Veikart for næringsmiddelindustrien
Gartnerhallen invitert av Landbruks- og matdepartmentet til å gi innspill til nytt veikart for norsk næringsmiddelindustri.
Gartnerhallen invitert av Landbruks- og matdepartmentet til å gi innspill til nytt veikart for norsk næringsmiddelindustri.
Regjeringen har startet arbeidet med et veikart for den norske næringsmiddelindustrien, og sammen med andre aktører fra jordbruk og industri var Gartnerhallen invitert til å bidra med innspill og forslag til temaer som bør bli omtalt i veikartet.
− Veikartet vil se på vilkårene for industrien og legge til rette for å styrke og utvikle norsk næringsmiddelindustri i framtida, av hensyn til blant annet beredskap, verdiskaping, sysselsetting og klima, innledet Geir Pollestad, landbruks- og matminister i møtet.
Veikartet skal fremme en robust, innovativ og markedsrettet industri som avtaker av norsk råvare. Konkurransekraft, rekruttering, kompetanse, forskning og innovasjon var noen av de sentrale temaene som ble drøftet i møtet.
Gartnerhallen var representert ved organisasjonssjef Gunn Jorunn Sørum. Hun pekte i sitt innlegg på at den norske grøntsektoren har et stort potensial for å bidra til styrket selvforsyning og verdiskaping gjennom økt foredling, innovasjon og produktutvikling på norsk frukt og grønt.
− For å møte kostråd og markedstrender og samtidig styrke norsk selvforsyning og verdiskaping, i tråd med regjeringens ambisjoner i blant annet Stortingsmelding 11, må vi trappe opp innovasjonsarbeidet og utvikle nye bearbeidede produkter basert på norsk frukt og grønt, forklarte Sørum.
Hun viste til at det i hele sektoren er om lag 150 mottakssteder over hele landet som på ulik måte bearbeider, pakker eller lagrer produkter fra norske frukt- og grøntbønder. Mer en halvparten av potetvolumet, og betydelige volumer av blant annet gulrot, løk, kålvekster, salater og epler går til bearbeiding.
− For en rekke andre frukt- og grøntkulturer er det imidlertid et stort uutnyttet potensial. Det er allerede vesentlig import av frukt- og bærråvare til norsk bearbeidingsindustri i dag. I tillegg kommer import av ferdigvare. Den store økningen i både forbruk og tilbud av plantebasert mat og drikke internasjonalt, gjenspeiles ikke i norske initiativer. Nye plantebaserte produkter i det norske markedet er i stor grad importerte.
Gunn Jorunn Sørum, organisasjonssjef i Gartnerhallen.
Sørum viste også til at utvikling av norsk næringsmiddelindustri kan være et positivt bidrag i grøntnæringens bærekraftsarbeid.
− Én og samme avling kan bestå av mange ulike kvaliteter. Enkelte år kan også avlingen være langt større enn man kunne forutse. I dag har vi for få alternativer til friskt konsum på våre produkter. Vi håper derfor at veikartet vil bidra til at vi finner flere alternative bruksområder, som også kan bidra til økt verdi på norsk frukt og grønt, sa hun til statsråden.
De aller beste løsningene vil være de som både bidrar til å redusere matsvinn, som gjør det mulig å tilby forbrukerne et større mangfold av produkter, som sikrer industrien råvare til konkurransedyktig pris og samtidig styrker lønnsomheten for bonden.
− Vi som næring må selv bidra ved å jobbe med innovasjon og produktutvikling sammen med forskningsmiljøer og industri. Samtidig trenger vi politiske virkemidler som kan bidra til at både norske råvarer og norske bearbeidede produkter opprettholder og styrker sin konkurransekraft mot import, presiserte organisasjonssjefen.
Arbeidet med veikartet fortsetter utover høsten, og regjeringens mål er å presentere veikartet tidlig i 2025.