Vil forbedre importkontrollen av planter og frø 

Vil forbedre importkontrollen av planter og frø 

Blodlus er en karanteneskadegjører som har dukket opp flere steder i landet etter at det ble åpnet for import av epletrær. På epletrær suger de både på greiner og røtter, de gjemmer seg i barksprekker som dannes der de suger, og er derfor bortimot umulig å bli kvitt når de først er etablert. Foto: Erling Fløistad 

Brunsneglen er et velkjent eksempel på en skadegjører som har kommet utilsiktet til landet gjennom planteimport. Nå skal forskere se på mulighetene for forbedret importkontroll av planter for å begrense omfanget og konsekvensene importerte skadegjørere kan ha for norsk mattrygghet, skogbruk og natur. 

Saken er skrevet av Kathrine Torday Gulden og ble først publisert på nibio.no

 Man kan ikke uten videre importere en katt eller en valp til Norge. Planter kan derimot alle bestille fra utlandet via internetthelt uten kjennskap til diverse plantesykdommer som kan følge med, eller dokumentasjon fra leverandøren  at plantene er friske 

motsetning til import av dyr og matvarer som er underlagt regelverket til EØS, er importen av planter og frø underlagt norsk reglement. Og her i landet har den praktiske gjennomføringen av importkontrollen blitt overført fra Mattilsynet til de som faktisk importerer plantene. Det betyr at både profesjonelle importører og den gjengse balkongeier på Grünerløkka står relativt fritt til å importere, og er selv ansvarlige for importkontrollenDet overordnede ansvaret ligger hos Mattilsynet som skal ha oversikt over all import av plantemateriale. 

Manglende kjennskap til det norske regelverket for planteimport, eller kunnskap om hva vi bør være oppmerksomme på når planter tas inn fra utlandet, har ført til at både frø av uønskede planter og skadegjørere følger med import av planter til Norge – ofte som blindpassasjerer.  

Nå skal forskerne i det nyoppstartede prosjektet STOPPEST finne ut hvor godt dagens kontroll av planteskadegjørere ved import av planter og frø faktisk fungerer, og om det går an å lage bedre kontrollsystemer enn de vi har i dag. Målet med arbeidet, der representanter fra naturvernorganisasjoner og import- og grøntnæringen også deltar, er å bidra til at innføringen og spredningen av fremmedarter reduseres, heriblant svært alvorlige sykdomsfremkallende organismer. 

 

Sporer av fremmedarter i jord 

– I følge Artsdatabanken kommer rundt 15 prosent av de identifiserte fremmedartene i Norge som blindpassasjerer ved at de for eksempel finnes i jorda i tilknytning planteimport eller som forurensning i frøblandinger, forteller Ingvild Fonn Asmervik fra Naturvernforbundet som deltar i brukergruppen til STOPPEST-prosjektet.  

– Ta fremmedarter i mikroorganismeslekten Phytophthora som et eksempel. Sporer av disse finnes i jorda på mange importerte planter, og flere har kommet seg ut i naturen der de spesielt tar livet av løvtrær, særlig gråor langs vassdrag. Det er svært bekymringsfullt, ikke minst fordi disse trærne utgjør viktige brikker i elveøkosystemet. 

Trærne som Asmervik snakker om er hjem for mange fuglearter, og løvfallet utgjør både levesteder og mat for et mangfold av små arter i kantsonen til vassdragene, som igjen er mat for fisk.  

– Trærne er også viktige flomdempere og hindrer erosjon, påpeker Asmervik. 

– Vi håper prosjektet vi er med på vil føre til økt allmennkunnskap om hvilke skadelige fremmedarter som finnes, hvilken skade de gjør, og hvordan vi alle kan bidra til å begrense spredningen av dem. Forhåpentligvis vil det føre til at færre kaster hagefallet sitt ut i naturen, og til at flere blir klar over risikoen ved å bestille planter og frø fra utlandet.  

I 2016 rapporterte NIBIO om funn av nye arter innen slekten Phytophthora i Åkersvika naturreservat ved Hamar. Foto: Erling Fløistad

 

Importører har et stort ansvar, også utover egne kunder 

Brukergruppen som Asmervik er en del av skal gi innspill til forskerne i STOPPEST om hva kunnskapsbehovene er, både blant profesjonelle næringsaktører, offentlig forvaltning og den gjengse natur- og hageentusiast. Også med i brukergruppen, er Gartnerhallen som med sine godt over 1000 registrerte medlemmer utgjør Norges største produsentorganisasjon for frukt, bær og grønnsaker.  

Ellen-Margrethe Hovland, FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen

Ellen-Margrethe Hovland er FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen. Hun forteller at å ha tilgang på friskt plantemateriale er avgjørende for produksjonen, uavhengig om det er produsert i utlandet eller i Norge. 

– På kort sikt kan sykdom på planter redusere både avlingen i sin helhet og kvaliteten på den. I verste fall kan smitte som etablerer seg i jorda gjøre det vanskelig å opprettholde produksjonen over tid, sier hun. 

– Friske, sunne planter gir dessuten redusert behov for bruk av plantevernmidler, noe både vi som produsenter og forbrukerne er opptatt av.  

I følge Hovland, opplever Gartnerhallen at importørene av planter og frø til sine frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter er seg sitt ansvar bevisst.  

– Dette gode samarbeidet ønsker vi å bygge videre på, blant annet gjennom STOPPEST-prosjektet. Mange av produsentene våre har arealer i nær tilknytning til boligområder, så importørene til hagesentrene har et stort ansvar som spenner også utover deres egne kunder.  

Brunsneglen er et velkjent eksempel på en skadegjører som kom inn med planter til privatmarkedet, og som siden har blitt en utfordring for norsk grøntnæring 

– Forbrukere har kanskje ikke alltid god nok kunnskap om potensielle ringvirkninger av at de kjøper med seg planter fra utlandet eller bestiller frø direkte fra utenlandske nettleverandører som ikke nødvendigvis oppfyller de norske reglene for import. Derfor er det veldig fint at aktører som Naturvernforbundet er med i prosjektet, ettersom de kan bidra til å øke forbrukernes kompetanse på dette områdetsier Hovland 

Blodlusa har brunrød kroppsvæske, en farge man ser godt om man klemmer den på hvitt papir. Foto: Erling Fløistad

Tilbyr kurs i importkontroll og skadegjørere 

På grunn av omleggingen i plantehelseregelverket, som har ført til at importørene nå er ansvarlige for den visuelle inspeksjonen av importen, oppfordrer Mattilsynet norske importører til å øke sin kompetanseNIBIO tilbyr derfor både grunnleggende kurs og kurs for viderekomne i «Importkontroll og skadegjørere». 

Kursene opplever stadig større pågang, noe Frode Veggeland, NIBIO-forsker og prosjektleder i STOPPEST, ser i sammenheng med kunnskapsbehovene som har oppstått ved at importørene har fått større ansvar for risikohåndtering og kontroll. 

– Ettersom ansvaret for kontroll av importerte planter har blitt lagt på importørene, er det viktig at importørene har den nødvendige kunnskapen om regelverk, skadegjørere, vertsplanter og symptomer, og at de er i stand til å utøve effektiv og trygg importkontroll, sier han.  

– I STOPPEST skal vi se på betingelsene for effektiv importkontroll, der både importørens rolle og samspillet mellom importørene og Mattilsynet er i fokus.  

 

Skal bidra til utviklingen av et effektivt forvaltningssystem 

Brunsneglen (Arion lusitanicus) har sin naturlige utbredelse på den Iberiske halvøy og i sørlige Frankrike, men finnes i dag i hele Skandinavia. Den ble oppdaget i Norge i 1988 og har siden spredd seg alarmerende raskt gjennom transport av jord, kompost og plantemateriale. Arten utkonkurrerer den vanlige norske skogsneglen (A. ater) og kan gjøre stor skade på vegetasjon og matvekster. Foto: Arild Andersen

Det vil alltid være en risiko knyttet til import. Hvordan forvaltningssystemet for importkontroll er utformet og fungerer vil derfor ha stor betydning for arbeidet med å ivareta god plantehelse.  

– Samtidig er det viktig å merke seg at Norge har en større grad av frihet med hensyn til hvordan dette forvaltningssystemet skal utformes, ettersom vi på dette området ikke er bundet av EUs regelverk gjennom EØS-avtalen slik vi for eksempel er når det gjelder veterinær grensekontroll, sier Veggeland.  

STOPPEST skal identifisere styrker og svakheter ved dagens system og samtidig bidra med et bedre kunnskapsgrunnlag for utviklingen av et effektivt forvaltningssystem når det gjelder import av planter og frø.  

– Vi skal undersøke hvordan vi kan forbedre kontrollsystemet vi har i dag, altså finne ut hva det er som virker bra og hva som ikke virker så bra. Skal man drive effektiv importkontroll, så må vi også kunne noe om hva som faktisk utgjør risiko for plantehelse og hvilke virkemidler som mest mulig effektivt kan bidra til å redusere risiko.  

– Et forbedret kontrollsystem for import av planter og frø til landet, vil forhåpentligvis kunne bidra til at fremmede sykdomsorganismer i mindre grad introduseres og spres. 

 

Kontaktperson:
Frode Veggeland,
Seniorforsker – Divisjon for matproduksjon og samfunn
mobil/epost: 922 93 167/[email protected]

Faktaboks: 

I Norge er det Mattilsynet som utformer plantehelseregelverket under Matloven. Regelverket skal beskytte norsk planteproduksjon mot angrep av farlige skadegjørere. Mattilsynet fører også tilsyn med alle som produserer, importerer og omsetter planteprodukter, men det er virksomhetene selv som skal ha kontroll over at varene er friske og fri for sykdommer og skadedyr. 

STOPPEST skal skaffe til veie forskningsbasert kunnskap om forvaltning av plantehelse ved import. Prosjektet er organisert i tre case-studier: Jordbærplanter, prydplanter og frø. Videre vil det omfatte en gjennomgang av tilgjengelig forskning om biologisk risiko, kartlegging og vurdering av relevant regelverk, og en analyse av importørenes atferd og praksis, herunder samspillet med Mattilsynet. Målsettingen er å identifisere styrker og svakheter ved dagens system og bidra med et bedre kunnskapsgrunnlag for utviklingen av et effektivt forvaltningssystem når det gjelder import av planter og frø. 

STOPPEST (2020-2024) er finansiert av Forskningsrådet og koordineres av NIBIO med Sveriges Landbruksuniversitet som samarbeidspartnerBrukergruppen består av Gartnerhallen, Norsk Gartnerforbund, BAMA, NLR, Det norske hageselskap, Plantasjen, Naturvernforbundet og NORGRO 

 Les mer om STOPPEST prosjektets nettside

 Øvrige lenker: 

Kronikk, Nationen: https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/ikke-vaer-blind-for-blindpassasjerene/ 

Kronikk Aftenposten: https://www.aftenposten.no/viten/i/6j04X8/usynlige-plantedrepere-passerer-regelmessig-norges-grenser

Norsk natur trues av fremmede plantesjukdommerhttps://www.idunn.no/natur/2019/06/norsk_natur_trues_av_fremmede_plantesjukdommer 

Plantevernleksikonet: https://www.plantevernleksikonet.no/ 

Blodlus i Plantevernleksikonet: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/111/ 

 

Publikasjoner: 

https://www.nibio.no/tema/plantehelse/plantehelsearet-2020/_/attachment/inline/b9ad98a2-9ca9-46d1-b83a-83681dd5132b:f1373698e3d6a90bb7f75da65fde2109700e7f58/PH2020-brosjyre-v1.01.pdf 

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2374477 

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2402963 

 

Relaterte NIBIO-nyheter: 

https://www.nibio.no/nyheter/paerebrann-for-forste-gang-pavist-i-kommersiell-fruktdyrking 

https://www.nibio.no/nyheter/alarmerende-mange-funn-av-phytophthora-i-importerte-planter 

https://www.nibio.no/nyheter/slik-handterer-du-hageavfallet 

https://www.nibio.no/nyheter/tredd-kersvika–og-stadig-flere-steder-i-landet