Bak prosjektet står Gartnerhallen-produsentene Karine Huseby og Per Nikolai Haukeland. De driver grønnsaksproduksjon på familiegården mellom Larvik og Sandefjord, hvor de blant annet produserer sommerkål og hodekål.

Ekteparet er kjent for sitt sterke engasjement for regenerativ drift, jordhelse og biologisk mangfold – og ble nylig kåret til Årets råvareprodusent under Debios Matpris 2024.

Bakgrunnen for prosjektet

– Vi ønsket å gjennomføre et prosjekt som undersøkte hvilken rolle mikrobiologi spiller for plantehelse, og hvordan dette påvirkes av ulike driftsmetoder, innleder ekteparet.

Flere av Gartnerhallens kålprodusenter var samlet på et møte vinteren 2024. Her ble sykdommen klumprot debattert som en utfordrende plantesykdom i korsblomstrede kulturer.

Les mer om plantesykdommen her

– Det slo oss hvor lite vi som næring egentlig vet om denne skadegjøreren, som ser ut til å ha en sammenheng med jordas helsetilstand, forteller Karine.

Klumprot oppstår ofte der jorda har redusert sitt naturlige immunforsvar. Ved å bygge opp det mikrobielle mangfoldet kan vi skape mer robuste jordsystemer som står imot sykdommer på egen hånd.

Behovet for nye tiltak

Hun forklarer at dagens tiltak mot klumprot i norsk grønnsaksproduksjon primært er fokusert på hygiene og isolasjon – som for eksempel vask av maskiner, geografisk adskillelse og pH-kontroll ved hjelp av kalkpreparater.

– Tiltakene behandler symptomene, men angriper ikke årsaken. Klumprot får fotfeste i jordsystemer med lav pH, dårlig oksygentilgang, ubalansert mikrobiologi og svekket vekstskifte. Disse forholdene oppstår ofte som resultat av intensiv konvensjonell drift, sier hun.

Samtidig finnes det lite praktisk kunnskap i Norge om hvordan jordbiologisk regenerering kan brukes som et målrettet tiltak for å forebygge sykdom.

– Under møtet innså vi at prosjektbeskrivelsen vår til Grofondet var klar, sier hun.

Biologi mot sykdom

Prosjektet tar utgangspunkt i at klumprot etablerer seg der jordas mikrobiologiske balanse er svekket. I stedet for å bekjempe symptomene med kalk og hygiene, skal Huseby gård teste en biologisk metode basert på kompost, aktivert kompostekstrakt og mangfoldige dekkvekster.

– Vi tar utgangspunkt i forskningsbasert teori som åpner for nye måter å forstå samspillet mellom jordas mikrober og plantehelse – der driftsmetodikk og artsrikt plantedekke spiller en rolle, forteller de.

Forskning, dokumentasjon og samarbeid

Prosjektet gjennomføres på Huseby gård over tre år – fra august 2025 til desember 2027 – i samarbeid med blant andre Institutt for biovitenskap ved UiO, Landbruksrådgivningen NLR og Eurofins, som skal bidra med faglig oppfølging og analyser.

Forsøkene skal dokumentere utviklingen i jordbiologi, pH, plantehelse og sykdomsfrekvens. Erfaringene skal deles åpent gjennom fagmøter og digitale kanaler, slik at kunnskapen kommer hele næringen til gode.

– Målet er å vise at god jordhelse, drevet fram av riktig driftsmetodikk, gir robust plantehelse, avslutter ekteparet.