I juni ble det offentliggjort nye nordiske ernæringsanbefalinger. Dette er det vitenskapelige grunnlaget for de nye nasjonale kostrådene, som trolig kommer våren 2024. For frukt, bær, poteter og grønnsaker er det positive signaler om at forbruket bør økes, av hensyn til både helse og bærekraft.
Hvert land har egne nasjonale kostråd. Disse bygger på studier av kroppens behov for næringsstoffer, og ulike matvaregruppers effekter på helsen. Det vitenskapelige grunnlaget er felles for de nordiske landene og heter Nordic Nutrition Recommendations (NNR).
– I juni ble det offentliggjort en ny versjon av NNR. For første gang er bærekraft inkludert i ernæringsanbefalingene og dette har skapt mye debatt både i fagmiljøer og blant folk flest, forteller Ellen Hovland, FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen.
I fagmiljøene har debatten handlet om metoden og datagrunnlaget som er brukt, manglende bredde i bærekraftparameterne, samt om ekspertene som har deltatt i arbeidet har hatt tilstrekkelig kompetanse på landbruk og matproduksjon. I aviser, på nett og rundt mange middagsbord har diskusjonen hovedsakelig dreid seg om den anbefalte reduksjonen av rødt kjøtt og nullforbruk av alkohol.
For frukt og grønt er det derimot gode nyheter. NNR anbefaler at inntaket av frukt, bær og grønnsaker bør økes til 500-800 gram om dagen eller mer.
En porsjon frukt tilsvarer 100 gram. De fleste kjenner det norske rådet om «5 om dagen» der det refereres til fem porsjoner frukt og grønt hver dag.
– Dette begrunnes med at frukt, bær og grønnsaker er gode kilder til en lang rekke vitaminer og mineraler som kroppen trenger, i tillegg til kostfiber og antioksidanter, sier Hovland.
I tillegg trekkes det frem at lokalt produsert frukt og grønt har lavt klimafotavtrykk.
– NNR skriver blant annet at norskprodusert frukt og grønt med kort holdbarhet, som salater og bær, har mindre svinn gjennom lagring og transport enn importerte varer. Det påpekes også at frukttrær og solbærbusker bidrar til karbonlagring i jorda, og at veksthusproduksjon er arealeffektiv og har lavt bruk av plantevernmidler, sier Hovland.
NNR poengterer også at vann ikke er en knapphetsressurs i Norge, i motsetning til i andre områder i verden.
I en årrekke har poteter hatt dårlig rykte. Nå har forskerne sett nærmere på potetens helseeffekter.
Poteter inneholder cirka 80 % vann. Den er mettende og har færre kalorier enn for eksempel ris og pasta, og samtidig har den mer av viktige næringsstoffer som jern, kalium, fiber, en rekke B-vitaminer, mineraler og protein.
Forskerne konkluderer med at de negative helseeffektene hovedsakelig er knyttet til pommes frites og andre potetprodukter med mye fett og salt. For kokte eller bakte poteter, med lite fett og salt, finner de få holdepunkter for å si at poteter er usunt.
– Det er svært hyggelig å se at NNR anbefaler at poteter som del av et sunt og miljøvennlig kosthold, sier Hovland med et smil.
Poteter trekkes nemlig også frem som en matvare med svært lavt klimafotavtrykk, lavere enn både korn (som pastaprodukter) og ris. I tillegg viser studier at poteter, spesielt kokte poteter, metter bedre enn sine konkurrenter på tallerkenen.
Hovland påpeker at rapporten som kom nå kun er det vitenskapelige underlaget for nye norske kostråd.
– I NNR er det ikke tatt hensyn til landspesifikke prioriteringer som landbrukspolitikk, produksjonsmetoder, ressursgrunnlag, selvforsyning eller sosiokulturelle aspekter. Det skal hvert enkelt land innarbeide i sine nasjonale kostråd, forteller hun.
Helsedirektoratet vil starte arbeidet med de nye norske kostrådene etter sommeren. Disse vil dermed tidligst være klare våren 2024. Gartnerhallen har deltatt i høringsrunden for relevante kapitler underveis i prosessen.
Hovland forteller at en del av det som skrives om frukt, grønt og poteter i ernæringsanbefalingene ikke er representativt for norske forhold.
– For å bidra til at Helsedirektoratet har riktig kunnskap om norske forhold, vil Gartnerhallen gi innspill og informasjon om hvordan norsk produksjon skiller seg fra nordisk og internasjonal produksjon, for eksempel når det gjelder plantevernmidler.
– Vi vil også informere om matvarer vi har mulighet til å øke produksjonen av og norskandelen for, blant annet ved hjelp av nye dyrkingsmetoder og forbedret lagringsteknologi, sier Hovland.
Om helse: Det anbefales å spise 500–800 gram eller mer per dag med grønnsaker, frukt og bær. Inntaket bør varieres mellom forskjellige typer grønnsaker, frukt og bær av hensyn til kostfiberinntaket. Begrens inntaket av frukt- og grøntprodukter med høyt innhold av tilsatt sukker.
Om miljøpåvirkning: Grønnsaker, frukt og bær har generelt lav klima- og miljøpåvirkning per vektenhet. Miljøpåvirkningene er hovedsakelig knyttet til bruk av plantevernmidler og påvirkninger på biologisk mangfold, lokalt og globalt. Lagringsdyktige frukt og grønnsaker vil redusere svinn og dermed også de negative påvirkningene.
Helhetlig råd: Det anbefales et variert inntak av grønnsaker, frukt og bær, til sammen 500-800 gram eller mer per dag. Dette vil bidra til tilstrekkelig kostfiberinntak. Begrens produkter med mye tilsatt sukker.
Om helse: Poteter er en vanlig basismatvare som gir vitaminer, mineraler, kostfiber, protein og gunstige fytokjemikalier, og kan være en del av et sunt kosthold. Kokte eller bakte poteter og poteter tilberedt med lite fett og salt bør foretrekkes, mens frityrstekt poteter bør begrenses.
Om miljøpåvirkning: Miljøpåvirkningene er blant de laveste blant matvarer. Dette støtter opp om poteter som en del av et plantebasert, sunt kosthold.
Helhetlig råd: Poteter kan være en del av et sunt og miljøvennlig kosthold. Det anbefales at poteter inkluderes som en vesentlig del av det vanlige kostholdet. Kokte eller bakte poteter og poteter tilberedt med lite fett og salt bør foretrekkes, mens frityrstekte poteter bør begrenses.
Fra Gartnerhallens side er vi opptatt av at dersom de nye kostrådene blir i tråd med den vitenskapelige anbefalingen, skal mest mulig av det økte forbruket komme fra norskprodusert frukt og grønt, avslutter Hovland.
