Med flott utsyn mot Mjøsa, Nes-halvøya og Totenlandet ligger gården Gudsås i Furnes. Her har de unge og engasjerte bøndene Ole Sollerud (28) og Mari Røhnebæk (26) gjort realitet av det flere drømmer om: de har startet opp med grøntproduksjon fra “scratch”, nærmere bestemt sjalottløk, uten å ha en historisk produksjonsplan for grønt på gården.

I dag leverer de over 100 tonn sjalottløk årlig til Gartnerhallen, med pakking på Kaaterud i Stange.

Fra korn og rugeegg til sjalottløk

Ole overtok familiegården med kornproduksjon og rugeegg i 2022, etter å ha drevet jorda siden 2016. Etter overtakelsen ønsket han og Mari å utvikle gården, både for å utnytte ressursene best mulig og for å legge til rette for et heltids årsverk. Samtidig ville de gjerne spre risikoen ved å ha flere ben å stå på.

Med rundt 300 dekar godt egna jord med tilgang til vanningsanlegg med inntak fra Mjøsa, lå forholdene godt til rette for grønnsaksproduksjon. Ole hadde meldt sin interesse til Gartnerhallen i flere omganger, og da en lokal produsent valgte å avvikle sin sjalottløkproduksjon åpnet muligheten seg før 2024-sesongen.

– Vi tok sjansen, selv om vi visste at det kom til å bli krevende. Én ting er den agronomiske utfordringa i å dyrke løk, men vi undervurderte nok hvor mye arbeid som ligger i lagring og oppfølging etter innhøsting. Det ble en bratt læringskurve, forteller Ole.

Mye nedbør og krevende innhøstingsforhold satte også sitt preg på det første året for de unge løkprodusentene.

– Det ble et tøft første år. Dårlig vær, og logistikk og lagring som var helt nytt for oss. Men i år kom belønningen: fantastisk avling og en helt annen opplevelse. Da skjønner du hvorfor du ønsker å holde på med dette, sier Mari med et smil.

Nettverk og kunnskap som nøkler til suksess

Planvolumet fra produsenten som avviklet sin produksjon, ble delt mellom Ole og en annen bonde i kommunen. Godt samarbeid har vært en sukssesfaktor i oppstarten som sjalottløkprodusenter.

– Vi samarbeider tett om maskiner og drift. Det er gull verdt å være to som bygger kompetanse på det samme utstyret og de samme prosessene, sier Ole.

For det krever solid kompetanse å starte opp med sjalottløkproduksjon. For Mari og Ole har tilgang til rådgiving og et godt nettverk hatt stor betydning. Mari har selv vokst opp på gård på Nes i Ringsaker, mens Ole har utdanning som agrotekniker fra Fagskolen i Innlandet.

– Vi har brukt nettverket vårt aktivt, i tillegg til at vi har fått god hjelp fra rådgivere i Norgro og Norsk Landbruksrådgiving. Men lagerbiten er et helt eget fagfelt, og der har vi måttet lære mye selv, sier Ole.

Med sine erfaringer er de engasjerte bøndene er opptatt av å sikre rådgiverkompetansen i jordbruket framover.

– Vi ser at mange dyktige rådgivere går av med pensjon. Tilgang på riktig kompetanse og god rådgiving er kjempeviktig for oss bønder, så rekruttering av gode erstattere blir kjempeviktig framover, understreker Mari.

Gudsås gård ligger flott til i Furnes i Innlandet. Foto: Innlandet Bondelag

Unge bønder med god balanse

Med korn- og sjalottløkproduksjon på 600 dekar jord og konsesjon på rugeegg med 7500 høner er Ole og Mari godt fornøyd med dagens produksjonsnivå på Gudsås.

– Ut fra arbeidsbelastning, men også det arealmessige med vekstskifte og vanning, er dagens produksjon passe for oss. Målet var å skape en fulltids arbeidsplass på gården, og det har vi klart, forklarer Ole.

Han hadde en stilling i 60 % utenom gården fram til de startet opp med løk i 2024.

– Skal vi øke produksjonen ytterligere må vi fort ha med en fast ansatt i tillegg, og det krever både mer omsetning, mer administrasjon og mer ansvar, legger Mari til.

Det to er godt fornøyd med at de nå rekker over det som skal gjøres selv, med innleid hjelp til våronn og innhøsting.

– Vi er heldige og har et godt lag av venner, kjente og Blæstad-studenter som stiller opp og bidrar. Det gjør en stor forskjell at vi har slik tilgang på arbeidskraft når det er behov, sier de to.

Utfordringer for ferske grøntprodusenter

På spørsmål om hvilke utfordringer de opplever som ferske grøntprodusenter peker de på plantevern og tilgang på investeringsvirkemidler.

– Når det gjelder plantevern blir verktøykassa mindre og mindre. Plantevernmidler fases ut, uten at gode alternativer blir godkjent og tilgjengelig for oss som bønder. Det er også vanskelig å få tilgang til ny teknologi. Vi har fått tilbud om å kjøpe en Kilter-robot, men det er en veldig stor investering og vi ønsker ikke å binde kapital før vi har minst tre år med erfaring, forklarer Ole.

Han mener det burde være bedre insentiver for bønder som investere for moderne og bærekraftig drift. Dette aktualiseres også av den stadig økende risikoen knyttet til vær og klima.

– Vi har tydelig fått erfare at det trenger ikke å være så store geografiske avstander for å argumentere med at det faktisk utgjør en forskjell å ha flere produsenter spredt omkring. Bare her i området har det vært store forskjeller i nedbørsmengder mellom Furnes og Stange de siste årene, forteller de to.

I 2025 tok Ole og Mari imot topptillitsvalgte fra de nordiske bondelagene hjemme på gården. Her med leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Foto: Innlandet Bondelag

Framtidas produsenter med framtidsretta drift

For Ole og Mari handler satsingen på sjalottløk ikke bare om avlinger og volum, men om å bygge en framtidsretta gård de både kan leve av, og leve godt med.

Med vilje til å lære, støtte i nettverk og en tydelig bevissthet rundt både risiko og bærekraft, har de funnet sin plass som nye grøntprodusenter.

Historien fra Gudsås viser at det er rom for nyetablering i norsk grøntproduksjon, for dem som tør å satse, og som er villige til å legge ned arbeidet som følger med.