Den norske grøntnæringa har store vekstmuligheter og kan bidra til økt produksjon, styrket selvforsyning og verdiskaping, i tråd med regjeringens og Stortingets mål for landbrukspolitikken.

Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag har sammen utarbeidet sitt felles innspill til avtalepartene før årets jordbruksforhandlinger.

– Innspillet peker på tre viktige områder som må prioriteres for å realisere vekstpotensialet i norsk grøntnæring. Områdene handler om risiko og økonomi, bærekraft og kvalitet, og tiltakspakke på potet, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.

Arbeidet med bærekraft er godt i gang, og viktig innsikt begynner å ta form.

Tiden er inne for å etablere en tilsvarende satsing på kvalitet. Vi viser til eget innspill fra Bærekraftsprosjektet og beskrivelse av hovedprosjekt Kvalitet som konkurransefortrinn.

God jordhelse som grunnlag for god produksjon

Tilgang på god jord er en forutsetning for frilandsproduksjon av poteter, grønnsaker og bær.

Tiltak som kan bidra til jordforbedringer bør prioriteres.

Mange grøntprodusenter dyrker på leide arealer, og kortsiktige leieavtaler kan gjøre det vanskelig å investere i langsiktige jordforbedrende tiltak.

– Det stilles høye krav og forventninger til produsentene. For at vi skal kunne ivareta produksjonsgrunnlaget, en bærekraftig produksjon og markedets interesser, er det viktig å styrke tiltak som bidrar til å stimulerer til god jordhelse og agronomi i alle planteproduksjoner, forteller Gillund.

Styrke relevante tiltak i ordninger som RMP, IBU og Bionova

Med dagens klima vil det oppstå overflod av vann eller tørke oftere enn før.

Håntering av vann som drenering av jordbruksarealer, vanning og oppsamling av vann vil være viktig i tiden framover.

– Dagens rammer er for små. Vi foreslår derfor at det innføres faste satser for tilskuddet, uavhengig av antall søknader, for å skape forutsigbarhet og risikoavlastning, sier Gillund.

For å få flere til å veksle mellom ulike planteslag på et areal, bør det innføres et eget vekstskiftetilskudd eller alternativt et tilskudd til jordhelseavtale i RMP-ordningen (Regionalt Miljøprogram).

– Vi mener at RMP-tilskudd bør rettes mot klimasmarte tiltak på gårdsnivå, som fangvekster og biokull. Vi foreslår også støtte til fangvekster som sås tidlig i sesongen, da dette kan redusere behovet for vekstskifte i enkelte grøntproduksjoner, sier han.

Ny teknologi kan redusere bruken av plantevernmidler, øke presisjonen i gjødsling og minimere marktrykk.

Det er viktig at regelverket for tilskudd tilpasses utviklingen, slik at flere bønder får tilgang til moderne løsninger, inkludert mobile enheter.

Mer ressurser til veiledning innen grøntsektoren

Norsk Landbruksrådgivning (NLR) har en viktig funksjon i rådgivning og forskningsformidling overfor jordbruket, og særlig i grøntsektoren.

– Å produsere frukt og grønt krever spesialisert kompetanse. Det er viktig for produsentene å ha tilgang på oppdatert faglig veiledning av høy kvalitet, sier Gillund.

Det bør settes av midler i jordbruksavtalen til NLR for rådgivning for grøntprodusenter.

Styrke tilgangen på klima– og markedstilpassende sorter

Utvikling av robuste plantesorter tilpasset norsk klima er viktig for god avling, høy kvalitet og økt selvforsyning.

– Vi trenger sorter som tåler planteskadegjørere, er lagringsdyktige og som er tilpasset markedets behov. Norske virksomheter som Graminor, Overhalla Klonavlssenter og Sagaplant spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og må prioriteres i årets jordbruksoppgjør, legger Gillund til.

For å redusere sårbarheten i norsk grøntproduksjon bør det også vurderes å etablere et beredskapslager for grønnsaksfrø.

Hovedprosjektet på kvalitet som konkurransefortrinn

– Norsk frukt, bær og grønnsaker er kjent for sin gode kvalitet, men det er behov for en mer strukturert satsing for å utnytte dette konkurransefortrinnet. Det bør etableres et større bransjeprosjekt for å utvikle en felles strategi for kvalitet i norsk grøntsektor, sier Gillund.

Det bevilges 15 millioner kroner over 3 år til et 3-årig prosjekt for å utvikle kvalitet som et konkurransefortrinn for norsk grønt.

– Målet bør være å identifisere de viktigste kvalitetsfortrinnene i norsk grøntproduksjon og utvikle en strategi for hvordan disse kan kommuniseres til forbrukerne.

Målet med prosjektet er å konkretisere kvalitet i norsk grønt med tilhørende budsjettramme, som skal:

• Kartlegge kvalitetssituasjonen opp mot Grøntutvalgets ambisjoner
• Identifisere dagens og fremtidens fortrinn innen kvalitet i norsk grøntproduksjon
• Foreslå en strategi for kvalitet som konkurransefortrinn for norsk grøntsektor
• Beskrive hvordan samhandling i hele verdikjeden for norsk grønt skal sikre kvalitet som konkurransefortrinn, og hva som kreves av de ulike aktører og ledd i verdikjeden
• Utvikle et hovedbudskap for hvordan kvalitet skal kommuniseres som konkurransefortrinn for norsk grønt
• Prosjektet skal beskrive nøkkelkompetanse, mål og en modell for kompetanseutvikling i verdikjeden.

Prosjektet planlegges som et samarbeid mellom Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen av 1909 og KDL. Faglagene, NLR med flere, trekkes også inn i arbeidet med prosjektet.

Kraftfull grøntsatsing på tvers av ulike offentlige sektorer, og økt norskandel i offentlig innkjøp

En samlet satsing på virkemidler som løfter forbruk og bærekraftig produksjon av norsk grønt vil gi bedre folkehelse, klimavennlig matproduksjon, økt selvforsyning for verdiskapning på norske naturressurser.

– Offentlige innkjøp spiller en viktig rolle i å styrke norsk grøntnæring. Derfor anbefaler vi at det bevilges 1 million kroner til et forprosjekt om samarbeid på tvers av offentlige sektorer for økt vekst og bærekraft innenfor grøntsektoren, sier Gillund.

Et samarbeid vil gjøre det mulig å realisere ambisjonene om 50 prosent selvforsyning og kostrådenes anbefaling om “5, helst 8, om dagen”, og utnytte vekstpotensialet i den norske grøntsektoren.

I tillegg bør midlene det offentlige bruker til skolefruktordningen, i større grad prioritere norskproduserte varer. Andel og volum norskprodusert vare som omsettes gjennom skolefruktordningen bør rapporteres årlig.

Høy kvalitet og bærekraftig produksjon fremover

Med riktige virkemidler kan norske produsenter tilby produkter av høy kvalitet i en bærekraftig produksjon.

For å lykkes med dette må det satses mer på jordhelse, forskning på nye sorter og en strategisk satsing på kvalitet. Offentlige innkjøp bør i større grad fremme norsk frukt og grønt, og produsentene må få støtte til å investere i bærekraftige produksjonsmetoder.