En snau uke etter at Stortinget behandlet regjeringens nye selvforsyningsstrategi med ambisjon om en selvforsyningsgrad på 50 prosent, og med økt produksjon av norsk frukt og grønt som et sentralt mål, la faglagene i jordbruket fram sitt krav til årets jordbruksforhandlinger.

– Kravet viser tydelig at faglagene har lyttet til innspillene fra grøntnæringen, og at de ser behovet for å satse på norsk frukt og grønt for å øke den norske matberedskapen. I år trenger vi et jordbruksoppgjør som får fart på den norske grøntsatsingen. Faglagenes krav er et veldig godt utgangspunkt, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen, fornøyd.

Gjennomslag for de fleste av grøntnæringens innspill

Grøntnæringen, ved Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkenes Landslag, leverte også i år et felles innspill til forhandlingspartene.

– Kravet viser at samarbeidet vårt gir resultater, ved at vi har fått gjennomslag på de fleste av våre innspill. Det gjelder blant annet etablering av tilskudd til mobile enheter og ny teknologi, pristilskudd til industripotet og utredning av tilskudd til felleseide pakkerier og lager i grøntsektoren, sier Gillund.

Faglagene legger også opp til målpris-økninger i tråd med grøntnæringas innspill, med henholdsvis 40 øre på potet og 6,5 prosent på de øvrige målpriskulturene.

– Dette gir helt nødvendig kostnadsdekning for produsentene, samtidig som vi legger til rette for et prisnivå hvor forbruket av frukt og grønt kan øke. Det er også svært gledelig at faglagene går inn for videreføring av hevet øvre prisgrense, som gir oss bedre mulighet til å manøvrere et krevende marked med raske svingninger, sier Gillund.

Staten må komme faglagene i møte

Gartnerhallens styreleder trekker også fram oppfølgingen av styrket tollvern som en viktig seier for grøntnæringen i årets krav fra jordbruket.

– Overgang til prosenttoll i 2024 gir et langsiktig handlingsrom for å øke norsk produksjon, men krever oppfølging i jordbruksoppgjøret. Her har faglagene kommet oss i møte med krav om prioritering av investeringsvirkemidler til potetlager, og styrket satsing på sortsutvikling og settepotetproduksjon.

Gillund viser videre til at kravet også innebærer pristilskudd til økologisk frukt og grønt, faglig gjennomgang av avrensordningen på potet og prosjektmidler for satsing på hevet kvalitet i grøntsektoren, som alle har vært sentrale punkter for grøntorganisasjonene før årets forhandlinger. Styrelederen skulle allikevel gjerne ha sett flere grep for styrket risikoavlastning.

– Allikevel viser Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med dette kravet at de er om bord i grøntsatsingen vi har bedt om i flere år, noe vi er svært glade for. Nå må staten komme jordbruket i møte i forhandlingene, og gå fra gode ord i egen selvforsyningsstrategi til handling for økt etterspørsel og produksjon av norsk frukt og grønt, avslutter Gillund.