Bonden som arbeidsgiver

Arbeidere på jorde

Av: Gunn Jorunn Sørum  Foto: BAMA
Sist oppdatert: 23. juni 2022

Har du ansatte på gården? Da må du som arbeidsgiver være bevisst ditt ansvar, dine plikter og dine rettigheter.

Arbeidsgiveransvar for faste arbeidere eller sesongansatte innebærer en rekke krav, blant annet når det gjelder arbeidsavtale, lønn, arbeidstid og eventuell innkvartering.

Også dersom du leier inn arbeidskraft har du plikt til å påse at flere av disse kravene etterkommes, selv om det ikke er du som sitter med det formelle arbeidsgiveransvaret.

To enkle og konkrete huskeregler for deg som skal ha sesongarbeidere er:

  • Utenlandske arbeidstakere skal ha samme vilkår som norske arbeidstakere
  • Avtal så mye som mulig skriftlig, og helst før arbeidstakerne kommer til landet

Ulike typer ansettelse

Hovedregelen er at personer skal ansettes fast. Det vil si at arbeidsavtalen gjelder inntil enten arbeidstaker eller arbeidsgiver sier den opp.

Når arbeidsoppdraget er begrenset til en gitt periode, kan man imidlertid ansette i en midlertidig stilling. Sesongarbeid – hvor arbeidet kun kan utføres i bestemte perioder – kan være et eksempel på en slik ansettelse. I slike tilfeller det viktig at grunnlaget for midlertidig ansettelse og arbeidsperiodens varighet, fra startdato til sluttdato, kommer tydelig frem i arbeidsavtalen.

Dersom du har sesongarbeidere fra tredjeland, det vil si et land utenfor EU/EØS-området, vil perioden som regel falle sammen med den perioden arbeideren har oppholdstillatelse.

Arbeidsavtalen

Arbeidsmiljøloven slår fast at alle ansatte skal ha en skriftlig arbeidsavtale, uansett om det er en fast eller midlertidig stilling. Arbeidsmiljøloven §14-6 angir minimumskrav til hva den skriftlige avtalen må inneholde.

Hensikten med en arbeidsavtale er at begge parter skal ha en tydelig oppfatning av hvilke rettigheter og plikter som følger av arbeidsforholdet.

Arbeidstilsynet har utarbeidet maler for arbeidsavtaler på en rekke språk. Disse malene dekker de lovpålagte kravene til innhold i en arbeidsavtale.

Dersom det er avtalt trekk i lønn for bolig og/eller diett må dette føres inn i avtalen. Det er også mulig å ha vedlegg til avtalen.

Arbeidstid, overtid, gjennomsnittsberegning og timeføring

Arbeidstid er den tiden arbeidstakeren er disponibel for deg som arbeidsgiver.

I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for alminnelig arbeidstid:

  • 9 timer i løpet av 24 timer
  • 40 timer i løpet av 7 dager

Etter avtale kan man benytte gjennomsnittsberegning av arbeidstid (se eget avsnitt under). Gjennom søknad til, og godkjenning fra Arbeidstilsynet, er det også mulig å fordele arbeidstiden slik at man kan jobbe:

  • 13 timer i løpet av 24 timer
  • 48 timer i løpet av 7 dager eller 48 timer i gjennomsnitt i løpet av en periode på 8 uker

Du kan lese mer om slik søknad på Arbeidstilsynets nettsider.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Husk at gjennomsnittsberegning av arbeidstid må avtales spesifikt i arbeidsavtalen, dersom dette skal benyttes. Dette ligger ikke inne som standard i Arbeidstilsynets maler.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid innebærer at arbeidstakeren kan arbeide mer i en periode, mot tilsvarende mindre arbeid i andre perioder.

I gjennomsnitt må ikke arbeidstiden overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid, det vil si 10 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet syv dager. Grensen på 48 timer i løpet av syv dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte ukes. Den alminnelige arbeidstiden kan i slike tilfelles ikke overstige 50 timer i en enkelt uke.

Registrering av arbeidstid

Arbeidstiden skal registreres fortløpende og bekreftes av begge parter. Dette kan enten skje gjennom digitale timeføringssystemer eller med timelister på papir. Også ved avtale om akkordlønn skal det føres timelister, og det må framgå av disse at minstelønn er opptjent.

Slik registrering skal vise reell arbeidstid eller faktisk utførte arbeidstimer, det vil si:

  • Hvilken dag og til hvilke tidspunkt det er arbeidet
  • Antall timer som er arbeidet
  • Overtid
  • Hvor mye av arbeidsdagen pauser utgjør

Lønn

For jordbruks- og gartnerinæringen gjelder deler av den landsomfattende tariffavtalen for alle som utfører slik arbeid som avtalen omfatter, også utenlandsk arbeidskraft. Dette kalles allmenngjøring.

Sesongarbeidere i jordbruket skal minimum ha lønn etter satsene i allmenngjøringsforskriften. OBS! Satsene vil øke som følge av lønnsforhandlinger i 2022. Saken oppdateres med gjeldende satser når disse er kjent.

Det er mulig å inngå akkordavtale, men arbeidstakerne skal uansett være sikret lønn tilsvarende de allmenngjorte minimumssatsene. Bruk av akkord eller bonus må avtales i arbeidsavtalen.

Arbeidstaker skal også ha feriepenger, i tråd med bestemmelsene i ferieloven. Det innebærer at feriepengene ikke inngår i timelønnen, men beregnes i tråd med ferieloven og betales ut til arbeidstaker neste år eller når arbeidsforholdet opphører.

Oppholdstillatelse, skattekort og D-nummer

Før du ansetter utenlandske arbeidstakere må du som arbeidsgiver undersøke at vedkommende har rett til å jobbe i Norge. Dette kan du finne ut ved å kontakte UDIs Arbeidsgiverservice.

Alle som jobber i Norge, må ha skattekort og norsk identitetsnummer (D-nummer eller fødselsnummer). D-nummer er et midlertidig identitetsnummer som kan gis til personer som i utgangspunktet skal oppholde seg i Norge mindre enn seks måneder.

Arbeidstakere som jobber i Norge for første gang eller som ikke har norsk identitetsnummer må møte opp på et skattekontor for ID-kontroll i forbindelse med søknad om skattekort.

Utenlandske sesongarbeidere inngår automatisk i kildeskatteordningen. Dette er en ulønnsom ordning for de aller fleste, og man bør derfor endre til vanlig skattekort via Skatteetatens nettsider.

Arbeidstakere fra EU/EØS-området

Alle EU/EØS-borgere har rett til å jobbe i Norge. De kan begynne å jobbe med én gang, men må imidlertid registrere seg hos politiet senest tre måneder etter ankomst til Norge.

Hvis du skal ansette en EU/EØS-borger som ikke har registrert seg hos politiet ennå, må du gi arbeidstakeren et ansettelsesbevis eller en arbeidskontrakt som arbeidstakeren kan vise fram til politiet ved registrering. Man trenger bare å registrere seg én gang, uansett hvor lenge man skal jobbe i Norge.

Arbeidstakere fra tredjeland

Personer fra land utenfor EU/EØS-området må ha gyldig oppholdstillatelse. For å kunne søke om slik oppholdstillatelse må vedkommende ha et konkret arbeidstilbud. Dette gjør du vanligvis ved å fylle ut et arbeidstilbudsskjema.

Du som arbeidsgiver kan søke på vegne av sesongarbeidere, men dette fordrer skriftlig fullmakt fra arbeidstaker.

A-melding

Alle som har ansatte, eller utbetaler lønn, pensjoner eller andre ytelser, har opplysningsplikt i a-ordningen og skal levere a-melding. A-melding skal sendes alle måneder du gjør utbetalinger og trekk, og så lenge arbeidsforholdet varer.

Du finner veiledning til a-melding for norske arbeidsgivere med utenlandske ansatte på Skatteetatens nettsider.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Alle virksomheter som oppfyller minst ett av vilkårene under må opprette pensjonsordning for sine ansatte:

  1. Foretaket har minst to personer, hvor begge har arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av en full stilling
  2. Foretaket har minst én arbeidstaker som ikke har eierinteresser i foretaket, hvor arbeidstid og lønn utgjør 75 prosent eller mer av full stilling
  3. Foretaket har personer som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, som til sammen utfører arbeid tilsvarende minst to årsverk

Fra 1. januar 2022 må alle arbeidsgivere som fyller ett av vilkårene over ha en pensjonsordning hvor man sparer minst 2 prosent av arbeidstakernes inntekt fra første krone. Det er ikke lenger et minstekrav om 20 prosent stilling for rett på medlemskap i pensjonsordningen, og aldersgrensen er nå satt til 13 år. Unntaksreglene for sesongarbeidere er fjernet.

Som arbeidsgiver må du ha tilpasset dine pensjonsordninger til de nye reglene innen 30. juni 2022.

Les mer om obligatorisk tjenestepensjon på Skatteetatens nettsider.

Innkvartering og boforhold

Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker, skal ha alminnelig god norsk standard. Det er også krav om at innkvarteringen skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med dette og kan gå inn i slike boliger. Manglende brannsikkerhet vil bli rapportert til brannmyndighetene.

Omdisponering av driftsbygning til boliger og reising av «brakkebygg» krever melding og/eller godkjenning av bygningsmyndighet og brannmyndighet.

Les mer: Om innkvartering av arbeidstakere (Arbeidstilsynet)

Informasjons- og påseplikt

Forskrift om informasjons- og påseplikt mv. gjelder der det utføres arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift. Det er gjort vedtak om allmenngjøring innenfor jordbruks- og gartnerinæringen.

Informasjonsplikten innebærer at du som bestiller må vise til relevante allmenngjøringsforskrifter overfor leverandør. Påseplikten innebærer at bestiller skal påse at allmenngjøringsforskrifter følges.

«Bestiller» er i forskriften definert som ‘en fysisk eller juridisk person engasjerer entreprenører eller leverandører til å utføre et oppdrag’.

Les mer: Informasjons- og påseplikt for oppdragsgiver (Arbeidstilsynet)

Relaterte artikler

Jordbær
14. september 2021     #Kvalitet
pp
3. mai 2021     #Kvalitet
Tre personer arbeider på åker med traktor
28. september 2020     #Kvalitet

Bruk av informasjonskapsler

Dette nettstedet lagrer data som informasjonskapsler for å muliggjøre essensiell funksjonalitet på nettstedet, analyse samt personlig tilpasning og markedsføring.

Du kan når som helst endre innstillingene dine eller godta standardinnstillingene.

Les mer i Gartnerhallens personvernserklæring

Nødvendig
Analyse
Personlig tilpasning
Markedsføring
eller