Jordbrukets krav – grøntnæringa har trua
Grøntnæringa, ved Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag, leverte også i år et felles innspill til forhandlingspartene.
Grøntnæringa, ved Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag, leverte også i år et felles innspill til forhandlingspartene.
– Mange av våre innspill har blitt lyttet til. Dette viser kravet. Vårt samarbeid gir resultater. Vi er opptatt av risikoavlastning, bærekraft og en stor satsing på potet. Faglagene har langt på vei kommet oss i møte på dette. Det er vi godt fornøyd med, sier styreleder i Gartnerhallen Nils Olve Gillund.
Et styrket sikkerhetsnett for norske grøntprodusenter er helt nødvendig for å opprettholde og utvikle norsk produksjon, og sikre rekruttering til næringa framover. Redusert risiko og styrket produsentøkonomi vil bidra til redusert sårbarhet for produsenten og for næringen, økt rekruttering, og til å opprettholde en spredt og variert bruksstruktur. Verken offentlige ordninger eller private forsikringer gir tilstrekkelig risikoavlastning når uforutsette kriser rammer grøntprodusenter.
– Vi er fornøyde med at Jordbrukets forhandlingsutvalg ber om at risikonivå og nødvendige risikoavlastningsordninger for grøntnæringa utredes fram mot jordbruksforhandlingene 2026, sier Nils Olve Gillund.
– Grøntprodusentene jobber ufortrødent med bærekraft i sin daglige drift. En samlet grøntnæring har gått sammen om bærekraftsarbeidet i et flerårig prosjekt. Nå ligger det an til at vi får hjelp til å ferdigstille arbeidet, om faglagene får det som vi og de vil, sier Gillund.
Økologisk grøntproduksjon spiller en viktig rolle i å løfte fram bærekraft og innovasjon i konvensjonell produksjon. Det er positivt at faglagene har fulgt vårt råd om å satse på økt tilskudd til økologisk produksjon, i tråd med regjeringens nye målsetting. Dette kan gi synergier og inspirasjon i hele næringen. Samtidig er det viktig å understreke at dette alene ikke er tilstrekkelig for å nå statens mål om 10 % økologisk produksjon og forbruk. Skal målet nås, må det sterkere virkemidler og en helhetlig satsing til – både i produksjonsleddet, i markedsarbeidet og gjennom forbrukerrettede tiltak.
Nils Olve Gillund er klar på at en sterk produsentøkonomi er avgjørende for å utvikle gode metoder for bærekraftig produksjon, innovere og ha styrke til å investere i ny teknologi og klima- og miljøriktig utstyr, som roboter og andre mobile enheter. - Vi ønsker at tilgangen på midler og utviklingen av regelverket holder tritt med disse behovene. Kravet er et godt skritt i riktig retning, men vi hadde ønsket oss øremerkede midler til investeringer i grøntnæringen, sier Gillund.
Mesteparten av grøntprodusentenes inntekt kommer imidlertid ikke fra tilskudd, men fra markedet og produktpris. Det er behov for å øke målprisene for frukt og grønt vesentlig og utover ordinær pris og kostnadsvekst, for ikke å skape et etterslep i inntekt i forhold til de økte kostnadene i forrige sesong. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår en økning i målprisene på frukt og grønt på 4,2 prosent, og 40 øre per kg for potet.
– Dette vil hjelpe oss et stykke på vei, men det er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadsøkningene grøntsektoren har hatt, sier Nils Olve Gillund. Det er også gledelig at faglagene går inn for å videreføre hevet øvre prisgrense, som gir oss bedre mulighet til å manøvrere et krevende marked med raske svingninger, sier Gillund.
Forslaget om å øke målprisen på potet med 40 øre/kg er positivt, men dersom vi skal lykkes med å levere relevante sorter av god kvalitet gjennom hele året, er det behov for en enda større økning. Dette er styreleder Nils Olve Gillund klar på.
– Vi mener imidlertid at innføring av tilskudd til industripotet på 50 øre/kg er bra og helt nødvendig for å styrke produsentøkonomien, tette inntektsgapet til konsumproduksjon, og dermed ivareta denne viktige produksjonen for fremtiden, sier Gillund. Satsingen vi har bedt om på investeringsvirkemidler til potetlager, og styrket satsing på sortsutvikling og settepotetproduksjon er også langt på vei imøtekommet. Tiltakene er viktige skritt i å øke norsk produksjon, et handlingsrom som overgangen til prosenttoll i 2024 har gitt oss, presiserer Gillund.
Nå blir det Statens ansvar å følge opp, slik at regjering og Stortinget når sine mål om økt selvforsyning av norske grøntprodukter.
– Vi savner det omsøkte prosjektet for kvalitet som konkurransefortrinn i jordbrukets krav, et prosjekt vi mener at vil gi en samlet grøntnæring et viktig bidrag ved hjelp av småpenger, avslutter Gillund.
Likevel viser Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med dette kravet at vi er i samme båt, og har et mål om økt etterspørsel og produksjon av norsk frukt og grønt, noe vi sier oss fornøyde med, avslutter Gillund.