- Signaliserer ingen satsing for økt norskandel på frukt og grønt
Gartnerhallen savner målrettede tiltak for grøntnæringa i statens tilbud.
Gartnerhallen savner målrettede tiltak for grøntnæringa i statens tilbud.
– Jeg registrerer at grøntnæringa presenteres som et prioritert område i statens tilbud, men det er vanskelig å finne igjen denne prioriteringen i de konkrete tiltakene som foreslås. Jeg er forundret over at statens tilbud ikke er mer offensivt på grøntnæringas vegne, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen SA.
Han viser til at regjeringen har satt et ambisiøst mål om å øke selvforsyningsgraden, og at økt norskandel på poteter, frukt, bær og grønnsaker er avgjørende for å lykkes med dette målet.
– Gartnerhallen, sammen med de andre organisasjonene i grøntnæringa, har pekt på flere målrettede grep som burde prioriteres for å styrke grøntnæringas konkurransekraft og øke norskandelen på grønt. Vi representerer en lavthengende frukt i arbeidet mot et av regjeringens mest sentrale landbrukspolitiske mål, men statens tilbud signaliserer ingen satsing for å øke norskandelen på frukt og grønt, sier Gillund.
Les også: Innspill til jordbruksforhandlingene 2023
En av prioriteringene foreslått av Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag i innspillet til årets jordbruksforhandlinger, var et eget tilskudd til poteter og grønnsaker til bearbeiding i industri.
– Grønnsaker og poteter til industri utgjør en betydelig andel av det norske grøntvolumet, for ikke å snakke om et betydelig antall kalorier. Prispresset på disse varene er kraftig, og lønnsomheten må styrkes for at vi skal kunne opprettholde denne produksjonen. Det er avgjørende i beredskapssammenheng, forklarer Gillund.
Han setter nå sin lit til at Bondelaget holder fast ved sitt krav om et eget industri-tilskudd til potet i det videre forhandlingsløpet, i tråd med føringene gitt av representantskapet i Norges Bondelag.
Øremerkede investeringsvirkemidler til grøntnæringa, justering i pristilskuddet til økologisk produksjon og en egen ordning for produsenteide fellespakkerier og -lager er blant de andre tiltakene Gillund savner i statens tilbud.
– Dette er ordninger som vil ha stor betydning for å styrke grøntprodusentenes konkurransekraft og posisjon i verdikjeden, som igjen er helt nødvendig for rekruttering og positiv utvikling framover, sier styrelederen.
Han peker på anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte «Grøntutvalget», som ble lagt fram før jordbruksforhandlingene i 2020.
– Et bredt sammensatt utvalg har vært klokkeklare på hva som må til for å øke etterspørselen og produksjonen av norsk grønt fram mot 2030. Vekstpotensialet er enormt, men veksten vil ikke komme av seg selv, og for fjerde år på rad savner vi en tydelig vilje til satsing. Det er synd for norske grøntprodusenter, og ikke minst for forbrukerne, som ønsker å spise mer norsk frukt og grønt, sier Gillund.
Enkelte lyspunkter finnes allikevel i tilbudet som ble presentert fredag. Gartnerhallens styreleder er positiv til den foreslåtte målprishevingen og økte satser i de etablerte ordningene til grøntsektoren i jordbruksavtalen.
– Det er også bra at den midlertidige hevingen av øvre prisgrense videreføres, og at man vil gjøre en faglig vurdering av investeringsvirkemidler til mobile enheter, robotisering og ny teknologi. Dette har vært sentrale innspill fra oss til årets jordbruksforhandlinger. Samtidig forventer vi at staten har betydelig mer å gå på i forhandlingene. Det er helt nødvendig om de mener alvor med at grøntnæringa er prioritert, avslutter Gillund.