Om Gartnerhallen

Hvem vi er

Karine Huseby Vestfold kålproduksjon

Vårt mål er å skape verdi for våre 1000 eiere ved å levere smakfulle og trygge kvalitetsprodukter til den norske forbrukeren.

Gartnerhallen SA er landets største leverandør av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter. Vi jobber hver dag for å levere produkter av høy kvalitet, for å fremme norsk grøntproduksjon og sikre et godt samspill mellom produsent og marked.

Gartnerhallen omsatte i 2020 grøntprodukter for over 2,9 milliarder kroner, og har en markedsandel av norskproduserte grøntprodukter på om lag 65 prosent.

Vi er organisert som et samvirkeselskap, hvor formålet er å ivareta grøntprodusentenes økonomiske og næringsmessige interesser. Vår forretningsdrift er tuftet på de mer enn 1000 norske grøntprodusentene over hele landet, som eier selskapet i fellesskap og leverer sine produkter via Gartnerhallen.

Gartnerhallen går i front

I Gartnerhallen er vi offensive, stolte og innovative. Våre produsenter leter stadig etter nye muligheter til å forbedre egen virksomhet, effektivisere og utvikle produksjonen. Som grøntprodusentenes selskap skal Gartnerhallen være en fasilitator og et verktøy for produsentene i dette arbeidet.

Vi jobber sammen med våre produsenter, kunder og eksterne miljøer for å prøve ut og innfase ny teknologi, styrke kvaliteten på produktene, ta nye sorter i bruk og bygge en mer robust produksjon. På denne måten skaper vi nye muligheter sammen og styrker konkurransekraften for norsk grønt, med mål om å utnytte vekstmulighetene for grøntsektoren.

Gartnerhallen kjenner markedet

Grøntmarkedet er dynamisk, og i Gartnerhallen lever vi tett på markedet og markedsaktørene.

Gjennom markedsbasert produksjonsplanlegging og koordinert innsats balanserer vi ønsker og behov fra henholdsvis produsenter, kunder og forbrukere. Ved å levere det markedet etterspør kan vi skape vekst og økt verdiskaping fra norsk grøntproduksjon.

Vi skaper verdier gjennom langsiktig forvaltning av norske naturressurser

En natur og ei jord i god stand og et klima i balanse er grunnlaget for norske grøntprodusenters virksomhet og inntekter.

En bærekraftig og langsiktig forvaltning av naturressursene ligger i ryggmargen hos våre produsenter. Gården og jorda som forvaltes skal overleveres i bedre stand til neste generasjon, slik også generasjonene før oss har jobbet for.

Det samme prinsippet gjelder for selskapet Gartnerhallen. Samvirkeorganisering garanterer for langsiktig og norsk eierskap. Inntektene går tilbake til selskapet og produsentene som eier det i fellesskap. Det bidrar til å spre verdiskapingen og ringvirkningene av virksomheten ut i lokalsamfunn over hele landet.

Hva vi gjør

Bie i fruktblomst

Gartnerhallen jobber hver dag for å levere produkter av høy kvalitet, for å fremme norsk grøntproduksjon og sikre et godt samspill mellom produsent og marked.

Norsk grøntproduksjon er markedsbasert og markedsutsatt, og møter sterk konkurranse fra importvarer. Et grøntmarked i balanse er avgjørende for produsentøkonomien. Ved at flertallet av norske grøntprodusenter har gått sammen i Gartnerhallen, står vi sterkere som et fellesskap og kan fungere som en stabiliseringsfaktor i markedet.

Vi sikrer forutsigbar og langsiktig markedstilgang for våre eiere. Dette gjør vi blant annet gjennom å forhandle årlige pris- og leveringsavtaler, i tillegg til langsiktige avtaler med våre distribusjons- og industrikunder.

Produksjonsplanlegging bidrar til et marked i balanse

Produksjonsplanleggingen er blant Gartnerhallens viktigste oppgaver. Målsettingen er å oppnå en bærekraftig økonomi og forutsigbarhet for våre produsenter, leveringsdyktighet overfor våre kunder og et balansert marked.

Det er Gartnerhallen som administrerer markedsadgangen og planene. Planene blir utarbeidet etter innmeldt behov fra våre kunder og produsentenes produksjonsønsker, og er dermed bygget opp i tett interaksjon i hele verdikjeden, der markedsaktørene i de ulike leddene samarbeider for å oppnå markedsbalanse. Uten store aktører i hele verdikjeden som har god innsikt i totalmarkedet og forbruksmønstrene, vil ikke markedsbalanse kunne oppnås.

Markedsarbeid for en høyest mulig norskandel

For Gartnerhallen er det et klart mål at økt forbruk av frukt og grønt blir dekket av norsk produksjon.

Vi vet at forbrukerne i stadig økende grad foretrekker å spise norsk og kortreist mat, og at myndighetene anbefaler oss å spise mer grønt. Gartnerhallen jobber målbevisst for at våre produsenter skal forsyne markedet med våre varer, framfor import.

I tillegg til å samarbeide aktivt i hele verdikjeden med mål om økt norskandel, gjennomfører Gartnerhallen kampanjer i egen regi og i samarbeid med andre aktører for å synliggjøre og bygge kunnskap om norske råvarer. Vi skal være en pådriver for kvalitetsdifferensiering, merkevarebygging og innovasjon som bidrar til å styrke preferansen for og forbruket av norsk frukt og grønt.

Kjøper du norsk, kjøper du kvalitet

Høy og stabil kvalitet på produktene som leveres i markedet har avgjørende betydning for norske grøntprodusenters konkurransekraft. En sentral oppgave for Gartnerhallen er derfor å sikre god kvalitet i både produksjon og på produkter, og sørge for prosesser, systemer og rutiner som aktivt bidrar til å sikre at krav og mål innen kvalitet oppnås.

Prosjekter som driver utviklingen i kvalitetsarbeidet og som bidrar til kontinuerlige forbedringer er en viktig del av dette arbeidet.

FoU-aktiviteter i hele verdikjeden

Vårt mål er at Gartnerhallens eiere skal ha god innsikt i og tilgang på FoU-resultater, innovasjoner og ny teknologi. Vi jobber aktivt for å bidra inn i og påvirke aktivitet tilknyttet innovasjon, utvikling og forskningsarbeid, og for å sikre at resultatene fra dette arbeidet gir verdi for Gartnerhallens produsenter.

Gjennom Grofondet støtter vi prosjekter som skal utvikle grøntnæringen og bidra til økt verdiskaping fra norsk produksjon.

Gartnerhallen har også tatt initiativ til å etablere Grønt TeknoForum, som en felles møteplass for grøntnæringa og teknologimiljøer.

God dialog i en aktiv eierorganisasjon

Som samvirkeselskap er Gartnerhallens overordnede formål å fremme eiernes økonomiske og næringsmessige interesser.

Som eier i Gartnerhallen er produsentene del av et forretningsmessig, faglig, næringspolitisk og sosialt fellesskap, og sammen bygger vi gode møteplasser regionalt og nasjonalt.

Vi jobber også kontinuerlig med samfunns- og myndighetskontakt på eiernes vegne, for å sikre rekruttering, lønnsomhet og rammevilkår som bidrar til at vi når vekstpotensialet i det norske grøntmarkedet.

Hva mener vi

UV-lys på jordbær

Alt ligger til rette for sterk vekst i norsk grøntproduksjon. Gartnerhallen møter vekstmulighetene offensivt, og jobber bredt og aktivt for vekst og økt verdiskaping.

Kostholdsråd og varige mat- og helsetrender tilsier at grøntmarkedet vil oppleve sterk vekst i tiden framover. For Gartnerhallen er det et åpenbart mål at størst mulig del av denne veksten må dekkes gjennom økt norsk produksjon.

Norsk frukt og grønt holder høy kvalitet og er dyrket under kontrollerte forhold. Vårt nordlige klima og unike lysforhold gir en lang vekstsesong, der produktene får tid til å utvikle mye smak. Samtidig bidrar kalde vintre til at vi er mindre utsatt for plantesykdommer og skadegjørere.

Norsk grøntproduksjon har et lavt klima- og miljøavtrykk. Vi bruker lite plantevernmidler og gjødsler effektivt. Økt norsk grøntproduksjon er derfor et viktig bærekraftgrep, sammenlignet med økt import av produkter som må fraktes langt, og der utslipp og produksjonsmetoder er ukjente.

Rammevilkår, produsentøkonomi og rekruttering

Frukt- og grøntsektoren står for om lag 17 prosent av verdiskapingen i landbruket. Samtidig får grøntnæringen bare 2 til 3 prosent av de totale overføringene over jordbruksavtalen.

Akseptabel lønnsomhet og akseptabel risiko for produsent er en grunnforutsetning for å sikre norsk produksjon, og framtidig vekst. Lønnsomhet er også avgjørende for rekruttering av nye produsenter. Fordi mer enn 90 prosent av inntektene hentes fra markedet, er lønnsomheten sterkt avhengig av ytre faktorer, som vær, forbruksmønstre og andre markedsforhold.

Næringen tar selv aktivt grep for å bygge produksjonen for framtida. Samtidig trenger grøntsektoren målrettede tiltak og styrkede rammevilkår. Tilstrekkelig risikoavlastning er nødvendig for at dagens produsenter skal kunne satse for utvidet produksjon, og for at nye produsenter skal kunne ta steget inn i næringa.

Omstilling, innovasjon og teknologi for økt konkurransekraft

Jordbruket må, i likhet med andre sektorer, fornye seg og bidra til økt og grønn verdiskaping. Grøntprodusentene ligger fremst arbeidet med omstilling av norsk landbruk, og ser store muligheter for sektoren fremover, forutsatt riktig politikk og målrettet satsing.

Den digitale og teknologiske revolusjonen vil være viktig for vår evne til å møte konkurransen fra import og et klima i endring. Roboter, droner, presisjonsteknologi og nye energiløsninger er eksempler på teknologi som vil ha stor betydning både avlingsmessig, økonomisk og med tanke på klimautslipp.

Det er behov for økt tilgang på risikokapital og investeringsmidler til produsenter som skal investere i teknologi for økt lønnsomhet, bedre effektivitet og økt robusthet mot et røffere klima. Derfor må investeringsordningene i jordbruket tilpasses dagens og fremtidens investeringsbehov i grøntsektoren.

Jord er grunnlaget for vekst

Jorda vi dyrker på er ikke bare grunnlaget som plantene vokser i, men også grunnlaget for vekst i grøntsektoren i en større sammenheng. Grøntprodusjon er, mer enn noen annen del av norsk landbruk, avhengig av godt jordsmonn og et optimalt klima. God dyrkningsjord er en knapp ressurs i Norge, og mye av den ligger rundt de store byene og befolkningstette områder. Presset fra nedbygging er derfor sterkt.

For å opprettholde og sikre vekst i norsk grøntproduksjon må vi derfor sikre sterkere vern av matjorda, og også jobbe kontinuerlig med tiltak som bidrar til god jordhelse og -kvalitet.

Grøntutvalgets ambisjoner og anbefalinger må følges opp

Gartnerhallen lanserte allerede i 2018 behovet for et offensivt vekst- og innovasjonsprogram for grøntsektoren, med mål om økt produksjon og verdiskaping. Jordbruksavtalen for 2019 prioriterte grøntnæringen, og det regjeringsoppnevnte grøntutvalget la i mars 2020 fram sin rapport; «Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk». Ambisjonene er langt på vei sammenfallende med Gartnerhallens egne mål for vekst. Et samlet utvalg mener det er potensiale for 75 prosent vekst i grøntmarkedet totalt, og en økning i norskandelen på 50 prosent. Bakgrunnen for ambisjonene er myndighetens kostholdsråd med fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag, bedre kjent som “5 om dagen”. I dag spiser nordmenn i snitt 3,4 porsjoner daglig.

Grøntutvalgets seks anbefalinger Grøntutvalget har foreslått seks anbefalinger med et sett av utfordringer som må løses for at sektoren skal oppnå ønsket tilstand.

  1. Øke etterspørselen hos forbrukere og i de ulike markedskanalene.
  2. Utnytte innkjøpskraften i offentlig sektor.
  3. Utvikle bærekraft som tydelig konkurransefortrinn.
  4. Styrke produsentøkonomi og rekruttering.
  5. Øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger.
  6. Samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon.

Vår historie

GARTNERHALLEN I STANGEVEGEN 72
FOTO HAMAR STIFTSTIDENDE

Gjennom 90 år har Gartnerhallen jobbet for norske grøntprodusenters interesser.

På sensommeren i 1930 ble Gartnerhallen etablert som et grossistselskap for frukt- og grøntselgere i Osloområdet. Fram til da hadde torgsalg av frukt og grønt vært det vanlige, uten noen god form for organisering grøntprodusenter imellom. 30-tallets økonomiske depresjon, avsetningsvansker og konkurser preget imidlertid både jordbruket og storsamfunnet, og bidro til at ulike former for samvirkeorganisering for alvor fikk fotfeste i Norge i mellomkrigstiden.

Første driftsår var trangt, og det ble vedtatt å avvikle virksomheten. Bare et par uker senere ble arbeidet allikevel tatt opp igjen, og siden har Gartnerhallen vært i virksomhet. Innen utgangen av 30-tallet var medlemstallet mangedoblet, med 1128 tilknyttede produsenter og en omsetning på 2,3 millioner i 1939-40. Det ble raskt etablert lokale avdelinger over hele landet.

Fra krigsår til utvikling

Andre verdenskrig preget naturlig nok driften de neste årene. Avdelingene gikk over til å være vanlige engrosforretninger med salg til blant annet detaljister og sykehus.

Fordelingssentralen for frukt og grønnsaker ble etablert i 1943. Målet var å sikre best mulig fordeling av varer til forbrukerne, og Gartnerhallen fikk rollen med å regulere markedet for norsk frukt og grønt under krigen. Dette ble en grei ordning for produsentene, og leverings- og avregningsmetodene ga erfaringer som ble viktige for Gartnerhallens utvikling også etter krigen. Årsmeldingen fra 1945-46 slår fast at «krigsårene har lært produsentene at en organisert omsetning er det rette og er nødvendig for å kunne ivareta næringens interesse på beste måte».

Mot slutten av 50-tallet ble hagebruk en del av jordbruksavtalen, og man fikk importregulering av de viktigste vareslag av frukt, bær, grønnsaker og planter. Flere fruktlagre besluttet også å melde seg inn i Gartnerhallen.

Styrket markedsarbeidsarbeid, strandede forhandlinger og opptrapping i jordbruket

På 60-tallet ble det etablert et sentralt markedsføringsapparat i Gartnerhallen, som administrerte Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Det ble ansatt salgsinspektører som jobbet for å yte direkte salgshjelp, presentere Gartnerhallen på utstillinger og messer, samt drive systematisk opplæring av dagligvarehandelens personale.

Forhandlingene om samarbeid mellom CHR. Matthiessen A/S og Gartnerhallen preget det neste tiåret. Som konklusjon kom man fram til at det skulle startes et salgsapparat – Gama – og et eget importselskap. Avtalen ble beskrevet som «en bombe i norsk frukt- og grøntbransje». Etter flere runder i organisasjonene, ble allikevel disse avtalene aldri effektuert.

Opptrappingsvedtaket i 1975, med mål om at gjennomsnittlig inntekt pr. årsverk i jordbruket skulle ligge på samme nivå som gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, fungerte og bidro til at økonomien i næringa gradvis ble bedre. Grøntsektoren fikk flere ordninger som produksjonstilskudd for en rekke frilandsprodukter, frukt og bær, i tillegg til emballasjetilskudd og produksjonstilskudd for dyrking av tomat, agurk og salat i drivhus.

I 1979 var 9257 medlemmer tilknyttet Gartnerhallen. Omsetningen var på over 723 millioner kroner, og det var til sammen 930 ansatte i A/L Gartnerhallen. 37 av disse var tilknyttet hovedkontoret, mens de øvrige arbeidet ved distrikter, avdelinger, salgskontorer og pakkerier.

Markeder i endring

På 80-tallet skjøt endringene i handelen fart for alvor. Store dagligvareforretninger og kjøpesentre vokste frem, samtidig som spesialforretninger og torghandelen forsvant. Handelen begynte å danne kjeder, og prispresset mot leverandører som Gartnerhallen ble stadig sterkere.

Gartnerhallen sto også i en krevende økonomisk situasjon, og store endringsprosesser ble gjennomført med en betydelig mer markedsorientert organisasjon som resultat. Etter hvert ble ansvaret for Gartnerhallens drift i sin helhet overført til hovedstyret. Avdelings- og distriktsstyrene ble avviklet, og man opprettet i stedet egne områdestyrer for å ivareta viktige medlemsrelaterte oppgaver.

I 1982 fastslo partene i jordbruksforhandlingene at opptrappingsvedtakets inntektsmål var nådd, og intensjonene fra 1975 ble gradvis forlatt. Forvandlingen var også stor utenfor landets grenser. Europa-kartet ble tegnet opp på ny, og annerledeslandet Norge skulle orientere seg i en ny verden. EØS-avtalen kom i 1994, før GATT/WTO ble ratifisert året etter, med enorm betydning for verdenshandelen.

Etter tørke kommer vekst

Sommeren 1997 ble det klart at en vesentlig del av Gartnerhallens kundegrunnlag var bortfalt. Gartnerhallen hadde over tid gradvis mistet innpass i dagligvarekjedene, som bygde opp nettverk av egne produsenter.

Disse endringene lå til grunn når Gartnerhallen, NorgesGruppen og BAMA inngikk et langsiktig samarbeid i 1997. Gartnerhallen gikk over til å bli en rendyrket produsentorganisasjon med hovedansvar for produksjon, produktutvikling og forsyning, mens BAMA fikk ansvar for distribusjon, salg og markedsføring til dagligvare- og storkjøkkenmarkedet.

Dette innebar også at to produsentorganisasjoner ble til én. De om lag 600 medlemmene i BAMA Grønt ble etter 1997 en del av Gartnerhallen.

Gjennom krise til suksess

Kompaniskap mellom landbruk og handel, slik samarbeidet mellom Gartnerhallen og BAMA innebar, var noe helt nytt i norsk sammenheng, og møtte også sterk kritikk fra flere parter.

Selv om Gartnerhallen før 1997 kun sto for 25-30 prosent av den samlede norske grøntproduksjonen hadde Gartnerhallen hatt ansvaret for markedsreguleringen for hele sektoren. Når den nye organisasjonen sto for over halvparten av samlet norsk produksjon, ble det av mange betraktet som naturlig at Gartnerhallen videreførte denne rollen. Omsetningsrådet vurderte imidlertid at Gartnerhallens forbindelse til BAMA og NorgesGruppen var uforenlige med reguleringsrollen, og markedsregulatorfunksjonen ble avviklet fra 2000. Ansvaret for markedsregulering ble i stedet lagt til GPS – Grøntprodusentenes Samarbeidsråd, bestående av Gartnerhallen, NordGrønt, Norgesfrukt-Grønt og Produsentforeningen av 1909. Etter 2000 har det heller ikke vært mottaks- eller forsyningsplikt i omsetningen av grøntvarer.

I 2011 ble A.L Gartnerhallen et samvirkeforetak etter samvirkeloven og endret navn til Gartnerhallen SA.

FoU-arbeid for framtidas grøntproduksjon

Gartnerhallen, BAMA og nåværende NIBIO og Nofima formaliserte i 2000 et samarbeid om forskning, og siden dette har målrettet FoU-innsats for økt verdiskaping stått sentralt i Gartnerhallens virke. FIV-prosjekter (forskning, innovasjon og verdiskaping) er et sentralt verktøy for å bygge økt konkurransekraft og fremme forbruket av frukt og grønt. I 2015 ble Grofondet på 100 millioner etablert av Gartnerhallen, BAMA og NorgesGruppen etter salg av eiendom på Økern.

Landbruket står også i et hamskifte, med rask utvikling av ny teknologi som vil kunne store gevinster og viktige konkurransefortrinn for norsk landbruk. Gartnerhallen tok i 2017 initiativ til å etablere Grønt Teknoforum, som en tenketank for utvikling av norsk landbruksteknologi.

Underslagssaken

Gartnerhallen ble på forsommeren 2017 rammet av en svært krevende hendelse: Gartnerhallen anmeldte onsdag 7. juni 2017 til Økokrim et mulig underslag av betydelige midler fra selskapet. Økokrim tok 31. oktober 2017 ut tiltale mot to personer for underslag av vel 49 millioner kroner av Gartnerhallens midler over en periode av om lag ti år. Underslaget har ført til nedskriving av Gartnerhallens egenkapital. Gartnerhallens enkeltprodusenter har ikke blitt direkte økonomisk berørt av underslaget.

Høye vekstambisjoner krever hardt arbeid og et slagkraftig Gartnerhallen

Som de fleste historier som spenner seg over 90 år, rommer også Gartnerhallens fortid både store høydepunkt og nedturer og tøffe tak.
Oppgavene er store også framover. Grøntsektoren må fortsette arbeidet for gode løsninger og tilpasning til både knallhard importkonkurranse, og mer krevende produksjonsvilkår som følge av klimaendringer og mer ekstremvær. Koronapandemien i 2020 og 2021 har også rammet grøntnæringen hardt, med stor kostnadsøkning, betydelige markedsendringer og svært uforutsigbar tilgang på kompetent arbeidskraft.

Mulighetene er allikevel store. Forbrukerne er mer bevisst maten de spiser, og stiller større krav til kvalitet og bærekraft. Det regjeringsoppnevnte grøntutvalget satte i 2020 ambisjon om 75 prosent vekst for totalmarkedet for grønt, og 50 prosent økning i norskandelen.

Veksten vil ikke komme av seg selv. Vi må sammen sikre at det er norske varer som fyller veksten i forbruk av frukt og grønt framover. Det trengs en aktiv nærings- og innovasjonspolitikk for landbruket, slik man har gjort i andre næringer med vekstmuligheter og omstillingsbehov. Alle ledd i verdikjeden må jobbe hardt for å nå offensive mål. Gartnerhallen har i 2021 over 1000 eiere, og er dermed landets største leverandør av norske poteter, grønnsaker, frukt og bær.

Med et stort lag av offensive og dyktige produsenter har vi alle forutsetninger for å lykkes. Samtidig står vi stødig forankret i formålet som har ligget til grunn for organisasjonens virke gjennom 90 år: å fremme medlemmenes næringsmessige og økonomiske interesser.

Eierdemokrati

Puslespillbit

Gartnerhallen er eid av over 1000 produsenter av poteter, grønnsaker, frukt og bær i hele landet. Gartnerhallen er dermed Norges største aktør på produsentleddet i grøntnæringen.

Gartnerhallen er organisert som et samvirkeselskap. Det innebærer at alle eiere har én stemme hver og lik medbestemmelsesrett, uavhengig av størrelse.

Gartnerhallens eierorganisasjon er bygget opp med regionene som en grunnpilar. På regionenes årssamlinger har alle eiere i regionen har møte- og stemmerett. Her velges regionstyret, og utsendinger til Gartnerhallens årsmøte. Bilde

Styret

Gartnerhallens styre består av leder, nestleder og fem styremedlemmer. Styret velges av årsmøtet, som er øverste myndighet i Gartnerhallen. Styret skal lede foretaket i samsvar med vedtektene og vedtak i årsmøtet.

Gartnerhallens regioner

Gartnerhallens medlemmer er delt inn i 8 regioner. 7 av disse er geografiske regioner. Eiere som leverer grønnsaker eller poteter til industri er i tillegg medlemmer i industriregionen.

Hver region har et eget styre, valgt av regionens årssamling. Årssamlingene er regionenes øverste myndighet.

Sentrale kulturansvarlige produsenter

Hver grøntkultur i Gartnerhallen har sin egen sentrale kulturansvarlige produsent (SKP) som har ansvar for koordinering av og informasjon ut til produsentene innen hver kultur.

De sentrale kulturansvarlige produsentene oppnevnes av markedsansvarlig i Gartnerhallen.

I tillegg oppnevner regionstyrene regionale kulturansvarlige produsenter (RKP), som koordinerer produsentene for sin kultur i regionen, og rapporterer til regionstyret.

Administrasjonen

Administrasjonen i Gartnerhallen består av 15 ansatte, og er lokalisert i Oslo.

Se kontaktinformasjon til tillitsvalgte og administrasjonen

Bruk av informasjonskapsler

Dette nettstedet lagrer data som informasjonskapsler for å muliggjøre essensiell funksjonalitet på nettstedet, analyse samt personalisering og markedsføring.

Du kan når som helst endre innstillingene dine eller godta standardinnstillingene.

Les mer i Gartnerhallens Personvernserklæring

Nødvendig
Analyse
Personlig tilpasning
Markedsføring
eller