Øistein Reppe er nyutnevnt sentral kulturansvarlige produsent (SKP) på solbær, men har lang erfaring i et av aspektene med samvirket Gartnerhallens formål − å fremme medlemmenes næringsmessige og økonomiske interesser. I seks år har han vært bidragsyter i de årlige prisforhandlingene.
Oppgaven tok han selv initiativ til. Han er ikke redd for å stikke seg frem, men han er samtidig opptatt av at hele solbærmiljøet skal løftes.
Gartnerhallen har 9 solbærprodusenter fordelt på regionene Mjøsen, Sør og Viken. De står for 232 tonn solbær, det det meste av produksjonen går til industri.
− Vi er svært fornøyde med å få på plass Reppe som SKP på solbær. Med sin tunge forretningsforståelse og lagspillerprofil har han allerede vært, og vil bli en viktig ressurs for solbærmiljøet, sier Mia Robinson Lundgren, markedssjef i Gartnerhallen.
Jobber til daglig med IT
Forretningsforståelsen Lundgren sikter til handler om dagjobben til Reppe.
Han er CEO for Vince, et norsk konsulent- og softwareselskap som jobber med ERP-løsninger for store aktører i det nordiske markedet.
− I IT-bransjen har jeg sittet på den andre siden av bordet i tøffe forhandlinger med kunder og leverandører. Selv om produktene ERP og solbær er ulike, går forhandlinger ut på det samme, sier han.
Verdifulle forberedelser er helt avgjørende for å gjennomføre vellykkede forhandlinger og alle forhandlinger er bygd opp av de samme elementene; begge sider har noe å gi, og noe de vil ha.
Vil at solbærprodusentene skal utvikle seg videre sammen
Reppe har en klar ambisjon om å samle produsentmiljøet.
− Solbærmiljøet preges av lange tradisjoner og et kollegialt miljø, der produsentene er med å utvikle det faglige. Vi spør hverandre om utfordringer og vi hjelper hverandre. Dette er produsenter som er genuint interessert i å produsere og levere et godt produkt. Vi er ikke flere enn at vi er avhengig av hverandre, men vi skulle gjerne samlet flere av produsentene og knyttet til oss ulike faglige rådgivere for å utvikle oss videre sammen, sier han.
Et annet mål er å øke produksjonen.
– I utlandet er solbær et mye større produkt volummessig, men også når det kommer til bredden av produkter. I Norge er det begrenset til saft, sirup og syltetøy. Det ligger et stort potensial i nisjeprodukter. Her mener jeg det ligger en mulighet i å ta en rolle med å utvikle, sammen med foredlerne, sluttprodukter som markedet vil ha, sier han engasjert.
Arbeidskrevende produksjon i kort sesong
Reppe mener det er ingen grunn til at nordmenn ikke skal spise mer norske solbær, fremfor import.
– Den vanskeligste barrieren er å knekke den største kostnadsdriveren. Det er rett og slett veldig arbeidskrevende å plukke bær i en ferskvaresesong som strekker seg over fire knappe uker. Og dertil krevende å hente inn mannskap for en så kort periode. Igjen vil jeg trekke frem viktigheten av å samle miljøet, sier han.
Et viktig mål er å få en sikker volumoversikt, og utnytte samarbeidspotensialet i å samle en større del av produsentmiljøet.
− Det vil gjøre oss sterkere i å gjennomføre forhandlingene og det kan gjøre oss sterkere i utviklingen og skape mer forutsigbarhet for både produsenter og kunder, avslutter Reppe.
