– Grøntnæringa har store vekstmuligheter og kan bidra til styrket selvforsyning og verdiskaping, i tråd med landbrukspolitiske mål. Årets jordbruksforhandlinger må bidra til å realisere næringas potensial, sier Nils Olve Gillund.
Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag landet denne uken sitt felles innspill til avtalepartene før årets jordbruksforhandlinger.
– For å møte vekstpotensialet i grøntnæringa må årets jordbruksforhandlinger bidra til redusert risiko for den enkelte produsent, styrket klimatilpasning og en satsing for klimasmart matproduksjon. Inntektsløft og kostnadskompensasjon er nødvendig for å sikre rekruttering og økt norskandel på frukt og grønt. I tillegg må vi utvikle norske konkurransefortrinn og styrke bondens posisjon i verdikjeden, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen SA.
Til grunn for det felles innspillet ligger grundige prosesser i den enkelte organisasjon. Både enkeltprodusenter og regionråd har bidratt med gode ideer og synspunkter underveis.
Norske produsenter av frukt, bær, grønnsaker og poteter henter over 90 prosent av inntektene fra markedet. Den enkelte grøntprodusent er derfor svært risikoeksponert, med tanke på blant annet klimabetingede avlingsvariasjoner, markedssvingninger, skadedyrangrep eller plantesykdommer.
– Vi har offensive og framoverlente grøntprodusenter i Norge, men de trenger trygghet til å satse. I innspillet vårt tar vi til orde for en forbedring av risikoavlastningsordningene, inkludert produksjonssvikttilskuddet. Vi mener også at det bør opprettes et utjevningsfond med skattefordel på gårdsnivå, for å bidra til å utjevne inntektsvariasjoner fra år til år, sier Gillund, med henvisning til Bondelagets forslag om å opprette en 'Jordbrukskonto'.
Risiko i grøntproduksjonen, herunder klimarisiko, har fått særlig fokus i grøntnæringas innspill til jordbruksforhandlingene. Bildet viser flomskader i potetåker høsten 2023. Foto: Ole Morten Nyberg
Tilgang på ny teknologi vil også bli svært viktig i møte med mer ekstremvær og for å forlenge sesongen gjennom nye dyrkingsmetoder eller bedre lagring.
– Derfor må det øremerkes 300 millioner kroner over IBU-ordningen til grøntnæringa. Moderne teknologi vil gjøre oss mer konkurransedyktige og robuste. Det er stort behov for oppgradering av blant annet vanningsanlegg og lagerbygg, utdyper styrelederen.
En ny rapport fra Landbruksdirektoratet og Innovasjon Norge anbefaler også at det innføres et nytt tilskudd til innfasing av ny teknologi og mobile enheter. De foreslår imidlertid å avgrense ordningen til teknologi i en introduksjonsfase.
– Vi støtter denne anbefalingen, men er opptatt av at flere grøntprodusenter skal få tilgang til moderne teknologi i sin drift. Derfor er det viktig at en ny ordning innrettes for å støtte opp under landbrukspolitiske mål knyttet til spredt og variert bruksstruktur og rekruttering. Dette må også ses i sammenheng med eventuelle ordninger gjennom Bionova og Enova, sier han.
Innføring av et eget vekstskiftetilskudd, styrket rådgivningstilbud gjennom NLR og forutsigbar tilgang på nødvendige plantevernmidler er ytterligere tiltak foreslått av grøntorganisasjonene i tilknytning til risikonivå og klima.
Akseptabel lønnsomhet på produsentleddet er en forutsetning for å utvikle norsk grøntproduksjon og sikre rekruttering til næringa. En balansert styrking av målpris og tilskudd i kommende jordbruksavtale må bidra til dette, mener grøntnæringa.
– Norske grøntprodukter møter sterk konkurranse fra import, og det forventes et fortsatt turbulent marked med sterk variasjon i pris og varetilgang gjennom året. Et viktig punkt for oss er derfor videreføring av hevet øvre prisgrense. Vi har en urolig situasjon internasjonalt som påvirker både markedet og kostnadsnivået. Vi trenger handlingsrommet som hevet øvre prisgrense gir, for å håndtere markedet og sikre akseptable priser, forklarer Gillund.
Det foreslås videre en målprisheving i størrelsesorden 5 – 7 prosent, og 40 øre/kg på potet.
– I areal- og distriktstilskuddet foreslår vi også en heving, i tillegg til flere justeringer under pris- og distriktstilskuddet. Det inkluderer blant annet et eget pristilskudd til industripotet og økologiske grøntprodukter, og heving av kvantumsgrenser på veksthuskulturene for å bidra til mer vinterproduksjon og økt norskandel.
I innspillet er det også foreslått flere konkrete oppfølgingstiltak i lys av styrket tollvern på potet og fire andre grøntkulturer, for å svare ut Stortingets intensjon om styret norsk produksjon.
Det regjeringsoppnevnte utvalget for innovasjon, vekst og økt norskandel i grøntsektoren slo i sin rapport i 2020 fast et ambisiøst, men oppnåelig, mål om 50 prosents økning i norskandelen på frukt og grønt fram mot 2035.
– En kraftfull satsing for konkurransekraft og bærekraft i grøntnæringa er nødvendig for å utnytte vekstpotensialet i grøntnæringa, og bidra til økt norskandel på frukt, bær, poteter og grønnsaker. Årets jordbruksoppgjør må bidra til dette, mener Gillund.
Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag foreslår blant annet en styrking av tilskuddet til produsenteide anlegg for lagring og pakking av frukt og grønt.
– Rammen i det eksisterende fruktlagertilskuddet må økes. I tillegg bør det innføres tilsvarende ordning for potet- og grønnsakspakkerier. Dette ble vurdert av en partssammensatt arbeidsgruppe i 2013, men har ikke blitt fulgt opp. Det mener vi at må gjøres nå, sett i lys av disse anleggenes betydning for å opprettholde en spredt og variert produksjon over hele landet, sier han.
Organisasjonene foreslår også å sette i gang et forprosjekt for å utvikle kvalitet som et konkurransefortrinn for norske grøntprodukter, etter mal av det pågående prosjektet ‘Bærekraft som konkurransefortrinn for norsk grønt’, og et forprosjekt for en tverrsektoriell og kraftfull grøntsatsing.
– Overlappende mål på tvers av ulike sektorer, og virkemidler som kan bidra til økt forbruk og produksjon av norsk frukt og grønt, må ses i sammenheng. Det handler om kostholdsråd og folkehelse, selvforsyning og beredskap, og norsk produksjon og verdiskaping. Norskandelen i offentlige innkjøp er et sentralt punkt. Med en skikkelig offentlig satsing, i samarbeid med markedsaktørene i grøntsektoren, mener vi forutsetningene for å lykkes er store, forklarer styrelederen.
Faglig gjennomgang av avrensordningen, og oppslutning om sentrale samarbeidsløsninger i grøntnæringen, er ytterligere punkter i tilknytning til tematikken i det felles innspillet.
Jordbruksforhandlingene mellom faglagene og Staten starter opp i slutten av april. Før den tid skal det felles innspillet fra grøntnæringas organisasjoner, som samlet representerer over 1700 medlemmer, frontes inn mot avtalepartene.
– Gartnerhallen vil bruke vår rolle i Rådet for jordbruksavtalespørsmål og representantskapet i Norges Bondelag til å fremme organisasjonenes felles innspill, i tillegg til de øvrige møtepunktene vi har inn mot både faglag og myndigheter. Med et stort lag av dyktige norske grøntprodusenter i ryggen er vårt mål uten tvil å oppnå størst mulig gjennomslag for organisasjonenes synspunkter inn i årets forhandlinger, avslutter Gillund.
*Utfyllende informasjon om innspillet vil bli tilgjengelig på Min side i løpet av de neste par ukene. *
