I Gartnerhallens verdikjede økte norskandelen for potet til konsum til 91,6 prosent i fjor, en markant forbedring fra 79,4 prosent i 2024, og godt over forrige toppnivå på 86,3 prosent i 2023.
Det gjør potet til en av fjorårets aller sterkeste kategorier i norsk grøntproduksjon.
Administrerende direktør i Gartnerhallen, Kai Knutsen, peker på fire hoveddrivere bak suksessen: endringer i importvernet, økende forbruk, god samhandling i verdikjeden og svært gode avlinger i flere regioner.
– Det er svært gledelig at forbrukerne nå spiser stadig mer potet. Samtidig gir stortingsvedtaket om overgang fra kronetoll til prosenttoll et fantastisk mulighetsrom for norsk potet, og vi klarer å ta ut det økte potensialet. Norske potetprodusenter har levert et imponerende løft, sier Knutsen.
Styrket tollvern gir resultater
Endringene i importvernet fra 2024 har hatt stor betydning for markedet. Overgangen har styrket konkurransekraften for norsk potet, og bidratt til økt markedstilgang for norske poteter gjennom en større del av året.
Knutsen understreker at dette er et eksempel på politikk som fungerer etter intensjonen:
– Når rammevilkårene styrkes, leverer næringa. Overgangen til prosenttoll har gitt et løft for norske potetprodusenter og bidratt til at vi kan dekke stadig mer av forbruket med norskprodusert potet, sier Knutsen.
Økende forbruk, og stadig mer dekkes av norsk produksjon
Ifølge Helsedirektoratet årlige kostholdsrapportering øker potetforbruket igjen i Norge. Etter flere år med nedgang er trenden snudd: poteten er tilbake i folks hverdagsmat og i restaurantmarkedet.
Den økende etterspørselen er positiv for både produsenter og for norsk selvforsyning.
– At norskandelen følger forbruket oppover er viktig for både beredskap og verdiskaping i distriktene. Når vi klarer å dekke en større del av et økende forbruk, viser vi hvor sterk norsk potet faktisk er, sier Knutsen.
Nationen har også tidligere tilbakevist advarslene om skyhøye potetpriser ved overgang til prosenttoll. Matprisene i Norge økte med 6,2 prosent fra oktober i 2024 til oktober i 2025. Potetene ble imidlertid kun 3,7 prosent dyrere i dette tidsrommet.
Kraftig vekst i Gartnerhallens potetvolum
Gartnerhallen merker tydelig den positive utviklingen i egne tall. Salgsvolumet har økt betydelig de siste årene, fra 43.700 tonn i 2021, til 46.600 tonn i 2023, og nå med 48.800 tonn i fjor.
Knutsen fremhever at veksten ikke er tilfeldig:
– Dette handler om målrettet arbeid hele veien fra produsent til pakkeri og marked. Vi har sterke fagmiljøer, tydelig markedskunnskap og produsenter som er villige til å investere i kvalitet. Resultatet ser vi nå, både i volum og i økt norskandel, sier han.
Poteten er sentral for norsk selvforsyning og beredskap
Poteten er blant de mest robuste råvarene i norsk produksjon. Den kan dyrkes i store deler av landet, lagres lenge og inngår i mange produkter.
Med økt norskandel og høyere produksjonsvolum bidrar også poteten mer enn tidligere til styrket selvforsyning, matsikkerhet og beredskap, samt økonomisk aktivitet i distriktene.
Knutsen i Gartnerhallen mener utviklingen i 2025 gir grunn til optimisme:
– Utviklinga i norsk potetproduksjon viser hva vi kan få til når rammevilkår, agronomi og marked spiller sammen. Utviklingen siste år må være et av de beste eksemplene på styrket norsk matberedskap i praksis, avslutter Knutsen.
