  • Arbeidsplan for arbeidstakerne
  • Fullmakt dersom du søker for innleide arbeidstakere Du finner søknadsskjema, samt mal/eksempel på møteprotokoll og arbeidsplan på Arbeidstilsynets nettsider.

Les mer: Om arbeidstid (Arbeidstilsynet) Les mer: Om overtid (Arbeidstilsynet)

Det er arbeidsgivers lovpålagte ansvar å sørge for at det til enhver tid finnes oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Også ved avtale om akkordlønn skal det føres timelister, og det må framgå av disse at minstelønn er opptjent.

Slik registrering skal vise reell arbeidstid eller faktisk utførte arbeidstimer, det vil si:

  • Hvilken dag og til hvilke tidspunkt det er arbeidet
  • Antall timer som er arbeidet
  • Overtid
  • Hvor mye av arbeidsdagen pauser utgjør

Innkvartering og boforhold

Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker, skal ha alminnelig god norsk standard. Det er også krav om at innkvarteringen skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med dette og kan gå inn i slike boliger. Manglende brannsikkerhet vil bli rapportert til brannmyndighetene.

Omdisponering av driftsbygning til boliger og reising av «brakkebygg» krever melding og/eller godkjenning av bygningsmyndighet og brannmyndighet.

Les mer: Om innkvartering av arbeidstakere (Arbeidstilsynet) Les mer: Råd om brannsikkerhet fra Landbrukets brannvernkomité

Smittevern

I forbindelse med koronapandemien er det viktig at alle arbeidsgivere gjennomfører en risikovurdering av mulig smittefare, for å hindre potensiell smitte.

Mattilsynet har utarbeidet en egen smittevernveileder for grøntnæringen. Du kan se veilederen på Mattilsynets nettsider ved å klikke her.

Les mer: Last ned informasjonsmateriell om korona på ulike språk

Informasjons- og påseplikt

Forskrift om informasjons- og påseplikt mv. gjelder der det utføres arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift. Det er gjort vedtak om allmenngjøring innenfor jordbruks- og gartnerinæringen.

Informasjonsplikten innebærer at du som bestiller må vise til relevante allmenngjøringsforskrifter overfor leverandør. Påseplikten innebærer at bestiller skal påse at allmenngjøringsforskrifter følges.

«Bestiller» er i forskriften definert som ‘en fysisk eller juridisk person engasjerer entreprenører eller leverandører til å utføre et oppdrag’.

Les mer: Informasjons- og påseplikt for oppdragsgiver (Arbeidstilsynet)

Flere nyttige lenker

Relaterte artikler

Jordbær
14. september 2021     #Kvalitet
pp
3. mai 2021     #Kvalitet
Tre personer arbeider på åker med traktor
28. september 2020     #Kvalitet

Bruk av informasjonskapsler

Dette nettstedet lagrer data som informasjonskapsler for å muliggjøre essensiell funksjonalitet på nettstedet, analyse samt personalisering og markedsføring.

Du kan når som helst endre innstillingene dine eller godta standardinnstillingene.

Les mer i Gartnerhallens Personvernserklæring

Nødvendig
Analyse
Personlig tilpasning
Markedsføring
eller