Når verden rammes av en pandemi, etterfulgt av en brutal krig i Ukraina – landet som også omtales som verdens kornkammer – bidrar det til å sette nytt søkelys på matberedskap både i Norge og internasjonalt.

Tall fra NIBIO viser at den totale norske selvforsyningsgraden for alle typer mat, korrigert for importfôr, lå på 40 prosent i 2020. Det betyr at godt under halvparten av den maten vi spiser (på energibasis) er produsert i Norge, og at vi er avhengige av å importere store mengder mat.

Å øke selvforsyningsgraden gjennom økt norsk matproduksjon vil kunne bidra til å redusere sårbarheten for norsk matforsyning i møte med kriser, krig og klimaendringer.

Ser vi på grøntprodukter er det er store variasjoner i hvor selvforsynte vi er – det vil si hvor høy norskandelen er - mellom ulike kulturer.

Rundt halvparten av grønnsakene vi spiser er produsert i Norge

De siste årene har norskandelen på grønnsaker vi spiser vært på rundt 50 prosent.

Vi har gode forutsetninger for å produsere lagringsgrønnsaker som gulrot, løk, kål og rotgrønnsaker i Norge, og det er også innenfor disse kulturene vi finner den høyeste norskandelen i dag.

I tillegg gjør moderne veksthusteknologi det mulig å produsere friske grønnsaker som tomat, agurk, salater og urter året rundt. Norskandelen på disse kulturene har vært økende over tid, men det er fortsatt et potensiale for å øke norskandelen på grønnsaker fra veksthus, om markedet og rammevilkårene legger til rette for det.

Mer bær, men lavere norskandel

Salget av bær til konsum har hatt en kraftig økning de siste årene. Faktisk var salget av friske bær på 20.000 tonn i 2021. Det er 46 prosent mer enn i 2011.

Dessverre har ikke den norske produksjonen økt i takt. Selv om produksjonen av bær i Norge har økt noe, har derfor norskandelen gått ned og vi importerer mer bær.

Forbrukerundersøkelser viser at bær er blant produktgruppene hvor forbrukernes preferanse for norsk vare er aller tydeligst. En undersøkelse utført av Kantar for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) i 2021 viser at 80 prosent mener det er viktig at jordbær er produsert i Norge.

Norske bær har bygget opp en helt spesiell posisjon blant norske forbrukere, som trolig er tett knyttet til den unike smaken norske bær utvikler gjennom lange lyse sommerdager. Bærproduksjon innebærer imidlertid stor klimarisiko, og er en svært arbeidsintensiv produksjon. Sortsutvikling, nye produksjonsmetoder og robotteknologi vil kunne få stor betydning for muligheten til å utvikle norsk bærproduksjon framover.

Sortsutvikling, nye produksjonsmetoder og robotteknologi vil kunne få stor betydning for muligheten til å utvikle norsk bærproduksjon framover.

Høyere norskandel på flere typer frukt

Populære frukter som appelsiner og bananer lar seg vanskelig produsere i det norske klimaet. I slike tilfeller er importerte varer et positivt supplement til vår egen produksjon.

Det er imidlertid en utfordring at vi også importerer store volumer av frukt som vi har gode forutsetninger for å produsere selv i Norge.

De siste ti årene har vi hatt en økende norskandel på plommer, epler og pærer. Norskandelen på henholdsvis plommer og epler er doblet fra 2011 til 2021, riktig nok med store variasjoner fra år til år. Allikevel er bare er rett over 40 prosent av plommene, 18 prosent av eplene og knappe 3 prosent av pærene vi spiser, produsert i Norge.

Vi spiser også mindre frukt nå enn tidligere. I 2011 ble det totalt solgt over 80.000 tonn frisk frukt i Norge. Tilsvarende tall i 2021 er 68.000 tonn.

Fruktmiljøet i Gartnerhallen jobber kontinuerlig med forbedring og produktutvikling i samarbeid med andre aktører i verdikjeden, med mål om økt norskandel. Utprøving av ny lagringsteknologi har også kommet langt, og vil gjøre det mulig å tilby god norsk frukt i en lengre sesong.

Stor potetimport til potetlandet Norge

Selv i potetlandet Norge importeres poteter, men norskandelen er økende. I 2021 importerte vi nesten 25.000 tonn matpoteter, som gir en norskandel på 75 prosent. Tilsvarende var norskandelen 70 prosent i 2011. I tillegg har vi en stor potetimport gjennom såkalte RÅK-varer, som vil si bearbeidede jordbruksvarer, som kan importertes med en lavere tollsats.

Norskandelen for potet i Gartnerhallens del av verdikjeden for frukt og grønt er høyere enn i totalmarkedet. Etter flere år med synkende norskandel på potet tok Gartnerhallen grep, sammen med BAMA, NorgesGruppen og Rema. Gjennom utvikling, testing og målrettet markedsføring har vi lyktes med dette arbeidet. Fra en norskandel i vår verdikjede på 72 prosent i 2016, var norskandelen på 80 prosent i 2020.

Selv i potetlandet Norge importeres poteter, men norskandelen er økende.

Stort potensiale for styrket selvforsyning gjennom økt norsk grøntproduksjon

Målt i kilo per person står poteter, grønnsaker, frukt og bær for om lag 37 prosent av det totale matvareforbruket vårt i dag. Ser vi på forbruket på energibasis utgjør poteter, grønnsaker, frukt og bær 10 prosent av det totale matvareforbruket vårt (Budsjettnemnda for jordbruket 2022).

Selv om frukt og grønt utgjør en mindre andel av forbruket vårt på energibasis, er det innen planteproduksjon vi finner det største potensialet for å øke selvforsyningsgraden. På animalske produkter er vi i stor grad selvforsynt i dag.

Vi spiser også mindre frukt og grønt enn anbefalt. Helsemyndighetene anbefaler alle å spise 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker om dagen. I 2021 åt vi i snitt bare 3,2 porsjoner hver dag (Kantar/Opplysningskontoret for frukt og grønt).

Agronomisk ligger mye til rette for å øke produksjonen av norsk frukt og grønt. Vurderinger gjort av NIBIO (2017) viser at det potensielle arealet av potet og grønnsaker kan være 6-7 ganger større enn dagens areal. Den mulige produksjonen målt i avlingsstørrelse kan være 5-6 ganger større enn dagens produksjon.

Økt norskandel er god matberedskap

Økende bevissthet rundt kosthold, helse og bærekraftig matproduksjon vil kunne bidra til en sterk vekst i forbruket av frukt- og grøntprodukter de neste årene. Dette innebærer et stort potensial for økt norsk grøntproduksjon, gitt at markedet og rammevilkår legger til rette for at økt etterspørsel så langt det er mulig dekkes gjennom norsk vare, og ikke import.

Det er avgjørende å sikre en vekst i takt med markedets behov. Norske grøntprodusenter henter over 90 prosent av inntektene fra markedet. Overproduksjon i en markedsbasert næring som grøntsektoren vil være helt ødeleggende for produsentenes økonomi. Løpende håndtering av markedet, og balanserende tiltak – som produksjonsplanleggingen Gartnerhallen gjennomfører – er derfor avgjørende for å sikre en forutsigbar og langsiktig vekst.

Å øke produksjonen av norsk frukt og grønt, gjennom bærekraftig forvaltning av norske ressurser, vil kunne bidra til å sikre forbrukerne stabil tilførsel av gode og trygge norske produkter og skape arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Økt norskandel på frukt, bær, grønnsaker og poteter vil være en god forsikring i en eventuell situasjon der import ikke er like lett tilgjengelig. Det er god matberedskap.