Omtrent 70 prosent av potetene som spises i Norge er produsert her i landet. Langsiktig arbeid med sortsutvikling, kvalitet, dyrkingsteknikk og lagring har bidratt til å opprettholde norskandelen.
Denne teksten er skrevet av Anette Tjomasland Spilling i NIBIO, og opprinnelig publisert på nibio.no
Solide partnerskap og prosjektsamarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringa, har vært avgjørende for å opprettholde og øke norskandelen av potet.
– Vi jobber med å øke andelen førsteklasses norsk matpotet. Det er ekstremt viktig for produsenten, sier forsker i NIBIO, Eldrid Lein Molteberg.
Hun jobber med sortsprøving, dyrkingsteknikk og lagring av potet. For å opprettholde og øke norskandelen, er det viktig å ha poteter som ser bra ut og lever opp til forbrukernes preferanser. Det er en rekke krav til den perfekte matpoteten.
– Poteten må gi en brukbar avling og være mest mulig fri for sykdommer og skader, slik at den er lønnsom å dyrke for bonden. Poteten må også være blank og pen, for den kjøpes med øynene, forklarer Molteberg.
Smak og riktig lagring er også viktig faktorer.
Celandine potet er en halvtidlig gul delikatessepotet. Foto: Differ Media/Aurora Hannisdal
I 1999 formaliserte NIBIO, Gartnerhallen, BAMA og Nofima et forskningssamarbeid kalt FIV-samarbeidet (forskning, innovasjon og verdiskaping). I dag deltar også NMBU, SINTEF og Norsk landbruksrådgivning i dette samarbeidet. Leder for FIV-samarbeidet er Ellen-Margrethe Hovland, FoU- og innovasjonssjef i Gartnerhallen.
– I løpet av de siste 23 årene har vi hatt mer enn 20 forskningsprosjekter på poteter. Vi har blant annet sett på skurv, potetcystenematode, kjølmark, stengel- og bløtråte, nematoder, smak og kvalitet, sier Hovland.
For ti år siden etablerte også BAMA og Gartnerhallen en egen sortsgruppe som jobber målrettet for å finne nye potetsorter, teste dem under norske forhold og opp mot forbrukernes preferanser.
– For en del år tilbake tapte norske poteter volum til gule importpoteter med pent skall. Etter å ha testet flere titalls sorter i sortsgruppa, har vi nå funnet pene sorter som kan dyrkes i Norge. Det har vært en bevisst handling, og et samarbeid i hele verdikjeden. Potetene må både se pene ut, smake godt, og egne seg til å dyrke under norske vær- og vekstforhold, sier Hovland, som også leder sortsgruppen.
Ellen-Margrethe Hovland i potetåkeren Foto: Grete Weel Tofteberg
Det er mange ting å tenke på for at poteten skal få riktig smak, størrelse og utseende. Dyrkingsteknikk, jord og lagring må spille på lag.
– I et forsøk undersøkte vi hvordan ulike jordtyper påvirker smak og utseende på potetene, sier Molteberg.
– Vi så på poteter dyrket i sand-, silt- og leirrik jord, og fant at jord med høyt siltinnhold ofte gir de peneste potetene. Men det var stor variasjon. Poteter dyrka på leirjord får gjerne noe høyere tørrstoff. Smaken sitter i tørrstoffet, og poteter med høyt tørrstoffinnhold er gjerne mer smaksrike enn de med lite tørrstoff.
Poteter i jord. Foto: Differ Media/Aurora Hannisdal
For å få flest mulig poteter i ønsket størrelse, er det viktig med rett avstand mellom settepotetene. Videre må potetene gjødsles slik at de får den næringen de trenger. Riktig vanntilgang er også viktig, både for god vekst og for å forebygge kvalitetsfeil som skurv og vekstsprekker.
Hvordan vekstsesongen avsluttes har betydning for potetens størrelse og kvaliteten på skallet. Molteberg understreker at potetene ikke må få for mye nitrogen. Da fortsetter de å vokse utover høsten og får et skall som lett kan skrubbes av.
– For at poteten skal få et helt og solid skall, må potetplanten ha avsluttet veksten. Det beste er hvis planten går tom for næring og riset blir gult og visner av seg selv. Hvis riset fortsatt er i vekst kan man kutte det mekanisk eller bruke kjemiske midler for å tvinge fram modning, sier Molteberg.
Det er svært viktig at potetene tørker raskt når de kommer opp av jorda. Fuktighet gir godevekstforhold for bakterier og soppsykdommer, blant annet ulike typer skurv. Foto: Differ Media/Aurora Hannisdal
– Det er svært viktig at potetene tørker raskt når de kommer opp av jorda. Fuktighet gir gode vekstforhold for bakterier og soppsykdommer, blant annet ulike typer skurv. For å bevare en fin kvalitet på skallet på matpoteter, er det også gunstig å senke temperaturen nokså raskt, sier Molteberg.
På vei ut til forbruker er lys og varme potetens største fiende. I butikken eksponeres de lett for lys og varme. Det gir optimale forhold for grønne poteter. Grønnfargen er ufarlig klorofyll, men fargen indikerer at poteten har dannet et giftstoff (solanin) som kan smake bittert og være helsefarlig i større mengder. Grønne poteter bør derfor ikke spises. Hovland forteller at potetsortsgruppa tester aktuelle nye sorter for hvor utsatt de er for å bli grønne.
Grønnfargen synes best i lyse potetsorter. Poteter med mørkere skallfarge blir gjerne grønne under skallet, mens skallet kan se mer rødbrunt eller grønnbrunt ut. Foto: Hanne Larsen/Nofima
– Det er svært store forskjeller på hvor raskt ulike sorter utvikler grønnfarge. Sorter som blir grønne etter 12-24 timer i lys, blir faset ut av sortstestingen vår. Vi er opptatt av å finne sorter som gir lavt matsvinn for alle ledd i verdikjeden, fra potetprodusentene til forbrukerne, sier Hovland.
Grønnfargen synes for øvrig best på lyse poteter. Poteter med mørkere skallfarge blir gjerne grønne under skallet, mens skallet kan se mer rødbrunt eller grønnbrunt ut.
– Sammen med Nofima og Bama, har NIBIO sett på hva som kan forsinke misfarging i butikk. Kjølig lagring og minst mulig lys er viktig. Ved romtemperatur skal det lite lys til for å gi misfarging, og ingen av de undersøkte emballasjetypene ga god nok beskyttelse. Vi fant ut at dobbel sort plast er det eneste som kan hindre grønnfarge helt i en varm og lys butikk, sier Molteberg.
Det er derfor er ekstra viktig med kjølig lagring og rask rullering av potetene i butikk.
– Ved prøving av nye sorter må alt stemme. Om en sort gir dårlig avling og kvalitet, så gir den dårlig økonomi for bonden, og da går den ikke videre fra verdiprøvingen, sier Harald Osa, FoU-sjef i BAMA.
Graminor krysser og utvikler nye sorter som sendes til verdiprøving hos NIBIO. I løpet av en treårig utprøving i felt, skal dyrkingsegenskaper, kvalitet, sykdomsbekjempelse og lagring vurderes.
– Å utvikle en ny sort tar som regel 10-12 år. Nye sorter utvikles i et tett samarbeid med alle aktørene i verdikjedene slik at alle egenskaper blir ivaretatt, som egnethet for industri, indre og ytre farge, skallkvalitet og så videre, sier Osa.
Sorter som gjør det bra sendes videre til godkjenning hos Mattilsynet. Det er til slutt de som bestemmer om den nye potetsorten kvalifiserer til å komme på den offisielle norske sortslista.
– Det er mye spisskompetanse i NIBIO, og jeg oppfatter instituttet som veldig fremoverlent. NIBIO er en helt avgjørende medspiller, som bidrar med verdiprøving, forskning og utvikling for å oppnå økt volum og verdi for norsk produksjon, avslutter Osa.
