I jordbruksoppgjøret i 2024 ble partene enige om å gi landbruksdirektoratet i oppdrag å foreta en utredning av støtte til produsenteide pakkerier i grøntsektoren, og en utredning av potetmarkedet i Norge. Landbruksdirektoratet har nå overlevert sine rapporter til avtalepartene. Gartnerhallen har deltatt i referansegrupper til begge utredningene.
Formålet med denne utredningen var å se nærmere på utformingen av et mulig tilskudd til produsenteide pakkerier, vurdere behovet for en ny ordning og se på fordeler og ulemper ved den denne type ordning.
Landbruksdirektoratet anbefaler at det ikke blir innført et tilskudd til produsenteide pakkerier for grønt. Bakgrunnen for anbefalingen er at et krav om produsenteid, vil være et krevende vilkår å forvalte. Eierskapsfordelingen i pakkeriene over tid er ikke konstant, og dette gjør det utfordrende å ha løpende kontroll med hvem som er bakenforliggende eiere. Oppfølgingen av et vilkår om produsenteid blir etter Landbruksdirektoratets vurdering for ressurskrevende å forvalte. I tillegg vil et slikt krav medføre at ellers like pakkerier får ulike rammevilkår fra det offentlige basert på eierskap.
Landbruksdirektoratet har også utredet en eventuell tilskuddsordning, uavhengig av eierskap, med det formål å fremme samarbeid om lagring, sortering, pakking, transport og omsetning, for å sikre forbrukerne tilgang på norske varer av frukt, poteter, grønnsaker og bær. Med begrunnelse i at et slikt system vil bygge på omsatte volumer kan dette gi insentiver til å transportere varer via pakkeriene, for å øke omsatt volum og høste mer tilskudd. Landbruksdirektoratet anbefaler derfor heller ikke at det innføres en ny tilskuddsordning som er utformet med utgangspunkt i dagens ordning for tilskudd til fellesanlegg for frukt.
Utredningen viser at pakkeriene har store investeringsbehov. Landbruksdirektoratet mener derfor at et alternativ kan være et investeringstilskudd til pakkeriene, som kan bidra til investeringer i bedre lager, ny teknologi og nye bærekraftige løsninger. En slik løsning bør vurderes nærmere.
Klikk her for å lese utredning av støtte til produsenteide pakkerier i grøntsektoren.
Formålet med denne utredningen var å foreta en samlet gjennomgang av markedene og ordningene for konsumpoteter, industripoteter og avrens. Oppdraget var å gi et helhetlig bilde av verdikjedene, varestrømmene og virkemidlene som benyttes i potetmarkedet i dag. I oppdraget stod det også at det spesielt var viktig å kartlegge om det er sammenheng mellom levert kvantum fra produsent, avregning og bruk av potetene. Landbruksdirektoratet skulle også vurdere produsentøkonomi, produsentvilkår og organisering av markedene, mulighetene for økt avsetning av norsk vare, konkurransekraft, miljø/matsvinn, konkurransehensyn og ev. andre relevante tema. Direktoratet kunne også komme med forslag til endringer i virkemidlene, som senere eventuelt må vurderes opp mot de landbrukspolitiske målsettingene.
I utredningen av potetmarkedet foreslår Landbruksdirektoratet endringer i målprisutformingen for poteter, for å kompensere for lagringskostnader. Direktoratet har også foreslått endringer i avrensordningen for å øke interessen for å bruke avrensindustrien som avsetningskanal for utsorterte poteter. Landbruksdirektoratet sier også at det er behov for oppgradering av dagens lagerfasiliteter og bygging av nye moderne lagre for å kunne ha norske poteter året rundt.
Klikk her for å lese Utredning av potetmarkedet.
Landbruksdirektoratet har også sett på om markedet har endret seg etter innføringen av prosenttoll på grønnsaker fra 1. januar 2024. De konkluderer med at prosenttoll hittil ikke har påvirket markedet i stor grad ettersom det har vært omtrent lik omsetning av grønnsakene som tidligere år. Likevel ser direktoratet at det har blitt importert mindre av både knollselleri og isbergsalat, og at norskandelen derfor har økt. Lave lagerbeholdninger i starten av 2024 førte til mindre tilgang på norsk kålrot og norske rødbeter og behov for mer import. De nyeste lagertallene per mars 2025 viser at det nå er god tilgang på disse varene. Med enda bedre tid til produksjonsplanlegging for 2025 er forholdene lagt til rette for at prosenttollen vil få større effekt i år enn i fjor, skriver Landbruksdirektoratet på sine nettsider.
