God kvalitet er avgjørende for gjenkjøp og dette gjelder kålrot på lik linje med andre grøntprodukter. De senere årene har det kommet et økende antall forbrukerklager på treen kålrot. For å finne årsaken til dette, og tiltak for å sikre kålrøtter med stabil indre kvalitet, har derfor kålrotprodusentene tatt initiativ til et forskningsprosjekt hvor ny drone- og sensorteknologi skal benyttes.
Over tid har det vært et økende antall forbrukerklager på kvalitetsavvik i kålrot, både i sosiale medier og til BAMA. Spesielt gjelder dette trevlete/treen/hard kålrot og blå/grå misfarging i kjøttet.
– Klagerne har handlet kålrot i forskjellige butikker og forskjellige steder i landet. Det indikerer at kvalitetsproblemer er en generell utfordring for kålrotbransjen i Norge, sier Thorleif Dahl, SKP Kålrot i Gartnerhallen.
Dahl forklarer at gjenkjøpfrekvens etter kjøp av treen kålrot er svært lav. For å imøtekomme forbrukernes forventinger til forutsigbar og god kvalitet, har derfor kålrotprodusentene nå startet et bredt forankret prosjekt for å finne tiltak for å forebygge treenhet.
– De neste tre årene vil vi samarbeide med NIBIO, NLR, teknologifirmaene EasyGrowth og Biodrone, samt Gartnerhallen, Nordgrønt, NORGRO og LOG om å redusere forekomsten av kålrot med treen konsistens, gjennom å identifisere utløsende faktorer i produksjonen og utvikle varslingsmodeller for risikofaktorer under ulike vær- og dyrkningsmessige forhold, forklarer Dahl.
Thorleif Dahl, SKP Kålrot i Gartnerhallen
Plantestress eller klimaforandringer
En av hypotesene er at treenhet oppstår ved at kålrotplantene utsettes for stress, som følge av tørkestress eller insektsangrep. De senere årene har værforholdene i vekstsesongen endret seg, med hyppigere tørkeperioder og varmere vekstforhold. Lange perioder med vedvarende høytrykk kan være en mulig medvirkende årsak til den observerte økningen av forbrukerklager på treenhet.
Blant kålrotprodusenter er erfaringen at vanning er en viktig bidragsyter til å unngå treenhet, samtidig som for mye vanning øker risikoen for vekstsprekker og avlingstap på grunn av for høy vekstrate.
– Erfaringen vår tilsier at det må være flere faktorer enn tørkestress som er årsaken til treenhet, sier Aud Mari Folden, som er en av feltvertene i prosjektet.
Årsaken er antagelig sammensatt og kan ha både med kålrotas evne til vannopptak, tilgang på de ulike næringsstoffene og samspillet mellom vanntilgang, duk/dekkesystem og veksthastighet i ulike deler av vekstsesongen.
Andre faktorer som kan ha innflytelse på indre kvalitet i kålrot er sort, ubalansert næringstilførsel, høstetidspunkt eller for varm eller kald temperatur i vekstperioden. Derfor skal dette også testes ut i prosjektperioden.
– Vi har testet en rekke kålrotsorter oppgjennom årene, forteller Johs Dyste, som også er feltvert i prosjektet.
Dystes erfaring er at kålrotsorter er veldig stedegne og at utenlandske sorter ikke egner seg til å dyrkes i Norge. Derimot foreslår han å teste parallelle sortslinjer til Vigod og Neve.
Kålrotåker hos Aud Mari Folden i Levanger. Foto: Ellen Hovland
Grundig kartlegging og ny teknologi
I løpet av prosjektperioden vil det kartlegges om og i hvilken grad temperatur, etableringsmetode (sådd eller plantet kålrot), tørkeperioder tidlig eller sent i vekstsesongen, sorter og andre faktorer øker risikoen for treenhet. Dette vil gjøres i form av kontrollerte forsøk i klimalaboratoriet på NIBIOs avdeling i Tromsø, feltforsøk ved NIBIO feltstasjon på Apelsvoll og i produksjonsfelt hos kålrotprodusenter i Rogaland, Akershus, Toten og Trøndelag. Disse studiene av vekstfysiologi vil kombineres med utvikling av sensorteknologi.
– Sensorteknologien er på full fart inn i jordbruket, blant annet med kamerateknologi, remote sensing og sanntidslogging av temperatur og fuktighet, sier prosjektleder Jørgen Mølmann i NIBIO.
Dette åpner for å følge dyrkingen mye tettere enn tidligere og dermed også fange opp varselsignaler om plantehelsen.
Droner skal identifisere tørkestress
Droneteknologien er i rivende utvikling, og multispektrale sensorer blir stadig mer vanlig. Bedriften Biodrone vil fly med drone over alle forsøksfeltene med multispektrale kameraer i vekstsesongen. Kålrotproduksjon skiller seg fra artene og kulturene Biodrone har jobbet med tidligere, ved at kålrotplantene er tildekket med insektsnett gjennom store deler av sesongen.
– Det er første gang vi skal bruke de multispektrale kameraene til å kartlegge plantestatus gjennom insektsnett. Det blir spennende hvor godt de klarer det, sier Attila Haugen, daglig leder i Biodrone. Han legger til at ambisjonen deres er å identifisere tørkestress hos enkeltplanter med en presisjon helt ned mot 5 cm.
Bruk av ulike sensorer som måler vekstforholdene i sanntid (temperatur og fuktighet i luft og ulike jorddybder), er også kommet for fullt de siste årene. Bedriften Easygrowth vil utstyre alle feltforsøk i prosjektet med slike klimasensorer.
– Vi vil kombinere tradisjonelle volumetriske sensorer med sensorer som måler med hvilken kraft plantene suger opp vann fra jorden, såkalte tensiometer, forklarer Thor Martin Liverød i EasyGrowth.
Når undertrykket måles, kan man vurdere vanning ved forskjellige terskler og følge plantens utvikling. Da kan også vanningsmengden styres mer presist. I løpet av prosjektet er målet å utvikle et varslingssystem for perioder med vannmangel og tørkestress hos plantene, som gjør produsentene i stand til å gjøre tiltak før det utvikles skade i kålrotplantene.
– Der kan det finnes nye sorter som imøtekommer markedets ønsker om kålrøtter med lilla skallfarge, pen skallkvalitet og innbydende helhetsinntrykk, samtidig som de er sterke mot treenhet, sier han.
Beste praksis-råd
Prosjektet legger opp til tett samarbeid mellom produsentene og forsknings- og teknologimiljøene, forklarer Ellen Hovland, FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen.
– Formidling av prosjektresultatene er helt avgjørende for å sikre implementering av resultatene, påpeker Hovland.
Ellen Hovland, FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen.
Underveis i prosjektperioden vil det være løpende dialog med sentrale produsenter, arrangeres årlige prosjektmøter for alle partnerne i prosjektet, samt åpne seminarer for både pakkeriansatte og produsenter. Det vil arrangeres årlige markdager, og informasjonen vil formidles i fagtidsskrifter, på prosjektpartnernes nettsider og på nasjonale fagmøter og konferanser. Relevant kunnskap vil også innlemmes i brukermanualer fra teknologileverandørene.
– Mot slutten av prosjektet vil det utvikles en Beste praksis-veileder for beste produksjonsråd og metoder, som vil distribueres åpent for kålrotprodusentene via Gartnerhallen, Nordgrønt og Norsk Landbruksrådgivning. På den måten vil vi løfte kvaliteten på den norske kålrotproduksjonen slik at norske kålrøtter innfrir forbrukernes forventing om søthet, saftighet og sprøhet hver gang de handler kålrot i butikken, avslutter Hovland.
