Gartnerhallen har denne uken levert innspill til jordbruksforhandlingene 2023, på vegne av alle markedsaktørene på primærleddet i grøntnæringa, inkludert industri: Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag.

Innspillet ble også presentert i Rådet for jordbruksavtalespørsmål onsdag 15. mars, hvor Felleskjøpet, TINE, Nortura og Gartnerhallen drøfter sine innspill med faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

En grundig prosess ligger til grunn for det endelige innspillet, som ble vedtatt i Gartnerhallens styre tidligere i mars. Både enkeltprodusenter og regionråd har i år blitt invitert til å bidra med synspunkter, og mange har benyttet muligheten.

– Vårt innspill bygger på de store vekstmulighetene i grøntnæringa. Vi kan bidra til styrket norsk selvforsyning og verdiskaping, i tråd med regjeringens og Stortingets mål for landbrukspolitikken. For å utnytte næringas potensial og møte disse mulighetene, må årets jordbruksoppgjør sikre forutsigbare inntektsmuligheter og redusert risiko for bønder med produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.

Han understreker at det regjeringsoppnevnte Grøntutvalgets rapport fra 2020 må følges opp gjennom en kraftfull satsing for å bygge grøntnæringas konkurransekraft, og at bondens posisjon i verdikjeden for norsk grønt må styrkes.

Organisasjonene mener følgende tiltak må prioriteres spesielt i årets forhandlinger: 

1. Inntektsløft og kostnadskompensasjon: videreføre hevet øvre prisgrense, og sikre en balansert styrking av målpris og tilskudd til grøntnæringa
2. Langsiktig og lønnsom innovasjon og verdiskaping: øremerke 300 mill. kroner av IBU-ordningen til grøntsektoren, og modernisere regelverket
3. Økt norskandel og landbruk i hele landet: prioritere råvarer til industri, bær, økologiske grøntprodukter og grønt i Nord-Norge spesielt gjennom tilskuddsordningene
4. Styrke bondens posisjon i verdikjeden: økt tilskudd til fellesanlegg for frukt, utvide ordningen til andre produsenteide lager og pakkerier
5. Kraftfull grøntsatsing: tverrsektorielt samarbeid og bygge kvalitet som konkurransefortrinn for norsk grønt

Under følger en beskrivelse av utvalgte deler av grøntnæringas innspill til årets jordbruksforhandlinger.

Forutsigbare inntektsmuligheter og redusert risiko

Inntektsløft og kostnadskompensasjon i primærleddet er det viktigste grepet for å øke norsk grøntproduksjon, bidra til styrket selvforsyning og sikre rekruttering av nye produsenter til framtidas grøntnæring. En balansert styrking av målpris og tilskudd må reflektere dette.

Målpris og øvre prisgrense

• Målprisene økes i størrelsesorden 6-10 prosent og 50 øre/kg for potet
• Øvre prisgrense videreføres på 20 prosent

Målprisen må settes på et nivå som gir reell mulighet for prisuttak og styrket inntektsmulighet for bonden, uten på svekke konkurransekraft og føre til reduserte volumer. Det må forventes et fortsatt ustabilt importmarked med markant prisvariasjon og varetilgang gjennom året. Handlingsrom til å ta ut økte priser når markedet tillater det er av stor betydning, og øvre prisgrense må videreføres på 20 prosent.

Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker

• Distriktstilskuddet økes med 16 % i alle soner
• Distriktstilskuddet til matpotet i Nord-Norge økes med 50 øre/kg. Ordningen utvides til å gjelde frilandsgrønnsaker produsert i Nord-Norge.
• Kvantumsgrensene for veksthusproduksjoner økes med 10 %
• Ordningen utvides med egne satser for økologiske produkter

Pris-/distriktstilskuddet skal bidra til en geografisk spredt produksjon og bedre inntektene for grøntprodusenter. Det er fortsatt stort potensial for økt norskandel på frukt, bær og veksthusgrønnsaker, og ordningen er et effektivt virkemiddel for å stimulere til økt norsk produksjon. En spredt produksjon reduserer sårbarheten, og følgelig anbefales en prosentmessig lik økning i alle soner.

Nord-Norge har et produksjonsunderskudd på stort sett alle grøntkulturer. En egen tilskuddsordning skal kompensere for produksjonsulempene i nord, og bør styrkes.

Kvantumsgrensene til veksthusgrønnsaker har stått uendret side 2013, og ligger nå vesentlig lavere enn gjennomsnittlig norsk produksjon. I samme periode har næringa hatt en positiv utvikling, blant annet knyttet til vinterproduksjon, som har bidratt til vesentlig økte volumer og økt norskandel. For å sikre kostnadskompensasjon for en større andel av det produserte volumet bør grensene justeres.

Økologisk grøntproduksjon har en viktig spydspissfunksjon, men utgjør en liten del av den totale norske grøntproduksjonen. Økologiske produsenter konkurrerer i et lite og sårbart marked, med uforutsigbare inntektsmuligheter. For å oppretteholde og utvikle økologisk grøntproduksjon bør tilskuddsordningen justeres for å bidra til økt konkurransekraft.

Poteter og grønnsaker til industri

• Ordningen med pris-/distriktstilskudd utvides til å omfatte potet og grønnsaker til bearbeiding i industri. Satsen settes til 1 kr/kg i alle soner

En betydelig andel av det norske potet- og grønnsaksvolumet går i dag til bearbeiding i industri.

Totalkalkylen for jordbruket 2022 viser en potetproduksjon ekskl. settepoteter og hjemmeforbruk på 251 mill. kilo. Av dette volumet er 66 mill. kilo anvendt som matpotet, og dermed omfattet av målprisordningen. 138 mill. kilo går til bearbeiding i industrien, hvis pris avhenger av forhandlinger mellom produsentene og den enkelte industrikunde.

Til tross for at kun 20 % av det totale potetvolumet omfattes av målprisordningen, er det tradisjon for å legge et betydelig større volum til grunn for målprisberegningen på potet i jordbruksforhandlingene. I jordbrukets krav i 2022 var et volum på 204,4 mill. kilo lagt til grunn, til tross for at matpotetvolumet i totalkalkylen var beregnet til 66 mill. kilo. Dette bør endres for å reflektere de faktiske inntektsmulighetene for produsent.

Prispresset på poteter og grønnsaker til industri er kraftig. For å opprettholde produksjonen av et betydelig norsk potet- og grønnsaksvolum, blant annet av hensyn til norsk selvforsyning og matberedskap, er det nødvendig å styrke lønnsomheten for produsenter med leveranser til industri. Pristilskudd vil være et godt og målrettet virkemiddel.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

• Totalrammen økes for å bidra til inntektsmål og kostnadskompensasjon, og satsene økes.
• Det innføres strukturdifferensiering, uten tak, med følgende arealintervaller:
  • Grønnsaker: 0-200 daa, 201-400 daa, 400-600 daa, over 600 daa
  • Bær: 0-100 daa, 101-200 daa, over 200 daa
  • Frukt: 0-50 daa, 51-100 daa, over 100 daa
  • Potet: 0-200 daa, 201-400 daa, 400-600 daa, over 600 daa

Areal- og kulturlandskapstilskuddet utgjør en vesentlig del av tilskuddene som fordeles til grøntnæringa, og er viktig for å redusere risiko knyttet til avlingsvariasjoner og avsetning.

Det er vanskelig å konkludere med at bortfallet av arealavgrensningen i ordningen etter 2013 isolert sett har hatt en sterk strukturdrivende effekt. Samtidig er det viktig at tilskuddene målrettes for å stimulere til en framtidig utvikling i tråd med landbrukspolitiske mål - blant annet sikre bruk av jordressurser og et mangfoldig landbruk i hele landet.

Innføring av strukturdifferensiering må ikke ramme de som har tilpasset seg gjeldende landbrukspolitikk de senere årene, men legge føringer for framtidig utvikling.

Arealintervallene og satsene som foreslås vil ha følgende effekt for ulike kulturer og bruksstørrelser:

Plantevern

• Bevilgningen til NLR økes med 3 mill. kroner øremerket til forsøksvirksomhet med plantevernmidler
• Plantevernavgiften reduseres til 1 kr/daa
• Ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt utvides til å også inkludere skader forårsaket av plantesykdommer og skadegjørere

Utfordringene rundt tilgang på plantevernmidler må bli et tema i årets jordbruksoppgjør. Grøntnæringa har en klar ambisjon om åredusere bruken av plantevernmidler. Det jobbes målbevisst med bruk av ny teknologi, biologisk bekjempelse og integrert plantevern. Denne type forskning og utvikling tar imidlertid lang tid, og per i dag er det ikke tilgjengelig gode nok alternativer for å bekjempe viktige skadegjørere.

Tilskudd ved produksjonssvikt

• Ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt justeres ved å utvide antall vekstgrupper innen frukt- og grøntproduksjon

Dagens erstatningsordning er ikke tilstrekkelig målrettet, og bør tilpasses ved å dele opp vekstgruppene i flere grupper. Dette vil gi større presisjon og rettferdighet, slik at tapet reduseres også for de produsentene som har basert sin produksjon på flere kulturer.

Kraftfull satsing for å bygge grøntnæringas konkurransekraft

Det regjeringsoppnevnte utvalget for innovasjon, vekst og økt norskandel i grøntsektoren slo i sin rapport i 2020 fast et ambisiøst, men oppnåelig, mål om 50 prosents økning i norskandelen på frukt og grønt fram mot 2035. En kraftfull satsing for konkurransekraft og bærekraft i grøntnæringa er nødvendig for å utnytte vekstpotensialet i grøntnæringa, og bidra til økt norskandel på frukt, bær, poteter og grønnsaker. Årets jordbruksoppgjør må bidra til dette.

Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-ordningen)

• Det øremerkes 300 mill. kroner til grøntsektoren
• Regelverket endres slik at mobile innretninger kan motta støtte på lik linje med faste installasjoner

I jordbruksoppgjøret 2020 fikk grøntnæringen en øremerket ramme av IBU-midlene på 120 millioner kroner, som senere bortfalt i jordbruksoppgjøret påfølgende år. Grøntnæringen står foran store investeringer, som for eksempel teknologi for reduserte utslipp og forlenget sesong i veksthus, redusert klimarisiko og robusthet mot hyppigere og mer ekstremt vær, utprøving og innfasing av robotisering og ny teknologi som gir bedre effektivitet og styrket konkurransekraft og evne til å tilby varierte produkter i tråd med forbrukernes forventninger.

Kvalitet som konkurransefortrinn

• Det bevilges 2,5 mill. kroner til et forprosjekt for å utvikle kvalitet som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor

En av de seks anbefalingene til Grøntutvalget rapport, Grøntsektoren mot 2035 er: «Øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger». Som en direkte oppfølgning av Grøntutvalgets rapport ber Gartnerhallen om at det øremerkes midler til et forprosjekt som skal se på hvordan man skal utvikle kvalitet som et konkurransefortrinn for norsk grøntnæring.

Tverrsektoriell grøntsatsing

• Det bevilges 0,5 mill. kroner til et forprosjekt om tverrsektorielt samarbeid for å bidra til å øke veksten og bærekraften innenfor grøntsektoren.

Gartnerhallen støtter opp under Forum for Norsk Grønts anbefaling om å igangsette en kraftfull grøntsatsing med landbruket som initiativtaker i en samspillsmodell med helsemyndighetene og klimamyndighetene. Grøntsektoren i Norge omfatter en bred og mangfoldig bransje, og det er mange interesser (fag-, økonomi-, politikkområder) i Norge og internasjonalt som har ambisjoner om bedret folkehelse, klima, selvforsyning, verdiskapning og matglede. Forum for Norsk Grønt mener et tverrsektorielt samarbeid vil bidra til å realisere vekstpotensiale som finnes innenfor grøntsektoren på norske råvarer. En samlet satsing på virkemidler som løfter forbruk og produksjon av norsk grønt vil gi bedret folkehelse, klimavennlig matproduksjon, økt selvforsyning og verdiskapning på norske naturressurser.

Regionale miljøprogram

• Bevilgningen til regionale miljøprogram (RMP) styrkes for å tilrettelegge for tiltak i tråd med Landbrukets klimaplan, herunder bruk av biokull, fangvekster og klimarådgiving, samt bruk av presisjonsteknologi for redusert bruk av plantevernmidler. Økologisk produksjon får tilgang på RMP-tilskudd på lik linje med andre produksjoner.

Det er viktig å styrke ordningen med Regionale miljøprogram (RMP) for å stimulere til en økt miljøinnsats i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger, samt at fylkene har anledning til å utforme egne prioriteringer.

Styrk bondens posisjon i verdikjeden

Verdikjeden for frukt og grønt er preget av store aktører i grossist- og detaljistleddet. Grøntutvalgets rapport fra 2020 slår fast at grøntsektoren i større grad enn det øvrige jordbruket er kjennetegnet av vertikal integrering. Virkemidlene i jordbruksavtalen må innrettes for å bidra til å styrke bondens posisjon i verdikjeden.

Fellesanlegg for frukt og grønt

• Tilskuddet til fellesanlegg for frukt styrkes minst tilsvarende KPI, med en ekstraordinær bevilgning som kompensasjon for økte strømkostnader
• Ordningen utvides til å også omfatte fellesanlegg som håndterer andre kulturer, som potet og grønnsaker

Produsenteide fellesanlegg har en svært viktig funksjon i å opprettholde en spredt og variert grøntproduksjon over hele landet, og i å sikre produsentenes eierskap og innflytelse i verdikjeden. Historisk har lagring og pakking skjedd på den enkelte gård. Mange produsenter har i senere år gått sammen om å etablere felles lager og pakkeri – både for å klare investeringer i ny teknologi, og for å utnytte kapasitet effektivt. Ved å gå sammen, kan flere produsenter investere i teknologi for moderne kjøling eller tørking og lagring av ulike grøntprodukter, som igjen har stor betydning for å opprettholde kvalitet på produktene, og for å sikre at en størst mulig del av det produserte volumet når ut til markedet.

Dagens tilskudd er enkelt å forvalte, har en målrettet innretning og gir god effekt. Ved å innlemme fellesanlegg som håndterer andre kulturer i ordningen, kan man bidra til å sikre produsentenes eierskap i fellesanleggene og legge til rette for videre utvikling av fellesanleggenes sentrale funksjon.

Avrensordningen

• Det gjennomføres en faglig gjennomgang av avrensordningen og mulige endringer som kan bidra til å styrke produsentøkonomien, eksempelvis frakttilskudd for avrens og/eller innføring av et eget avrenstilskudd til produsent

Strenge kvalitetskrav på konsumpoteter medfører at en stor andel av volumet sorteres ut som avrens. Avrensordningen må være en trygg og forutsigbar avsetningskanal for poteter som ikke er ordinær salgsvare. Det er viktig at avrensordningen for potet opprettholdes og styrkes slik at dette kommer potetprodusentene til gode, for å redusere svinn og sikre industrien tilstrekkelig tilgang på råvare.

Investeringsfond for klima- og bærekraftstiltak på gårdsnivå

• Det utredes etablering av et investeringsfond på gårdsnivå som stimulerer til bærekraftige investeringer med klima- og miljøgevinst, i tråd med målene i Landbrukets Klimaplan, etter mal av Skogfond

Et slik fond vil gi bonden tryggere rammer for langsiktig planlegging, og øke robustheten i møte med klimaendringer eller brå kostnadssvingninger. Fondet bør innrettes etter mal av Skogfond, hvor bonden setter valgfri andel av inntekten på fondskonto, med skattelegging først ved uttak. Det bør også være mulig å gjøre uttak ved plutselige avlingsvariasjoner, eksempelvis forårsaket av tørke.

Øvrige innspill

Importvern

Importvern og tollbestemmelser er ikke en del av jordbruksforhandlingene. Det må allikevel påpekes at et sterkest mulig importvern er avgjørende for inntektsmulighetene i grøntnæringa. For de aller fleste varene innen grøntsektoren er det eksisterende importvernet basert på kronetoll, som generelt gir svak beskyttelse.

Effekten av tollvernet har blitt gradvis svekket over tid, og for en del produkter er forbruksøkning i senere år dekket gjennom økt import. Gartnerhallen vurderer at det er et handlingsrom for å styrke tollbeskyttelsen gjennom overgang til prosenttoll på blant annet løk, potet, isbergsalat, knollselleri, kålrot og eple. Det legale handlingsrommet til å veksle mellom kronetoll og prosenttoll må benyttes på de grøntprodukter hvor det er mulig, ut fra hva som til enhver tid gir best beskyttelse.

Velferdsordninger

Velferdsordningene i jordbruket har stor betydning for rekruttering til næringa og i å bidra til produsentenes helse og velferd.

Ordningene med avløsning for ferie og fritid bør videreføres, og må også gjelde for grøntprodusenter. Videre må onneperioden utvides for bedre utnyttelse av velferdsordninger.