Statens utgangspunkt var at tilbudet samlet sett la til rette for en styrking av grøntproduksjonen i årets jordbruksoppgjør.
– Det er vi langt fra enig i, sier styreleder i Gartnerhallen, Nils Olve Gillund. Vi er derfor glade for at Norges Bondelag nå har bidratt til et bedre resultat gjennom forhandlinger, etter at Norsk Bonde- og Småbrukarlag på fredag meldte at de var ute av forhandlingene.
Avtalen inneholder lyspunkter, men mangler flere viktige prioriteringer.
– Det er avgjørende at målprisene på frukt og grønt ble trukket opp til 4,2 prosent, selv om dette var lavere enn vi hadde håpet. Samtidig er vi fornøyd med at øvre prisgrense ble satt til 16 prosent på permanent basis, som bidrar positivt til at vi kan sette rett pris i et omskiftelig marked, forteller Gillund.
Grøntprodusentene i Gartnerhallen, Nordgrønt, produsentforeningen av 1909 og Kontraktdyrkernes landslag står samlet på vegne av alle produsentene av frukt, bær, grønnsaker og potet for å tydeliggjøre grøntsektorens viktigste prioriteringer på kort og noe lengre sikt. Dette er viktig for å samle produsentenes budskap i én stemme for norsk grøntproduksjon.
– Vi vet hvor skoen trykker, og er enige på tvers av organisasjoner, og med den matproduserende grøntnæringen i ryggen. Men vi har ikke fått den støtten gjennom jordbruksoppgjøret som vi hadde regnet med, sier styreleder i Nordgrønt, Eilif Due.
– Forhandlingene har vært viktige, med en positiv utvikling fra statens tilbud frem til forhandlingsresultatet, som blant annet førte til en nødvendig målpris-justering. Men vi savner en større forståelse av vår næring, med vekst i norskandel og økt selvforsyning som tydelige mål, sier Due.
Økt norskandel mulig og ønskelig, men her mangler tiltakene
Norske myndigheter peker på økt produksjon og forbruk av frukt og grønt for å sikre folkehelsen, beredskap og bærekraft, noe næringen tar på største alvor og kan levere på. - Det er bare å konstatere at ord ikke ser ut til å bli omsatt i handling, ifølge styreleder i produsentforeningen av 1909, Hans Albert Huseby.
– Vi har et stort vekstpotensial og står klare med jord, planter, pakkerier og veksthus for å serve det norske markedet. Mens vi holder blikket festet på kvalitet, bærekraft og innovasjon, trenger vi litt hjelp for å lykkes. Den hjelpen var lenger unna enn vi trodde, fortsetter Huseby.
At næringen ble tilgodesett med penger til å avslutte en viktig satsing på bærekraft er avgjørende. Men et tilsvarende prosjekt på kvalitet, «Kvalitet som konkurransefortrinn», som vi hadde foreslått i vårt innspill, ble dessverre ikke tatt inn. Styrelederne i de fire produsentorganisasjonene er samstemte om at dette hadde vært småpenger som kunne ha utløst store gevinster for grøntnæringen.
Eilif Due etterlyser en bedre forståelse av den høye økonomiske risikoen grøntprodusentene bærer, og hvordan den kan reduseres, slik at vi unngår å skremme bort ungdommene fra å overta gården. Kostnadene for innsatsfaktorer og investeringer er høye, og behovet for å ta i bruk ny teknologi for en bærekraftig og klimavennlig produksjon er vesentlig.
– Vi hadde virkelig håpet på en utredning av risikofaktorer og avlastningsordninger nå, sier Eilif Due.
Behov for å redde industriproduksjon
Grøntprodusenter er stolte over at de tar ut den største delen av inntekten sin fra markedet. Men det går en grense for hva markedet er villig til å betale. Den nærmer seg faretruende for grønnsaker og poteter for videre bearbeiding, og det er krevende å finne kostnadsdekning i slike produksjoner.
– Dersom Norge ønsker å bevare verdiskapingen fra denne viktige produksjonen og industrien, burde myndighetene ha tatt affære nå, konstaterer styreleder i Kontraktdyrkernes landslag, Ole Andreas Ringdal Brekke. - Kalkyler, utredninger og rapporter er entydige på behovet for at økonomien i industriproduksjon av potet må styrkes. At vi ikke har fått gjennomslag for et tilskudd til industripotet taler for seg. Heller ikke en utredning av behovene for støtte til industrigrønnsakene har blitt prioritert, sier Ringdal Brekke.
Variert bruksstruktur og produksjon må ivaretas
– Slik vi tolker årets oppgjør, legges det ikke godt nok til rette for mangfoldet av gårdsbruk i hele landet. Vi er bekymret for at konsekvensen kan bli færre og større bruk, særlig i utkantene – noe som er i strid med målet om levende bygder og variert produksjon, sier Nils Olve Gillund. – Vi mener jordbruksoppgjøret burde vært et tydeligere verktøy for å motvirke denne utviklingen, sier han.
– Det er samtidig gledelig at det i årets jordbruksoppgjør er kommet et nytt pristilskudd på økologiske varer. Dette viser at det er mulig å få til målrettede virkemidler for å styrke produksjoner som trenger et løft. Men nettopp derfor er det desto mer skuffende at industripotetproduksjonen ikke har fått et tilsvarende grep – til tross for at utfordringene er like alvorlige. Vi står i fare for å miste viktig verdiskaping og videreforedling hvis det ikke tas tak også her, avslutter Gillund.
Står sammen
Styrelederne er samstemte i viktigheten av å stå sammen, og at de gjennom avtalen de har, er best rustet til å ivareta grøntprodusentenes behov, med god hjelp fra faglagene. - Men det hadde vært en klar fordel å ha myndighetene på vår side for å realisere næringens, stortingets og regjeringens ambisjoner for norsk grøntproduksjon, konstaterer de.
