Grøntnæringa med innspill til ny matsvinnforskrift
Informerte om grøntnæringas erfaringer og muligheter for redusert matsvinn i forbindelse med ny matsvinnforskrift.
Informerte om grøntnæringas erfaringer og muligheter for redusert matsvinn i forbindelse med ny matsvinnforskrift.
I fjor fikk Norge en egen matsvinnlov, som skal fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler. Nå skal loven konkretiseres ytterligere i en egen matsvinnforskrift, og i denne forbindelsen inviterte Mattilsynet og Matvett til et innspillsmøte torsdag 8. januar.
Åtte ulike aktører fra verdikjeden for mat - fra jord via grossist og dagligvare til hotell- og sykehjemsbord - var invitert til å holde innlegg i møtet.
Primærproduksjonen var representert ved grøntnæringa og Gartnerhallen, med organissjonssjef Gunn Jorunn Sørum, som løftet fram grøntsektorens erfaringer og muligheter i arbeidet for redusert matsvinn i sitt innlegg.
Sørum innledet med å vise til det store mangfoldet som produseres i primærleddet, og at dette må hensyntas i arbeidet for redusert matsvinn på frukt og grønt.
– Det er snakk om et enormt mangfold av ferske produkter, med mange ulike plantevekster som dyrkes forskjellig, lagres forskjellig og i ulike grad er egnet for foredling. Noe går direkte fra jordet til forbruker, mens andre kulturer ligger flere måneder på lager, forklarte Sørum.
Videre viste hun til at rapporteringen via Landbruksdirektoratet viser at matsvinnet i grøntsektorens primærledd (fra jordbruksforetak til pakkeri eller råvaremottak hos industri) ble redusert med 24 prosent fra 2023 til 2024.
Nedgangen har særlig sammenheng med redusert svinn på potet, som står for en betydelig andel av totalvolumet. Direktoratet har blant annet vist til at man får stadig bedre kvalitet i innrapporteringen. Eksempelvis har man tidligere sett eksempler på at avrenspotet feilaktig har blitt innrapportert som matsvinn.
– Landbruksdirektoratet viser også til at man i 2024 i større grad tok imot norsk potet av ulik kvalitet for å minske importbehovet etter at man styrket tollbeskyttelsen på potet. Dermed ble en større andel høstet mengde potet benyttet som mat.
Selv med en stor reduksjon, utgjør grøntsektorens matsvinn fortsatt en betydelig del av det totale matsvinnvolumet i jordbrukssektoren.
– Vi har fortsatt et stort ansvar og et stort forbedringspotensial, og det tar vi på alvor.
Sørum pekte på flere gode erfaringer i arbeidet for redusert svinn, som framtidig arbeid bør bygge videre på.
– Aller først vil jeg trekke fram produksjonsplanlegging, som legger grunnlaget for et godt samspill i hele verdikjeden. Ved å matche produsentenes produksjonsønsker og kundenes behov best mulig får alle parter større forutsigbarhet, forklarte Sørum.
Videre pekte hun på lagring som et sentralt fokusområde for redusert svinn.
– En stor del av svinnet våre er knyttet til kvalitetsforringelse under lagring. Men, med ny teknologi kan vi opprettholde god kvalitet lenger. Det pågår betydelig utviklingsarbeid for å optimalisere disse forholdene, og vi jobber for bedre rammebetingelser slik at produsentene kan gjøre større investeringer i nye lager.
Organisajonssjefen viste også til at det er et stort potensiale i bedre utnyttelse av ukurant vare.
– Det kan være gjennom produktutvikling og økt bearbeiding, men det kan også være gjennom løpende vurdering av kvalitetsspesifikasjoner. Vi jobber også med å inspirere og bygge kunnskap hos forbrukerne om norsk produksjon og hvordan råvarene kan brukes.
Den nye loven legger flere føringer, blant annet at alle virksomheter må gjennomføre aktsomhetsvurderinger og tiltak for å forebygge og redusere matsvinn. Et annet tiltak er krav om å donere overskudd av næringsmidler. Alle innledere var utfordret til å gi konkrete innspill til Mattilsynets arbeid med utforming av ny matsvinnforskrift.
– En del av pliktene som følger av matsvinnloven vil trolig ikke gjelde for de fleste foretakene i primærleddet, siden det er lagt inn flere avgrensninger i loven, hvor nye plikter og oppgaver skal stå i forhold til virksomhetenes størrelse. Vi er like fullt opptatt av at forskriftene må være treffsikre og praktiske, med krav som står i forhold til de ulike virksomhetene og som så langt det lar seg gjøre integreres i eksisterende systemer, understreket Sørum.
Hun avrundet med å vise til at man allerede har mye kunnskap om hvilke tiltak som virker, enten det handler om planlegging og prognoser, lagringsteknologi eller videreforedling av ukurante varer.
– Men vi må bare gjøre jobben enda litt bedre enn i dag, slik at vi kan redusere svinnet og samtidig lykkes med økt forbruk, økt produksjon og økt verdiskaping i norsk grøntsektor, avsluttet Sørum.
Utkast til forskrift, med høringsforslag, skal leveres Landbruks- og matdepartementet 1. mars 2026.
Målet er at det underliggende regelverket blir ferdigstilt i løpet av 2026, og at loven vil tre i kraft samtidig med det underliggende regelverket.
Les mer om arbeidet med ny matsvinnforskrift på Mattilsynets nettside