Skremmer skadegjørere med alger

Skremmer skadegjørere med alger

Kan alger være en av de bærekraftige løsningene innen fremtidens plantevern? Svein Lilleengen (79) har dykket ned i algenes unike egenskaper for å finne løsningen på den beryktede kålflua.

Bonde, ingeniør og gründer Svein Lilleengen kan ha funnet en kur – og den har han funnet i norske alger. Lilleengen er daglig leder av Bioskiva som står bak Fertibug, et produkt som både gjødsler og beskytter kålvekstene i en og samme operasjon. Ved å blande fermentert husdyrgjødsel og cyanobakterier (blågrønnalger) har han funnet en løsning som ser ut til å skremme bort kålflua.

– Neste steg er feltforsøk på hjemmemarkedet. Vi skal teste gjennom to vekstsesonger hos Gartnerhallens kålrotprodusenter i Trøndelag. Midlene vi har fått fra Grofondet gjør oss i stand til å gjennomføre det vi nå etter 16 år håper er innspurten. Det er arbeidsintensivt og kapitalkrevende å komme over målstreken – å få godkjennelse. Undersøkelser fra Statene viser at det tar i snitt 12 år og koster 286 millioner USD å utvikle nye plantevernmidler.

Lilleengen har jobbet med prosjektet siden 2004 og lovende resultater tidlig i prosjektet førte til videre forskning gjennom EUs rammeprogram.

Verdipotensialet kan være stort

– Det er for tidlig å gi noen konkrete tall, men prøvefeltene har gitt fantastiske resultater. Hos en av produsentene i Ungarn ble det registrert en avlingsøkning på opptil 80 % avhengig av kålsort, sier Lilleengen. Noe som gir bedre inntjening for produsenten.

Testforsøk i Trøndelag– Medieoppslagene i november om bruk av klorpyrifos i importert sitrusfrukt viser at andre land er lemfeldig med hva de bruker av plantevernmidler, hvor mye de bruker og hvordan de bruker det. Da skal vi være glade for at det er strenge krav til nye produkter og at vi har lagt oss på en streng linje på norsk produksjon, sier han.

– Det å bruke alger som insekter skyr er noe helt nytt, og jeg er sikker på at dette innleder en ny æra som vi bare ser begynnelsen av, sier Lilleengen.

Svein Lilleengen, daglig leder av Bioskiva

Oppdagelsen var likevel ganske tilfeldig
– Jeg var litt tidlig ute til et møte med en forsker på SINTEF ble sittende å bla i et magasin om bioteknologi og der kom jeg over en artikkel om bruk av alger i landbruket. Jeg visste tidlig at kompetansen NIVA besitter var nødvendig for prosjektet. Og forskere derfra har vært med å velge ut alger til de ulike testene vi har gjennomført. Hovedingrediensen er likevel gjødsel – i form av kumøkk. Så jeg tror du trygt kan si at jeg er den eneste nordmannen som har eksportert møkka si til EU, sier han lattermildt.

Gartnerhallen omsatte kålrot for omtrent 75 millioner kroner i 2019 og for de 48 produsentene vil en løsning på den beryktede kålflua bety mye.
– Vi som produserer kålrot har få virkemidler i kampen mot kålflua og de vi har er arbeidsintensive og forbundet med høy risiko. Slik som bruk av duk, der timingen for legging og fjerning av duk er svært viktig. Vi ser derfor med stor interesse på det som skjer på utviklingssiden, sier Aud Mari Folden regionleder i GH Trøndelag.

Stort behov for alternative løsninger
Gartnerhallens FOU-sjef Ellen Hovland sier at minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler er et konkurransefortrinn for norsk produksjon som vi kan være stolt av og norsk produksjon drives av produsenter med høy agronomisk kompetanse. – Det er stor interesse knyttet til dette og liknende prosjektet av flere grunner. Etterspørselen etter nye og mer bærekraftige løsninger innenfor plantevern er høy, kombinert med at Norge har lagt seg på en svært streng linje når det gjelder godkjenning og bruk av plantevern. Derfor er behovet for alternative løsninger avgjørende for produsentene. Vi er rett og slett avhengig av nye løsninger for å sikre at vi kan levere på den satsingen på mer norsk frukt og grønt som er lagt, sier Hovland.

Sitter du på en ide og synes dette høres interessant ut? Les mer om Grofondet på www.grofondet.no

Neste søknadsfrist er 12. februar 2020!