La «8 om dagen» bli en del av vår beredskap
Det er fullt mulig å doble norsk frukt og grøntproduksjon. Vi har arealene og produsentene er klare, men politikerne må redusere risiko og stimulere til økt etterspørsel.
Det er fullt mulig å doble norsk frukt og grøntproduksjon. Vi har arealene og produsentene er klare, men politikerne må redusere risiko og stimulere til økt etterspørsel.
Vi står midt i den mest krevende geopolitiske situasjonen på lang tid. Samtidig truer klimaendringene, med både tørke og flom, matproduksjonen her hjemme, og i land vi importerer mat fra. De urolige tidene preger nyhetsbildet, og en undersøkelse fra Felleskjøpet viser at dette bekymrer mange. Hver tredje nordmann frykter tilgangen på mat.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap råder oss til å bygge beredskap med mat med lang holdbarhet i romtemperatur. Naturlig nok, om kjøl og frys skulle miste strømtilgangen. Knekkebrød, hermetikk og havregryn gir oss det vi trenger for en periode, men i tillegg til å unngå sult handler selvforsyning også om et balansert kosthold.
Kostholdsrådene, fundert i grundig forskning på mat og helse, råder nordmenn til å spise opp mot «8 om dagen». I dag spiser vi bare halvparten av det vi blir anbefalt. Og kun én tredjedel av det som faktisk finner veien til magen vår, er dyrket og produsert i Norge.
Vi trenger altså et matsystem som ivaretar både folkehelse, klima og beredskap.
Det er bred politisk enighet om å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent eller mer. Enighet er dårlig valgkampmat og debattstoff, men det trengs – for bak selvforsyningsmålet mangler det tiltak.
Selvforsyningsgraden for frukt, grønt, bær og poteter er på om lag 45 prosent – som er tett opptil gjennomsnittet av norsk selvforsyning totalt. Tar vi bort poteter fra regnestykket, er selvforsyningsgraden på næringsfattige 20 prosent, ifølge NIBIO.
Den viktigste katalysatoren for mer norskprodusert frukt og grønt er oss forbrukere. Økt forbruk av frukt og grønt må bli et tydelig nasjonalt mål, understøttet av politiske tiltak.
Overgangsrisikoen er nemlig stor for norske bønder. Dyrking av nye og andre sorter krever ulike maskiner, metoder, teknologi og kunnskap. I bakgrunnen lurer klimaendringer, og stor sannsynlighet for uår med tapte avlinger. Bøndene trenger derfor både risikoavlastning og friske midler til å satse mer på- eller starte med frukt- og grøntproduksjon.
Statlige virksomheter må handle mer norsk i sine matinnkjøp. Det er på tide å innføre skolefrukt, og vi trenger både stryket matopplæring og folkeopplysning, fundert i kostholdsrådene. Dette vil skape sunne kostholdsvaner tidlig og gi varig etterspørsel.
Spiser vi mer norsk frukt og grønt styrker vi selvforsyningen. Vi har fortsatt langt igjen til målet om «8 om dagen», men vi har forutsetningene til å klare det. Arealer er ikke begrensende, og produsentene er klare til å øke produksjonen. NIBIOs kartlegging av dyrkbart areal viser at det er fullt mulig å doble norsk frukt og grøntproduksjon.
Grøntnæringen utvikler nye sorter for å møte forbrukernes preferanser, nye produksjonsmetoder tilpasset et nytt klima, og ny teknologi for bedre lagring. Det springende punktet blir å sette politiske kraft bak både kostholdsråd og mål om selvforsyning, og ikke minst styrke forbrukernes appetitt for norsk frukt og grønt.
Bent Andersen, Konsernsjef i BAMA Gruppen
Kai Knutsen, Administrerende direktør i Gartnerhallen
Ivar Horneland Kristensen, Administrerende direktør i NIBIO