Hvilke potetsorter skal vi dyrke i Norge om 10 år? Sammen med blant annet Graminor, Norgro, BAMA, har FoU-sjef i Gartnerhallen, Mari Myhrene vært på Potatodays i Nederland. Her har potetforedlere sin årlige utstilling og nå jaktes det på nye sorter som vil egne seg godt å dyrke i Norge og som treffer forbrukernes preferanser.
Potatodays 2025 er et tredagers arrangement fra 5.–7. november i Emmeloord-regionen i Nederland. Det er en av de viktigste internasjonale samlingene for potetsektoren, med deltakere fra hele verdikjeden: dyrkere, foredlere, eksportører, forskere og industrileverandører.
Arrangementet organiseres av ledende foredlings- og handelsselskaper som Agrico, HZPC Holland, Europlant, Danespo, Germicopa, Schaap Holland, Geersing Potato Specialist, Agroplant Holland, Den Hartigh, Interseed Holland og van Rijn France.
Hovedmål:
Nye sorter: Bedre avling, smak, motstand mot sykdom og tilpasning til ulike klima.
Bærekraft: Sorter som krever færre innsatsfaktorer og tåler klimaendringer.
Markedstilpasning: For fersk konsum, pommes frites, chips og spesialprodukter.
I stedet for én stor hall, besøker deltakerne ulike foredlingsstasjoner og forskningssentre. Her finner man:
Sortsutstillinger: Hundrevis av potetsorter med prøver av bearbeidede produkter.
Smaksprøvestasjoner: Sammenligning av smak, tekstur og kokeytelse.
Innovasjonssoner: Foredlingsprosjekter og forsøksresultater.
En-til-en-møter: Direkte dialog med oppdrettere og tekniske eksperter.
Hvorfor er dette viktig for Norge?
Norge er et lite marked og det er behov for å ta i bruk utenlandske sorter i tillegg til de som foredles i Norge. Vi produserer våre egne settepoteter for å unngå smitte og sikre kvalitet. Overhalla klonavlsenter produserer utgangsmaterialet (prebasis) for settepotetproduksjonen. Norgro og de andre settepotetforretningene har ansvaret for settepotetproduksjonen og salget, mens Graminor forvalter avtalene med sortseiere og har ansvar for utprøving i felt, i tillegg til at de utvikler norske sorter.
Når vi vurderer nye sorter, ser vi på:
Tidlighet, skall- og kjøttfarge, sykdomsresistens.
Lagringsevne og bruksområde.
Ressursbehov og avlingspotensial.
Dyrkingsteknikk og jordforhold.
Sortsutvikling gir mer robuste poteter med høyere avling, som kan gi bedre produsentøkonomi og høyere kvalitet.
– Endring i tollbestemmelsene for potet skaper muligheter dersom vi som bransje jobber enda tettere sammen. Norske bakepoteter i produksjon vil komme med økende volum i årene fremover, det er moro å kunne ta tilbake en produksjon som denne til Norge. Poteter er noe vi kan og bør produsere selv, sier Mari Myhrene.
Bransjen har vært i Nederland for å finne nye, bedre potetsorter som kan dyrkes i Norge
Uttalelser fra noen av deltakerne
Mari Myhrene, FoU-sjef i Gartnerhallen: «Endrede tollsatser gjør at vi nå skal produsere egne bakepoteter, som i dag importeres fra England. Vi vurderte i Nederland blant annet sorter som Harry og Tyson. Det viktigste er at en stor andel av avlingen når bakepotetstørrelse, og at sortene har god lagringsevne og sykdomsresistens.»
Ole Johan Sundby, Lågen potetpakkeri: «Monitorering av sorter og utvikling er avgjørende for bransjen.»
Espen Gultvedt, seniorrådgiver i BAMA: «Produksjonskunnskap er nøkkelen. Vi må bli enda bedre ute hos produsentene.»
Jan Arne Broen, Hvebergsmoen potetpakkeri: «Kontakt med foredlingsfirmaene gir oss innsikt i agronomiske erfaringer. Ingen sorter er perfekte, og vi må vite om svakheter før testing i Norge.»
Hans Arne Krogsti, Graminor: «Vi forvalter avtalene som gjør det mulig å dyrke sortene i Norge. Turen gir verdifull innsikt i europeisk sortsutvikling.»
Hans Arne Krogsti fra Graminor sammen med Adrie Omtzigt
Veien videre
Potatodays gir norske aktører kunnskap om trender og nye sorter som kan styrke norsk potetproduksjon. Målet er å sikre robuste, bærekraftige sorter som møter både produsent- og forbrukerkrav.
