Statens tilbud: – En stor skuffelse for grøntsektoren

Laster...

Statens tilbud: – En stor skuffelse for grøntsektoren | Gartnerhallen

Tilbudet treffer ikke grøntprodusentenes behov

Statens forhandlingsutvalg mener at det samlet sett legges til rette for en styrking av grøntproduksjonen i årets jordbruksoppgjør.

– Det er vanskelig å se hvordan dette kan karakteriseres som en satsing på grøntsektoren, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.

Han konstaterer at de færreste av grøntprodusentenes viktigste prioriteringer har blitt imøtekommet i tilbudet.

Med et styrket tollvern for potet, må norske produsenter være i posisjon til å levere poteter av god kvalitet året rundt, og av sorter markedet etterspør.

– Dette trenger vi hjelp til. Den store potetsatsingen grøntnæringen har lagt opp til og har et stort behov for, er nærmest usynlig i Statens tilbud, sier Gillund.

Økte kostnader uten kompensasjon

Også målpriser og tilskudd er på et lavmål, og heller ikke en viktig satsing på kvalitet som konkurransefortrinn har blitt tilgodesett, i likhet med en sårt tiltrengt utredning av risikonivået i grøntsektoren.

Staten legger til grunn KPI for å beregne priser på de viktigste innsatsfaktorene og mener at det er et forventningsrettet anslag for å beregne blant annet målpris. Kostnadene i produksjonen av frukt, bær, grønnsaker og poteter har imidlertid økt langt mer enn konsumprisindeksen.

– På hvilken måte skal våre produsenter finne kostnadsdekning i dette tilbudet, spør Gillund. Hvis Staten får det som den vil, kan konsekvensen bli færre og større gårdsbruk, og langt i fra produksjon i det ganske land, mener han.

Investeringer i grøntnæringen må prioriteres

Grøntnæringen mener at det er viktig å påse at ikke kun de største foretakene har mulighet for å investere og innovere. Tilgang til investeringsmidler er derfor et svært viktig bidrag til sektoren.

– Vi er opptatt av å stå bedre rustet til å investere i potetlagre, samt ny teknologi og mobile enheter for klimasmart og bærekraftig produksjon. Uten øremerkede midler til grøntsektoren taper vi i konkurransen mot andre produksjoner om slike midler, konstaterer Gillund.

Regjeringens mål om økologisk jordbruk trues av manglende satsing

Økologisk jordbruk skal prioriteres, i henhold til Regjeringens oppdaterte nasjonale strategi for økologisk jordbruk.

10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, og nye økologiske produsenter skal rekrutteres. Dette vil neppe slå til med rammene i dette tilbudet.

– Det kreves en kraftfull satsing for å redde den økologiske volumproduksjon av frukt, grønt og poteter. Og det handler om småpenger i den store sammenheng.

– For grøntprodusentene er tilbudet rett og slett stusselig. Kanskje det ikke er mer penger igjen, når Forsvaret har tatt sitt, undrer Nils Olve Gillund. Men også soldater trenger mat, både i fredstid og i krise, avslutter han.

Viktige prioriteringer

Nå stoler en samlet grøntnæring på at faglagene får på plass viktige prioriteringer i jordbruksforhandlingene.

Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen av 1909 og Kontraktdyrkernes landslag viktigste prioriteringer, jordbrukets krav og statens tilbud:

Virkemiddel	Grøntprodusentenes innspill	Jordbrukets krav	Statens tilbud
Risikoavlastning	Utrede risikonivå/ risikoavlastningsordninger	Utrede risikonivå/ risikoavlastningsordninger	-
Målpriser	+ 6-8%/70 øre potet	+ 4,2%/40 øre potet	+ 2,7%/25 øre potet
Øvre prisgrense	20	20	12
Distriktstilskudd	Kronebeløp, min. + 10%	+ 3%, 15,5 mill kr	+ 3%, 12 mill kr
- Industribær	Prioriteres	+ 3 kr/kg	0
- Økologisk (ny)	3 kr/kg ut over D-tilskudd	1 kr/kg	0
- Nord-Norge	Minst 10%/37 øre/kg	56 øre/kg	+ 50 øre/kg
- Industripotet (ny)	50 øre/kg	50 øre/kg	0
Arealtilskudd	9%, tak på 2 mill kr	uendret	uendret

Hele tilbudet ligger her.

I løpet av den neste halvannen uken vil forhandlingene pågå. Resultatet vil foreligge i løpet av 16. mai.