De siste 5 årene (2020-2024) har det vært 22 dødsulykker knyttet til arbeid i landbruket. Dette er dessverre en utvikling vi har sett over tid, og i jordbruksnæringen har det i snitt vært 4,5 arbeidsskadedødsfall i året det siste tiåret, i flg. en rapport fra Arbeidstilsynet.
Vi som kjenner landbruket, vet at det ofte er store maskiner, tunge løft og hektiske perioder med innleid arbeidskraft, som preger arbeidshverdagen på en gård. For å unngå ulykker og skader på mennesker og utstyr, er det viktig med gode rutiner og opplæring av ansatte og folk som oppholder seg på arbeidsplassen.
Risikovurderinger og gode tiltak for å unngå ulykker bør være en selvfølge på alle arbeidsplasser. En bondes arbeidsplass er i de aller fleste tilfeller også et bosted og oppholdssted for familie og andre, som en også må legge til rette for. Dette krever ekstra varsomhet, og det ligger et stort ansvar på eieren av virksomheten, for å sikre at ingen kommer til skade ved arbeid eller opphold på gården.
Arbeidstilsynet har nylig publisert en rapport Arbeidsskadedødsfall i jordbruk, hvor de har analysert hvem som utsettes for ulykker og foranledningen til dem. Fra rapporten kan vi lese at av de 22 som omkom i perioden 2020-2024 var det 21 menn og 1 kvinne. En av de omkomne var utenlandsk statsborger, mens resten var norske.
Analysen til Arbeidstilsynet forteller videre at 59 prosent av de omkomne var gårdbrukere som utførte arbeid på egen gård, 18 prosent var nær familie av gårdbruker, 18 prosent var avløser eller gårdbruker som utførte arbeid på annen gård enn egen og 5 prosent var gårdbruker som utførte arbeid i virksomhet i annen næring enn jordbruk.
De to hyppigste ulykkestypene var klemt/fanget (43 prosent) og ulykker i forbindelse med kjøring av traktor (19 prosent). Maskiner, utstyr og kjøretøy var involvert i 76 prosent av ulykkene. Et bredt spekter av ulike maskiner, utstyr og kjøretøy var involvert, men traktor var maskintypen som var involvert i flest ulykker (29 prosent).
Arbeidsoppgavene som oftest ble utført da ulykken inntraff, var i flg. Arbeidstilsynet, vedlikehold og reparasjon av maskiner og utstyr, som ble utført i 29 prosent av ulykkene. Deretter følger kjøring med traktor og stell/ettersyn av husdyr, som begge ble utført i 19 prosent av ulykkene. I 90 prosent av ulykkene jobbet de omkomne alene da ulykken inntraff.
Ved å analysere årsaksfaktorer ved ulykkene, har Arbeidstilsynet funnet menneskelige faktorer i 13 ulykker, oftest knyttet til kognitive feil og feilhandling knyttet til at situasjonen og farene ved arbeidet ble feilvurdert. Teknologiske faktorer ble funnet i 10 av ulykkene, mest knyttet til manglende barrierer og dårlig teknisk tilstand på utstyr. Organisatoriske faktorer ble funnet i 5 ulykker. Dette var mangler ved risikovurderinger, manglende bruksanvisninger, risikofylt arbeidspraksis og manglende opplæring.
I 90 prosent av ulykkene var det ingen vitner til stede. I mange ulykker har ikke Arbeidstilsynet opplysninger om direkte og bakenforliggende årsaker ut fra tilgjengelig dokumentasjon. Arbeidstilsynet tror imidlertid at de årsaksfaktorene som ofte er identifisert, faktisk er vanlige og bør prioriteres for å forebygge alvorlige ulykker.
I 2024 signerte sentrale aktører en intensjonsavtale om en null-visjon for dødsulykker i landbruket. Intensjonsavtalen skulle være et viktig steg for tryggere arbeidsplasser og HMS-arbeidet i næringen. Et av de viktigste tiltakene i avtalen var å kartlegge årsakene til arbeidsulykkene, slik bl.a. Arbeidstilsynet nå har gjort. Målet var å få økt kunnskap om hvordan man kan unngå slike ulykker og øke sikkerheten i næringene.
– Tallene taler for seg, og vi ser at det må gjøres en omfattende jobb for å nå målsettingen om null dødsulykker i landbruket, sier organisasjonssjef i Gartnerhallen Arve Gladheim.
– Vi har ingen produsenter å miste, og jeg vil oppfordre alle til å bruke litt ekstra tid på å analysere de ulike risikofaktorene knyttet til gårdsdrifta, og etablere gode rutiner for å unngå ulykker i virksomheten på gården. Enkel ting som alltid å bruke setebelte i traktoren, sørge for god opplæring av ansatte i bruk av maskiner og utstyr og bevisstgjøre alle som er på arbeidsplassen, bør være enkle tiltak som alle kan gjøre, avslutter Gladheim.
