Anbefaler endringer i regler for genredigering
Genteknologiutvalget har levert sin rapport. Flertallet anbefaler en oppmykning av regelverket, blant annet av hensyn til norsk konkurransekraft.
Genteknologiutvalget har levert sin rapport. Flertallet anbefaler en oppmykning av regelverket, blant annet av hensyn til norsk konkurransekraft.
Etter to års grundig arbeid overleverte det regjeringsoppnevnte genteknologiutvalget tirsdag denne uken en omfattende rapport om genteknologi til Espen Barth Eide. Flertallet i utvalget anbefaler en betydelig oppmykning av norsk GMO-regelverk, blant annet av hensyn til norsk konkurransekraft.
Den teknologiske utviklingen går fort og de siste årene har det kommet nye teknikker for presisjonsforedling av nye plantesorter. Disse teknikkene skiller seg betydelig fra den gammeldagse måten å genmodifisere en organisme på, og innebærer at det kan gjøres enkeltendringer i gener på et helt annet presisjonsnivå enn tidligere. Mange land i verden har allerede tatt i bruk de moderne genredigeringsmetodene ved utvikling av nye sorter, mens diskusjonen pågår både i EU og i Norge.
– Vi har fulgt prosessen i genteknologiutvalget med stor interesse de siste årene, forteller FoU- og innovasjonssjef Ellen Hovland.
– I et klima i stadig endring og med forbrukere som endrer sine preferanser, har vi kontinuerlig behov for nye sorter innen de fleste kulturene vi dyrker. Anbefalingene fra genteknologiutvalget er derfor svært viktige for fremtiden til norsk grøntproduksjon.
I Norge står Graminor og Njøs frukt- og bærsenter for sortsutvikling innen henholdsvis poteter og utvalgte frukt- og bærkulturer.
– Vi støtter opp om og har tett samarbeid med de norske sortsutviklingsmiljøene. Deres styrke er at de kan utvikle sorter som er spesielt tilpasset våre norske klima- og markedsbehov. Samtidig har ikke Graminor og Njøs kapasitet til å dekke alle behov vi har innen poteter, frukt og bær. For eksempel benyttes det ulike potetsorter til tidligpotetproduksjon, lagringspoteter og industriformål, og det dyrkes andre potetsorter på Sørlandet enn i Nord-Norge. For å dekke dette spekteret, bruker vi både norske og utenlandske sorter, sier Hovland.
Til sammen anvendes mer enn 500 ulike sorter av poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge. Et tyvetalls av disse er utviklet av norske sortsforedlere. De fordeler seg på syv ulike kulturer og utgjør til sammen anslagsvis 6 % av den norske produksjonsverdien. Innen grønnsaker er det ingen norsk sortsforedling.
– Dette betyr at norsk produksjon av poteter, grønnsaker, frukt og bær er totalt avhengig av tilgang på utenlandske sorter, påpeker Hovland.
– Vi tester flere hundre nye sorter hvert år, og flertallet av disse kommer fra utenlandske sortsfirmaer.
Fokuset på bærekraftig produksjon er stadig økende og både norske forbrukere og grøntprodusenter er opptatt av redusert plantevernmiddelbruk. For å kunne redusere denne ytterligere, er det derfor av stor betydning å dyrke sorter som er motstandsdyktige mot ulike plantesykdommer. Dette er også i tråd med EUs mål i Farm to fork om en halvering av plantevernmiddelbruken innen 2030.
– Det vil være svært uheldig dersom norsk landbruk skulle komme i en situasjon hvor muligheten til å redusere plantevernbruken begrenses av tilgangen til nye sorter, sier Hovland alvorlig.
I kraft av vår plass i verdikjeden er norsk grøntproduksjon en del av internasjonal handel, gjennom både bruken av internasjonalt sortsmateriale og konkurransen mot importvarer. Hovland påpeker at det er avgjørende at norske poteter, frukt og grønnsaker får konkurrere med importprodukter på like rammevilkår, enten det gjelder tilgang på innsatsfaktorer eller plassen i butikkhyllene.
– Når det gjelder genredigering, er det derfor viktig for konkurransekraften til norske grøntprodukter at norsk regelverk avstemmes med europeisk regelverk. Vi ser med glede at dette også er innstillingen fra flertallet i genteknologiutvalget, sier Hovland.
NOU-rapporten som ble overlevert klima- og miljøminister Espen Barth Eide inneholder et oppdatert kunnskapsgrunnlag, vurderinger av risikoaspekter, etiske dilemma og anbefalinger fra det samlede utvalget og fra flertallet og mindretallet på de temaene der de er delt i sine innspill. Hele rapporten er på over 500 sider totalt.
– I løpet av sommeren skal vi sette oss inn i innholdet i rapporten, slik at vi kan bidra med innspill fra grøntnæringen når rapporten legges ut på høring, avslutter Hovland.
Les også: Genteknologiutvalgets flertall ønsker betydelig oppmykning av genteknologiloven (Teknisk ukeblad)