Stort potensial for økt norsk pæreproduksjon

Stort potensial for økt norsk pæreproduksjon

Norsk pæreproduksjon utgjør kun en liten andel av det norske pæreforbruket. Nå har forskere sett på hvordan gjøre nye norske pæresortar mer attraktive og tilgjengelige i markedet.

Den overordnede idéen til det nylig avsluttede prosjektet «Nye norske pærer» var å gjøre nye norske pæresortar mer attraktive og tilgjengelige i markedet.
− Hovedmålet var å finne prosesser som høstetid, lagring- og omsetningsformer som gir stabilt gode forbrukeropplevelser av norske pærer, samt dyrkingsmetoder som gir god økonomi for produsentene, forteller prosjekteier Ivar Slinde.

Han har jobbet tett sammen med forskere ved NIBIO Ullensvang og Njøs Næringsutvikling i dette prosjektet. Viktige arbeidsområder har vært å kartlegge pollineringssorter og fruktsetting, testing av nye plantesystem i feltforsøk og definering av riktig høstevindu hos pæresortene Celina og Ingeborg.
− Det er stort potensial for økt norsk pæreproduksjon, understreker Slinde, som også er regionleder i GH Vest.

Prosjektet konkluderer med at Anna, Fritjof, Kristina og Herzogin Elsa er aktuelle pollensorter for Celina.
− I tillegg tyder resultatene fra pollineringskartleggingen på at Conference vil fungere like bra til pollinering som Anna, tilføyer Knut Amund Surlien, SKP for kjernefrukt.
Han viser til at Conference er lettere å få tak i og er førstevalget som pollineringssort til Celina i resten av verden. I tillegg er det bred enighet om at det vil være lurt å ha en senere pollineringssort, som Fritjof, for å øke sjansene for bestøving.

Det er gjennomført lagringsforsøk i regi av prosjektet, men distribusjon videre i verdikjeden var ikke en del av dette prosjektet. Likevel kan det allerede nå gis noen anbefalinger på bakgrunn av disse resultatene. I sin presentasjon vektla Stein Harald Hjeltnes at å være Celinadyrker krever fokus på høstetid og å ha Celina på lager krever fokus fra fruktlagerets side.
− For å sikre best mulig kvalitet på Celinapærene videre i omsettingsleddene viser resultatene at trykkfastheten bør være minst 5,5 ved høsting, sier Surlien.

Surlien gleder seg over at forsøkene med ulike plantesystemer som er gjennomført i prosjektet viser at standard spindelsystem gir høyest avling for Celina.
− Dette er det enkleste for produsentene. Siden dette i praksis er likt systemet vi bruker for eple gjør det også produksjonen mer fleksibel, legger han til.

− I løpet av de siste syv årene er det plantet over 20 000 trær hos Gartnerhallens produsenter. I 2018 ga de til sammen 29 tonn avling. I påvente av mer kunnskap om hvor produktiv sorten er og hvordan den oppfører seg gjennom hele verdikjeden, vil Gartnerhallen avvente å anbefale ytterligere planting av sorten.

Er du medlem i Gartnerhallen?
Da kan du logge inn for å lese sammendraget skrevet av Mekjell Meland av sluttrapporten fra dette prosjektet
Mekjell Meland er seniorforsker ved NIBIO Divisjon for matproduksjon og samfunn Frukt og grønt i Ullensvang og har vært FoU-ansvarlig for prosjektet.

Sognefrukt SA var prosjekteigar i samarbeid med Ullensvang Fruktlager, Hardanger Fjordfrukt, Fellespakkeriet, Gartnerhallen, Bama, NLR Viken og NLR Vest. Nibio Ullensvang ved Mekjell Meland var FoU ansvarleg. Prosjektet vart finansiert frå Forskingsmidlane for jordbruk og matindustri (4.9 mill) og med finansiering frå Gartnerhallen og Bama. Prosjektperioden var frå 1.1. 2015-31.12.2018.