Forventet tydeligere grønt-profil i årets jordbruksavtale
Gartnerhallen skulle gjerne sett en langt mer offensiv satsing på norsk grøntproduksjon av hensyn til matberedskap og selvforsyning.
Gartnerhallen skulle gjerne sett en langt mer offensiv satsing på norsk grøntproduksjon av hensyn til matberedskap og selvforsyning.
Regjeringen og Norges Bondelag ble 16.mai enige om jordbruksavtale for 2024. Avtalen legger til rette for en mulig inntektsvekst på 111.000 kr per årsverk, der over halvparten skal gå til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.
– Det er viktig for jordbruket at partene har blitt enige om en avtale, og det er bra at den legger opp til kostnadsdekning og tetting av inntektsgap for norske bønder, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen SA.
Han er fornøyd med at flere grep i avtalen er i tråd med innspillet fra Gartnerhallen og de andre organisasjonene i grøntnæringa i forkant av jordbruksforhandlingene. Det gjelder blant annet økt areal- og pristilskudd, vurdering av tilskudd til utprøving og innfasing av mobile enheter og robotisering over investeringsvirkemidlene og videreføring av hevet øvre prisgrense.
– Vi står fortsatt overfor et urolig og uforutsigbart verdensmarked, med raske og store variasjoner. Hevet øvre prisgrense gir oss viktig fleksibilitet og handlingsrom til å håndtere dette, forklarer Gillund.
Ut fra førsteinntrykket av avtalen savner Gartnerhallens styreleder allikevel flere av grønt-grepene som lå inne i kravet fra Norges Bondelag, og som ville vært viktige for å nå regjeringas mål om økt norsk selvforsyningsgrad.
– Det blir ikke økt norsk selvforsyning uten økt norskandel på frukt og grønt. Vi skal kunne videreføre den gode utviklingen vi har hatt de siste årene med denne jordbruksavtalen, kombinert med målretta markedsarbeid og fortsatt godt verdikjedesamarbeid. Men avtalen mangler det ekstra giret vi trenger for å virkelig sette fart, sier Nils Olve.
Han viser til at grøntnæringa i dag står for tett oppunder 20 prosent av de totale produksjonsinntektene, men mottar under 3 prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalene.
– Vi trenger målrettede grep for å øke konkurransekraften, styrke produsentenes posisjon i verdikjeden og redusere risikoen for enkeltbonden. Her skulle vi gjerne sett at forhandlingspartene var mer offensive, sier Nils Olve.
Han trekker fram øremerkede investeringsvirkemidler til grøntnæringa, justering i pristilskuddet til økologiske grøntprodukter og satsing på produsenteide fellespakkerier og -lager som konkrete eksempler på foreslåtte tiltak han gjerne skulle sett ivaretatt i den nye jordbruksavtalen.
Poteter og grønnsaker til bearbeiding i industri utgjør en betydelig andel av det totale norske grønt-volumet, og har også vært løftet spesielt av grøntnæringa i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger. Produktene omfattes ikke av målprisordningen, på linje med poteter og grønnsaker til konsum.
– Vårt forslag om et eget pristilskudd til industriprodukter ville vært et målrettet grep for å opprettholde og utvikle denne produksjonen framover. Avtalen sier at dette skal utredes fram mot neste års forhandlinger. Det er vel og bra, men vi skulle helst sett at dette kom på plass i år, både av hensyn til produsentene som møter et kraftig prispress og ikke minst av hensyn til norsk matberedskap, forteller Gillund.
Gartnerhallens styreleder er tydelig i sin forventning om en klar prioritering av grøntnæringa framover.
– Avtalen er viktig for jordbruket generelt, og gir et greit utfall for grøntnæringa, men ambisjonene må løftes framover og viljen må på plass. Vi må jobbe for at prioriteringen av virkemidler som omfatter grøntnæringa står i forhold til verdiskapingen vi bidrar med, og det store potensialet som næringa vår representerer, avslutter Gillund.