Vekstmuligheter i norsk frukt og grønt

Vekstmuligheter i norsk frukt og grønt

Salatåker Foto: Jon Gunnar Swang

Mulighetene for å øke produksjonen og verdiskapingen av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter har aldri vært større. Økende bevissthet på kosthold og helse får nå følge av et historisk klimaengasjement fra norske forbrukere og næringsliv. 

Det vil med all sannsynlighet føre til en sterk vekst i forbruket av frukt- og grøntprodukter de neste årene. Det er en mulighet norske grøntprodusenter ikke kan la gå fra seg. Det er en vekstmulighet vi ikke må gi fra oss til utenlandske produsenter.

De norske bøndene er villige til å investere og satse på økt produksjon, om rammevilkårene blir lagt til rette for det. Markedet preges av sterk konkurranse fra import, så det er ingen selvfølge at veksten kommer på norsk. Norsk produksjon er både areal- og kapitalintensivt, og vi må utnytte ressursene på best mulig måte. Klimaendringene, gjør at næringen også må ruste seg for å håndtere dette.

Det skjer en stadig utvikling innen produksjonen, det utvikles nye sorter, det tas i bruk ny teknologi og det legges til rette for å utnytte mulighetene i et endret klima og kanskje lengere vekstsesong enn vi tradisjonelt er vant til. Gartnerhallen fikk i jordbruksoppgjøret i 2019 gjennomslag for et vekst- og innovasjonsprogram for grøntnæringen, som vi har forhåpninger til skal bidra til at den norske bonden kan realisere veksten.

Teknologioptimismen råder hos norske produsenter
I landbruket nasjonalt og internasjonalt foregår det nå en fantastisk teknologirevolusjon. Det utvikles avanserte roboter som plukker frukt og bær, veksthus som tar opp mer CO2 enn de bruker, avanserte vanningssystemer, og sprøyteteknologi som registrerer og tilfører nøyaktig det hver enkelt plante trenger, for å nevne noen eksempler. Slik teknologi vil være med på å utjevne konkurranseulemper norsk grøntproduksjon har mot lavkostnadsland. Gjennom et vekst- og innovasjonsprogram må vi stimulere produsenter til å ta den i bruk.

Klimaomstilling og klimarisiko
Norske grøntprodusenter er utsatt for betydelig klimarisiko, samtidig skal de jobbe for å redusere egne utslipp. Kostnaden blir fort betydelig. Ekstremvær kan gjøre at hele avlinger kan gå tapt. Flomsommeren 2017 som ble etterfulgt av tørkesommeren 2018 er et godt eksempel. Krisepakker er svært viktig når grøntprodusenter taper store deler av avlingen, men dette er ikke løsningen på lang sikt. Vi må ha tiltak og systemer som gjør oss mer robuste, og som samtidig bidrar til å redusere risikoen og ruste oss for å kunne stå imot mer ekstremt vær som vi vet kommer. Å sikre matproduksjon i et klima med mer ekstremvær og raskere værendringer er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Mer norske tomater og epler
Veksthusene blir stadig mer energieffektive, og en går over fra fossile til fornybare energikilder i oppvarming. Det gjør at vi i kan produsere gode tomater i veksthus i Norge med lavt klimaavtrykk, fremfor å frakte de med lastebil fra Italia. Tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt forteller oss at bare 3 prosent av frukten vi spiser er norsk. Med den kvaliteten norsk frukt har, kunne tallet vært betydelig høyere. Næringen må fremover jobbe mer aktivt med produktutvikling og utvikle nye norske produkter for det mangfoldet forbrukerne etterspør. Å utvikle og prøve ut nye sorter tar svært lang tid, det koster penger, arealer og arbeidsinnsats. Dessuten er det en investering med betydelig risiko, og tiden fra en planter til en høster, kan ta mange år. For å stimulere til satsing trenger vi derfor utviklingsmidler som reduserer risikoen og stimulerer til investeringer i ny produksjon .

Vekst- og innovasjonsprogram i jordbruksavtalen
Gartnerhallen er et samvirkeforetak for norske grøntprodusenter. Vi mener det er mulig å mer enn doble omsetningen for våre medlemmer fram mot 2030. Dette var da også bakgrunnen for at Gartnerhallen lanserte ideen om en målrettet satsing i form av en offentlig strategi og et vekst- og innovasjonsprogram for grøntnæringen i Norge. Med riktige virkemidler mener vi det er mulig å legge til rette for at en større del av verdiskapingen skal skje i Norge.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2019 ble avtalepartene enige om å etablere en særskilt satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen, og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. Ett av tiltakene var å etablere et rådgivende utvalg bestående av aktørene i verdikjeden, avtalepartene og virkemiddelapparatet. Utvalget skal innen 15. mars 2020 legge fram en langsiktig plan for styrket innovasjon, vekst og økt norskandel. Utvalget skal blant annet vurdere markedsmuligheter og ulike markedskanaler, innovasjonsbehov, potensial for produkt- og sortsutvikling, og bærekraftige løsninger i produksjonen av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk i Matindustrien 23.01.20