Ny kunnskap kan redusere tap etter høsting hos norske produsenter
Gartnerhallen var tilstede under Postharvest Pathology Symposium på Lofthus tidligere denne uken.
Gartnerhallen var tilstede under Postharvest Pathology Symposium på Lofthus tidligere denne uken.
Etter å ha hørt på mange svært faglige og detaljerte problemstillinger om infeksjoner som truer våre produkter etter høsting er min enkle konklusjon; Vi trenger fortsatt produsenter i hele landet,og norske forbrukere må spise sesongvarer og lokalprodusert, FoU-sjef i Gartnerhallen Mari Myhrene.
Konferansen er arrangert av International Society for Horticultural Science (ISHS) i samarbeid med NIBIO ( Norwegian Institute of Bioeconomy Research) ved Jorunn Bøvre og Emily Follett som sentrale personer. Disse har også kontorplass på NIBIO Ullensvang.
Produsentene våre arbeider hardt for å produsere produkter som har gode egenskaper, både på utseende og smak. Men en for høy prosentandel av disse fantastiske produktene ødelegges av råte og sopp grunnet infeksjoner. Lagringsskader har stor betydning for økonomien i produksjonene våre, og praktisk konsekvens for hvordan produktene lagres, transporteres og selges, sier Mari.
Forskning presentert under "VIII International Symposium on Postharvest Pathology" i Ullensvang viser at framtidig håndtering av lagersykdommer i frukt og grønt i økende grad vil bygge på helhetlige og bærekraftige strategier, fremfor enkeltstående tiltak etter høsting. Alt som skjer før høsting henger sammen med det som skjer etter høsting.
Et sentralt budskap er at mange lagersykdommer skyldes latente infeksjoner som etableres tidlig i vekstsesongen, ofte lenge før høsting. Symptomer utvikler seg først etter flere måneder på lager. Dette betyr at effektiv sykdomskontroll må starte allerede i felt, ikke bare på lager eller i pakkeri.
Flere studier peker på betydningen av tiltak ute hos produsent som styrker plantehelse og fruktkvalitet. Slike tiltak kan redusere mottakelighet for sykdom og dermed begrense tap under lagring. Samtidig viser forskningen økende interesse for alternativer til kjemiske plantevernmidler, noe som er godt tilpasset både norsk regelverk og markedets krav til bærekraftig produksjon.
Et annet viktig tema er hygiene og vannkvalitet i etterhåndteringen. Vasking av frukt og grønnsaker er et kritisk punkt, fordi vann kan spre smitte. Forskning viser at bruk av elektrolysert vann kan redusere både produkttap og vannforbruk, og samtidig bidra til bedre mattrygghet.
Emballasje trekkes også fram som et aktivt virkemiddel for kvalitet og holdbarhet. Aktiv emballasje, som funksjonaliserte absorberende matter, kan redusere råte og forlenge holdbarheten på ferske produkter. Dette er særlig relevant for norske forhold, der produktene ofte lagres lenge og transporteres over store avstander.
Nyere DNA‑baserte metoder og mikrobiomanalyser gir forståelse av hvilke sykdomsorganismer som er til stede i frukthagen, når infeksjoner skjer og hvordan de utvikler seg. På sikt kan dette gi mer presis og kunnskapsbasert beslutningsstøtte for produsenter.
Forskningen viser at redusert svinn og bedre kvalitet etter høsting best oppnås gjennom:
Dette gir oss kompetanse for videre utvikling av norsk frukt- og grøntproduksjon.